Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Vibeke Marøy Melstrøm.
ET SPENNENDE 2021: Vibeke Marøy Melstrøm er generalsekretær i Uloba og medlem i det regjeringsoppnevnte BPA-utvalget som etter planen leverer sin utredning i juni neste år. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Mot lysere tider?

MENINGER: Kampen for rettighetene fortsetter i uforminsket styrke. Kan 2021 bli et vendepunkt? spør Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i dette innlegget.

Av Vibeke Marøy Melstrøm
Publisert 04.12.2020 10:51

I går, torsdag 3. desember, markerte vi FNs Internasjonale dag for funksjonshemmede.

Det er 28 år siden FNs generalforsamling bestemte seg for å etablere 3. desember hvert år som funksjonshemmedes dag. Dette ble vedtatt som et ledd i arbeidet for å sikre funksjonshemmede menneskerettighetene.

Senere, i 2006 så FN at det ble nødvendig å lage en egen konvensjon for funksjonshemmede, CRPD. 

3. desember er fortsatt nødvendig og viktig at vi markerer. Den er viktig fordi alle mennesker har lik verdi og krav på de samme, grunnleggende rettighetene. Den er viktig fordi alle mennesker har rett til selvbestemmelse og frihet.

Den er viktig fordi funksjonshemmede diskrimineres systematisk, og er i dag verdens største minoritet. Ikke minst er den viktig fordi folk er folk og vi funksjonshemmede er en del av folket.

Dette er et krevende år, krevende på mange måter, for flere. Som samfunn er vi blitt utfordret og satt på prøve. Friheten er innskrenket, folk er fratatt muligheten til å reise fritt. Vi har måttet følge restriksjoner, begrensninger og retningslinjer satt av offentlige myndigheter. Mange går inn i en jul som kommer til å bli husket. Folk opplever uforutsigbarhet og sosial isolasjon. 

Som samfunn har vi levd med pandemiens smitteverntiltak i snart ett år. Året har vært, og julen blir, veldig annerledes for mange, men ikke for alle. Men for veldig mange av oss funksjonshemmede blir ikke endringene så store – dette er hverdagen vi lever i, hver dag gjennom hele livet. 

MENINGER
  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

BPA-ordningen (borgerstyrt personlig assistanse) utfordres stadig på sine grunnprinsipper og kjerneverdier som selvbestemmelse, myndiggjøring, ansvar og det frie valg. Stadig flere kommuner setter disse kjerneverdiene på dagsorden og lager BPA-konsesjoner hvor grunnprinsippene i BPA-ordningen utfordres og settes til side. 

Sist ut er Moss kommune. Jeg har ikke tall på alle artikler som har vært i Moss Avis, kommentarer skrevet av våre medlemmer og svar som er gitt til kommunens politikere. Nå har de bestemt å utsette avgjørelsen om de virkelig skal re-kommunalisere BPA.

Funksjonshemmede og andre i Moss har vist at det å undergrave våre rettigheter, koster politisk.

BPA ordningen ble utviklet som et likestillingsverktøy av funksjonshemmede selv i Independent Living-bevegelsen. Derfor har vi funksjonshemmede både en rett, en plikt og et særlig ansvar for å si ifra, reagere og agere når vårt likestillingsverktøy blir utfordret. BPA må fungere som et likestillingsverktøy i kommunene – der folk bor!

Det er underlig at kommunal selvbestemmelse står i motsetning til at innbyggere skal kunne leve selvstendig å ta ansvar for og i eget liv.

Regjeringen har satt ned et eget BPA-utvalg for å sikre BPA i henhold til intensjonen. I utvalgets mandat er BPA som likestillingsverktøy presisert og vektlagt, det er bra! 

Samtidig stilles det et ubetinget krav om kommunalt ansvar. Må vi enda en gang oppleve at det kommunale selvstyre settes i førersete og at den enkeltes rett til selvbestemmelse, ansvar og likestilling settes i baksetet.

Det er også til ettertanke at vi som er fra målgruppa utgjør under en tredjedel av utvalgsmedlemmene.  Akkurat som alle marginaliserte grupper har kjempet, og kjemper for å ikke bli definert av andre, av makta – ofte majoriteten – må også vi funksjonshemmede få retten til å definere vår egen situasjon.

Vi må også få oppfylt retten til å leve uavhengig og selvstendig, og ta ansvar for egen helse med nødvendig assistanse, på egne premisser – på alle livets arenaer.

Vi må også få oppfylt retten til å leve uavhengig og selvstendig, og ta ansvar for egen helse med nødvendig assistanse, på egne premisser – på alle livets arenaer.

Kanskje en klisje for mange; men dette handler om livet til folk. Alle lovreguleringer, regler, byråkratiske rutiner og krav får direkte konsekvenser for folks liv. 

Denne uken avholdt vi innspillsmøte i BPA-utvalget. 25 organisasjoner og BPA-aktører deltok og fremførte sine svært gode, klare og sterke innspill. Det var godt å oppleve en så tydelig samstemthet og krav om BPA som et likestillingsverktøy. På veien mot det å vinne frem må vi ta med oss alle små seire. De gir også tegn på det som vil komme. 

De som er over 67år – og har hatt BPA tidligere – har nå rett på BPA. Avgrensningen som var valgt var både underlig og diskriminerende. Og nok en gang er politikerne skjøvet litt i riktig retning.

Partiene på Stortinget er i ferd med å våkne opp. Flere av partiene har allerede i sine programutkast tatt med at CRPD skal inn i Menneskerettsloven. BPA er omtalt av de fleste som en viktig likestillingsordning, og vi ser at FrP har i sitt programutkast at BPA skal flyttes til staten som en rettighet.

Vår likestillingskamp eies og drives av oss selv. 

Det ble tydelig på Independent Living festivalen i sommer. Mange av dere husker lederen av Venstre som mente vi unødvendig klaget og aldri ble fornøyd. Og mange husker de mange reaksjonene hun fikk. Jeg skulle like å se en mannlig leder av et politisk parti som nå vil mene at kvinner som deltar i #metoo-kampanjen sutrer. 

Vi har fortsatt en lang vei å gå. Men motet som stadig flere viser i sine reaksjoner på utsagn fra ledere i partier, medlemmer i kommunestyrer og i møtet med forvaltningen viser at vi står sterkere enn tidligere.

Jeg håper og tror at 2021 blir et viktig år i likestillingskampen. Jeg tror at vi selv holder nøkkelen til seier og frihet. Hvis vi står samlet og mobiliserer vår styrke og kraft i felles kamp for felles mål er det ingen som kan splitte oss og si nei til våre krav. For de er ikke urimelige – vi krever kun den samme selvbestemmelsen og de samme mulighetene som andre tar som en selvfølge. 

 Jeg tror at vi selv holder nøkkelen til seier og frihet. Hvis vi står samlet og mobiliserer vår styrke og kraft i felles kamp for felles mål er det ingen som kan splitte oss og si nei til våre krav.

I juni leverer BPA-utvalget sin innstilling. Jeg skal gjøre mitt beste for at vi nå får en lov for BPA som sikrer at ordningen blir et reelt likestillingsverktøy. Men jeg trenger at dere er utålmodige, har høye forventninger og et stort engasjement – som presser oss som sitter i utvalget. Jeg trenger at dere ikke gir dere!

I september er det stortingsvalg. Uansett regjering forventer vi en regjeringserklæring som sier at CRPD-konvensjonen skal inn i Menneskerettsloven. For å lykkes må vi vise at vi er en stor og viktig velgergruppe med rett til deltakelse i utdanning, arbeid og samfunnslivet som alle andre.

Og til høsten vil resultatet av utvalgsarbeidet komme på høring. Da skal vi levere, mobilisere og bli hørt. Jeg forventer at regjeringen prioriterer det som er en svært viktig sak for oss – en svært viktig sak for å skape et bærekraftig, rikt og mangfoldig samfunn og at ny lovgivning for BPA blir behandlet av Stortinget våren 2022

Vi er klare for å skape gjennomslag og skal stå rustet foran et år som vil bli avgjørende i kampen for likestilling. 

Vibeke Marøy Melstrøm
Generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.