Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Norske kommuner vil ikke ha mer hjelpemiddel-ansvar
Et overveldende flertall av norske kommuner ønsker å bevare prinsippene i dagens hjelpemiddelformidling slik de er i dag.
Den sittende regjeringen har gjennom hele denne perioden hatt en ambisjon om å gjennomgå hjelpemiddelformidlingen i Norge.
Blant ideene som er på bordet, er å overføre deler av ansvaret for formidlingen fra staten til kommunene.
Men dette ansvaret vil ikke kommunene ha. Det viser en gjennomgang av kommunenes høringssvar til ekspertutvalget som har utredet fremtidens hjelpemiddelpolitikk.
Kommunale trappeheiser?
I februar leverte ekspertutvalget sin rapport til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Flertallet i utvalget anbefaler å ta fastmonterte hjelpemidler i hjemmet – som personløftere og trappeheiser – ut av Folketrygden og hjelpemiddelsentralene, for i stedet å legge ansvaret over til Husbanken og kommunene.
Utvalget går også inn for at kommunene skal ta mer av ansvaret for å formidle såkalte «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler, men flertallet vil fortsatt at finansieringen skal være statlig. Bare et mindretall vil gjøre den kommunal.
Les mer om ekspertutvalgets rapport og se videointervju med utvalgsmedlem Lars Ødegård og statsråd Anniken Hauglie her: PERSONLØFTERE OG TRAPPEHEISER KAN BLI KOMMUNENS ANSVAR
Overveldende støtte
Ekspertutvalgets rapport har vært ute på høring, og det har kommet inn 240 svar. Blant dem er 137 sendt inn fra norske kommuner.
Og svarene viser en overveldende støtte til dagens system, med individuelle rettigheter, statlig finansiering gjennom Folketrygden og formidling gjennom faglig sterke hjelpemiddelsentraler.
Kommunene ønsker simpelthen ikke å overta denne oppgaven.
Kommunene, og de aller fleste andre høringsinstansene, slakter forslagene fra ekspertutvalget som går ut på å ta finansiering og rettigheter til hjelpemidler ut av Folketrygden.
Denne konklusjonen framkommer i en systematisk gjennomgang av alle høringssvarene som seniorrådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund har gjort.
– Kommunene, og de aller fleste andre høringsinstansene, slakter forslagene fra ekspertutvalget som går ut på å ta finansiering og rettigheter til hjelpemidler ut av Folketrygden, sier Henriksen.
Hovedpunktene
Dette er hovedpunktene i kommunenes høringsuttalelser, ifølge Handikapforbundets gjennomgang:
- 128 kommuner avviser utvalgets forslag om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene.
- Kommunene mener at retten til hjelpemidler fortsatt må ligge i folketrygden med statlig finansiering.
- Kommunene støtter utvalgets forslag til forenklinger, bedre IKT-løsninger og økt kompetanse og kapasitet i kommunene.
- Mange kommuner er opptatt av at kommunes økonomi ikke skal avgjøre om du får hjelpemidler og kan leve og bo selvstendig – vil ikke ha forskjellsbehandling ut fra kommunens økonomi.
- Ni kommuner er åpne for at noe av ansvaret kan flyttes til kommunene, men at det må utredes først, blant annet når det gjelder konsekvensene for brukerne av å flytte folketrygdens ansvar for hjelpemidler i bolig over til Husbanken. Kommunene forutsetter at pengene følger med, eventuelt øremerkes.
Sikre rettigheter og rettferdighet
– Jeg tolker dette som et uttrykk for at kommunene i Norge har en genuin forståelse av at hjelpemidler er helt grunnleggende for den enkelte funksjonshemmedes dagligliv. Mange av dem er opptatt av at rettigheter og rettferdighet må sikres. De ønsker ikke at dette skal være avhengig av økonomien i den enkelte kommune, sier Guri Henriksen.
Hun viser også til at mange av kommunene er opptatt av å bevare kompetansen som i dag er samlet i hjelpemiddelsentralene. Det gir høy kvalitet og stordriftsfordeler.
Ga innspill – ble lyttet til
Tidligere i år samarbeidet de tre organisasjonene Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Norsk Ergoterapeutforbund om å lage et notat med argumenter for å bevare hovedtrekkene i dagens hjelpemiddelordning.
Notatet ble bredt distribuert i kommune-Norge, blant annet til ordførere og til medlemmer i kommunale råd for funksjonshemmede.
Henriksen merker seg at mange av kommunene har brukt både argumenter og formuleringer fra dette notatet i sine høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet.
– Er det en fare for at departementet legger mindre vekt på kommunenes høringssvar når de ser at de bygger på de samme formuleringene?
– Nei, i en så viktig sak kan vi stole på at kommunene tar stilling selv. Men det kan tenkes at de har oppfattet vårt notat som et godt og gjennomarbeidet innspill, og at vi av den grunn har fått gjennomslag. Det gir også tyngde at det kom fra både brukerorganisasjoner og en fagorganisasjon, svarer Henriksen.
Hun legger til at flere av kommunene også har skrevet egne betraktninger og argumenter, slik at bildet blir mer nyansert og utfyllende.
Varsler vurdering i statsbudsjettet
Arbeids- og sosialdepartementet har foreløpig ingen kommentarer til høringsuttalelsene som er kommet inn om ekspertutvalgets anbefalinger.
Ifølge departementets pressetjeneste er det kommet inn cirka 270 svar, og det har tatt tid å gå gjennom dem.
Departementet har ikke tatt endelig stilling til hvordan rapporten skal følges opp videre, men man varsler en vurdering i statsbudsjettet som legges fram senere i høst.
