Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Og ikke nok med det
Bufdirs konferanse på funksjonshemmedes FN-dag minnet oss på utfordringene ved å tilhøre en annen diskriminert gruppe hvis man er funksjonshemmet i tillegg.
– Mange funksjonshemmede får ikke være med på seksualundervisningen på skolen. Hvordan skal de da lære hvor grensene går?
Spørsmålet fra Henriette Hvarnes Hansen, leder i erfaringsutvalget til Norsk Forbund for Utviklingshemmede var med å sette tonen for 3. desember, da hun holdt innlegg sammen med Safo-leder Janne Skei på Bufdirs konferanse.
Diskriminering på flere grunnlag
Interseksjonalitet var temaet på Bufdirs konferanse, og de mange eksemplene viste tydelig hva det innebærer å tilhøre to diskriminerte grupper samtidig:
– Å stå frem som homofil 32 ganger i løpet av ei uke, fordi det er det antallet ulike sykepleiere som kommer hjem til den funksjonshemmede mannen og ikke skjønner at mannen i sofaen er ektemannen hans.
– Å få høre av kommuneansatte at «her er vi best på funksjonshemming; disse homogreiene er litt slitsomt for oss».
– Å være ekstra utsatt for vold fordi man er same og funksjonshemmet.
Nothing without us
Sif Holst er nestleder i Danske Handicaporganisationer og fortalte om funksjonshemmede kvinner som nektes adgang til mammografi:
– Det blir begrunnet med manglende tilgjengelighet eller at de ikke forstår hva de screenes for.
Hun mener det er viktig med et interseksjonelt perspektiv i handlingsplaner og lovgivningsarbeid.
– Kan du ha like muligheter når du utsettes for multippel diskriminering, spør hun retorisk.
Overfor Handikapnytt beskriver hun hvor viktig det er å se hele mennesket og ikke bare funksjonsnedsettelsen:
– En av de største hindringene er at vi fortsatt ser funksjonshemmede som annerledes. Dermed ser vi ikke at de likestillingsutfordringer kvinner og menn opplever, de opplever også kvinner og menn med nedsatt funksjonsevne.
I sitt foredrag 3. desember snakket hun om at uten de samme karrieremulighetene oppnår man ikke lik lønn, og minnet om viktigheten av å ta plass ved bordet der beslutningene tas – i politikken og i styrerommene.
– Vi må invitere funksjonshemmede med til styrebordet, ved å sørge for transport og universell utforming. Et slagord for funksjonshemmede er «Nothing about us without us», men jeg har begynt å si bare «Nothing without us».
Seminar om hatprat
Konferansen på Nasjonalmuseet var bare starten på en innholdsrik dag for funksjonshemmedes rettigheter, der temaene spente fra hvordan hver enkelt kan ta styring for ikke å bli overkjørt av rammende uttalelser, til det store politiske spørsmålet om hvilken status FNs funksjonshemmedekonvensjon skal ha i Norge.
NHF Oslo samarbeidet med Stopp Hatprat om et seminar som både viste omfanget av hatefulle ytringer mot funksjonshemmede og som minnet oss på alt funksjonshemmede får høre «i beste mening», men som er mikroaggresjon og skaper ubehag som er vanskelig å definere.
Funksjonshemmedes organisasjoner krever at konvensjonen plasseres i menneskerettsloven. Likestillingsminister Lubna Jaffery deltok på flere av arrangementene i forrige uke, men uten å komme med noen nyheter.
SAFO-REPRESENTANTER: Safos leder Janne Skei og Henriette Hvarnes Hansen, leder i erfaringsutvalget til Norsk Forbund for Utviklingshemmede, snakket om rangering av funksjonshemmede og å bli definert inn i «boksen i boksen».
