Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Nå må det være de trygdedes tur
MENINGER: Tør regjeringspartier i velgerkrise å legge seg ut med 1,4 millioner velgere som er prisgitt utfallet av trygdeoppgjøret? Håvard Ravn Ottesen mener det er helt nødvendig at de får et skikkelig løft.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Det er ikke lenge siden enighet mellom partene i arbeidslivet om et historisk lønnsoppgjør. Rett og rimelig i dyrtid. 1. mai, på arbeidernes dag skapte Statsminister Jonas Gahr Støre forventninger til årets trygdeoppgjør som historisk bra.
Å være ufør betyr at en er avhengig av folketrygdens ytelser. Mange av de jeg kjenner, opplever dyrtiden på kroppen. Dette er mennesker som skal kjøpe samme kneipen som arbeidsfolket, som opplever renteøkning og økte kostnader i dagliglivet. Det koster å leve.
Lønnsoppgjøret i år er bra – for de arbeidende. Garantilønna for de uten utdanning eller ansiennitet i kommunene har økt med 8,1 % (KS-tariff) og i Oslo kommune med hele 8,7 % for de lavest lønnede. Det koster å bo i storby. Løftet av de lavest lønnende er vel fortjent.
For de lavest lønnede er det i tillegg slik at lønna øker dess lengre en jobber, fordi en blir mer erfaren og får såkalt ansiennitetstillegg. Det er naturlig og forventet karriereutvikling.
Er en derimot med det lodd i livet om å falle utenfor, som ufør, gjelder ikke spillereglene i arbeidslivet. Det gjelder mange med ulike funksjonsnedsettelser og især personer med utviklingshemming.
Er en derimot med det lodd i livet om å falle utenfor, som ufør, gjelder ikke spillereglene i arbeidslivet. Det gjelder mange med ulike funksjonsnedsettelser og især personer med utviklingshemming. Ved 18-årsdagen tikker uførevedtaket inn i den digitale (og for personen det gjelder utilgjengelige) postkassa.
Også dette er personer som trenger et løft. Disse er prisgitt politikerne.
Nylig proklamerte regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i spissen at det skal være mulig å leve et godt liv basert på trygdeytelser. Første mulighet til å vise at dette ikke er tomme ord, er ved årets trygdeoppgjør. Kan man her forvente et løft tilsvarende eller bedre enn de lavest lønnede i kommunesektoren?
Mye styres av hvordan regjeringen fastsetter folketrygdens grunnbeløp. Det gjøres i trygdeoppgjøret. I år et det kommunevalg, et valg hvor både Arbeiderpartiet og Senterpartiet virkelig opplever regjeringsslitasje.
Ved inngangen av 2023 var det ca. 365.000 uføretrygde her i landet. I tillegg kommer alle alderspensjonistene, som teller over en million. Med nær 1,4 millioner mennesker som direkte kjenner effekten av trygdeoppgjøret på kroppen og i alle fall som sedler i lommeboka, vil det også ha betydning for hvilken stemmeseddel de legger i valgurna til høsten.
Med nær 1,4 millioner mennesker som direkte kjenner effekten av trygdeoppgjøret på kroppen og i alle fall som sedler i lommeboka, vil det også ha betydning for hvilken stemmeseddel de legger i valgurna til høsten.
Spørsmålet er hvor mange av disse regjeringen vil være med på å løfte i år. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har begge tradisjonelt stått sterkt i kommunevalgene. De er faretruende nær med å gå på grunn. I disse dager samles Arbeiderpartiet for å bestemme hvilken vei skuta skal gå videre. I høst er det 4,3 millioner stemmeberettigede. Tør regjeringen legge seg ut med en tredjedel av velgermassen?
Jeg håper ikke det. Valg skal vinnes for politikere, mens for folk flest skal liv leves. Kvaliteten på et samfunn kan vi måle ved hvordan det behandler sine svakeste.
Kan mine venner som er prisgitt folketrygden for å kjøpe kneippbrødet ha en forventning om de får et skikkelig løft i trygdeoppgjøret i år?
Håvard Ravn Ottesen
Styremedlem i Handikappede Barns Foreldreforening
