Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

– Langt igjen til en inkluderende skole

Av: Ivar Kvistum
Publisert 25.02.2015 15:32

Politikerne tar altfor lett på at barn med funksjonsnedsettelser ikke får oppfylt sin lovfestede rett til likeverdig utdanning sammen med sine jevnaldrende, mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

– Norske kommuner bryter loven hver eneste dag når barn med funksjonsnedsettelser nektes den utdanningen de har krav på. Men det får ingen konsekvenser for dem, konstaterer Sunniva Ørstavik.

Hun viser til at retten til likeverdig opplæring er forankret både i opplæringsloven og i diskrimineringslovverket.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kjenner seg godt igjen i bildet som tegnes av forskningen til Jan Tøssebro og kollegene hans ved NTNU Samfunnsforskning.

Etter å ha fulgt over 600 familier med funksjonshemmede barn gjennom hele barnas oppvekst, avdekket forskerne hvordan barn systematisk sluses ut av undervisningsfellesskapet med jevnaldrende, fra barnehage og til videregående skole.

– Tøssebros resultater samsvarer med fortellingene som kommer inn til oss hos ombudet, og med det jeg har hørt fra mennesker jeg selv har snakket med, sier ombud Sunniva Ørstavik.

KLIKK HER FOR Å LESE MER OM JAN TØSSEBROS FORSKNING: – BARN SLUSES UT AV FELLESSKAPET

Det er ikke få henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som handler om at barn og ungdom med funksjonsnedsettelser ikke får den tilretteleggingen de trenger for å kunne gå på sin nærskole og få et likeverdig utdanningstilbud. Nedsatt funksjonsevne generelt utgjør den nest største andelen av saker som registreres hos ombudet. Mange av dem berører de problemstillingene som dokumenteres i den omfattende langtidsstudien fra NTNU Samfunnsforskning.

Langt fra 17. mai-taler til virkeligheten

– Vi vet jo hva det gjør med barna å bli sluset ut fra fellesskapet. Det ene er tapet av utdannelse og kunnskap, som er viktig for alle  og kanskje ekstra viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne når de skal inn i arbeidslivet. Det andre er hva det gjør med identiteten din om du allerede fra barnehagen stemples som annerledes, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ørstavik mener det er et stort gap «mellom virkeligheten og 17. mai-talene» når politikerne snakker om en inkluderende skole. Bare noe så konkret som manglende universell utforming av skolebygninger er alene årsaken til at mange barn og unge hindres i å gå på de skolene hvor de hører til.

– Politikerne snakker i store ord om en skole for alle, men i virkeligheten er det Pisa-resultatene som teller for dem, sier Ørstavik.

PISA-undersøkelsen er en internasjonalt standardisert kartlegging som måler elevenes ferdigheter hovedsakelig i fag som lesing, matematikk og naturfag.

Må ha kontinuerlig trykk

Ombudet gir forsker Jan Tøssebro helt rett i at seirene på inkluderingsfronten forfaller om de ikke holdes ved like. Men hun mener dette gjelder på langt flere områder.

– Dette gjelder alt likestillings- og diskrimineringsarbeid: Om vi ikke holder et kontinuerlig trykk på disse sakene, stopper det opp. Eller vi går tilbake igjen. Dette ser vi gang på gang, sier Ørstavik.

LES OGSÅ: NORGE MÅ INNFRI STRENGE FN-KRAV

Hun kjenner igjen fenomenet som Tøssebro beskrive som «stillheten etterpå», når trykket går ut av reformene og inkluderingen undergraves.

– Dette er et uttrykk for at inkludering i skolen egentlig ikke er viktig nok for myndighetene. Vi har hørt den ene kunnskapsministeren etter den andre snakke om betydningen av en skole for alle, enda vi vet at virkeligheten ikke er slik.

Ørstavik sier Likestillings- og diskrimineringsombudet vil fortsette å kreve av politikerne at de tar problemet på alvor og stiller strengere krav til kommunene som ikke gjør nok får skape en inkluderende skole.

KJENNER SEG IGJEN: Forskningsfunnene fra NTNU Samfunnsforskning stemmer godt med henvendelsene til Likestillings- og diskrimineringsombudet, konstaterer Sunniva Ørstavik. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.