Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

– Politiet klarer ikke forestille seg at noen kan hate funksjonshemmede

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 19.12.2016 11:20

Sosiolog Eivind Digranes ville finne ut hvorfor politiet ikke hadde registrert noen tilfeller av hatkriminalitet begått mot funksjonshemmede.

En 23-årig mann med autisme blir dyttet av sykkelen av fire personer. De sparker og slår ham i ansiktet, hodet, beina og ryggen.

Voldshandlingene pågår i 15 til 20 minutter. Etter at han har kommet løs, blir 23-åringen truet til å møte overgriperne igjen.

Denne gangen er volden enda mer ekstrem. De prøver å brekke armen hans, sparker ham i skrittet og ødelegger mobiltelefonen hans.

De fire ble pågrepet, tiltalt og dømt. I retten, og av påtalemyndigheten, ble det lagt vekt på at 23-åringen ble angrepet fordi han var «sårbar og forsvarsløs».

En ungdomsskoleelev som bruker rullestol, opplever at to gutter tiltvinger seg kontroll over rullestolen hans. Mens de ler dytter de ham utfor en trapp.

Han blir så hardt skadet i fallet at han havner på sykehus. Heller ikke i denne saken mente politi og rettsvesen at handlingen var hatmotivert.

Sosiolog Eivind Digranes beskriver disse to hendelsene i innledningen til masteroppgaven sin.

Særlig vern i loven

Hatkriminalitet er forbrytelser rettet mot en eller flere personer fordi de tilhører en bestemt gruppe som er utsatt for hat og forakt.

I 2013 fikk funksjonshemmede et særlig vern mot hatkriminalitet i straffeloven, på linje med religiøse, etniske og seksuelle minoriteter.

Men til tross for det juridiske vernet var ingen hatforbrytelser mot funksjonshemmede registrert av norsk politi inntil september i år.

LES OGSÅ: TAMARIN BLE SPYTTET PÅ

At det ikke finnes anmeldte tilfeller på noe som er definert som et så alvorlig problem at det er underlagt et særlig vern i lovverket, påkalte interessen til Eivind Digranes.

Han var på leting etter et tema å skrive masteroppgave om ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.

– Fraværet av konkrete, anmeldte saker fikk det til å lyse en lampe hos meg. Vi vet jo at funksjonshemmede er betydelig mer utsatt for trakassering, vold, hets og overgrep enn gjennomsnittet av befolkningen. Jeg ville finne årsaken til at hatkriminalitet mot funksjonshemmede likevel ikke blir registrert av politi og rettsvesen, forklarer Digranes.

LES OGSÅ: HVER TREDJE FUNKSJONSHEMMET HAR OPPLEVD HATEFULLE YTRINGER

Mangler de rette brillene

Hovedkonklusjonen i masteroppgaven hans er at politiet rett og slett ikke klarer å forestille seg at funksjonshemmede kan bli utsatt for hatkriminalitet. Det er ikke en mulighet de tenker på.

– De mangler de rette brillene for å se hatmotivet. Eller de vil ikke se det, sier Digranes.

Årsaken, mener han, er at mange i politiet ikke forstår de samfunnsskapte mekanismene som fører til hat og hatkriminalitet mot funksjonshemmede. De mangler også forståelse for hva hatkriminalitet mot funksjonshemmede er, og hvilke former det tar.

Men problemet ligger ikke bare i politiet, påpeker Digranes.

Når hatkriminalitet mot funksjonshemmede er et ikke-tema i politiet, har det sammenheng med at det også er et ikke-tema i samfunnet generelt.

– Vi har selv skapt et samfunn der mennesker med nedsatt funksjonsevne blir forskjellsbehandlet, ekskludert og stigmatisert. Hatkriminalitet mot funksjonshemmede er flere hundre års samfunnstendens dratt ut i sin ytterste konsekvens, sier Digranes.

Dobbelt standard

Sosiologen mener at hatkriminalitet begått mot funksjonshemmede dreier seg om forakt for det man opplever som svakhet og sårbarhet.

Hatet rettes mot enkeltindivider som blir identifisert med denne gruppa i befolkningen.

Men når politiet arbeider med disse sakene, forsvinner hatmotivet. I stedet blir de karakterisert som andre former for kriminalitet, noen ganger som forbrytelser mot «forsvarsløse personer»

Måten vi tenker om funksjonshemmede i samfunnet, påvirker også hvordan politiet jobber.

Funksjonsnedsettelsen blir dermed ikke lenger en del av motivet, men bare noe som hindrer offeret i å yte motstand.

Årsaken til at de bestemte handlingene rammer en person med nedsatt funksjonsevne, blir forklart med at personen oppfattes som et «lett bytte» på grunn av sin forsvarsløshet.

Når tilsvarende forbrytelser derimot rammer andre utsatte grupper, for eksempel homofile eller mennesker med annen hudfarge, blir hatmotivet mye oftere identifisert og satt ord på, uten at man forledes inn i forklaringer om «sårbarhet».

– Vi har en tendens til å tenke om funksjonshemmede på en annen måte enn vi gjør når det kommer til andre utsatte grupper. Likevel er det nettopp gjerningsmannens opplevelse av offerets annerledeshet og forsvarsløshet som ofte fører til hatkriminalitet. Her er det en dobbelt standard, sier sosiologen.

Store variasjoner

I arbeidet med masteroppgaven har Eivind Digranes intervjuet fagpersoner i både Justisdepartementet og Politidirektoratet. Han har også hatt samtaler med hatkrim-gruppa ved Manglerud politistasjon i Oslo. Underveis har han møtt mye positiv interesse for temaet.

– Mitt inntrykk er at visse kretser innenfor politiet er bevisste på at de ikke gjør nok når det gjelder hatkriminalitet mot funksjonshemmede. De vil gjerne lære mer. Interessen kommer blant annet til uttrykk gjennom oppfordringene om å anmelde slike saker, sier Digranes.

Men politiet har likevel en lang vei å gå, mener han:

– Den største utfordringen ligger ute hos politibetjenter på bakkenivå i hele landet. Det gjelder å øke deres bevissthet slik at de gjenkjenner hatet når de ser det. Her er det veldig store variasjoner i dag.

Statssekretær: Politiet skal få mer kunnskap

Politiet må få mer kunnskap og bevissthet om hatkriminalitet, også mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det mener statssekretær Ove André Vanebo (Frp) i Justisdepartementet.

– Vi har sagt at hatkriminalitet skal prioriteres høyere av politiet, sier statssekretæren.

Vanebo vil ikke avvise hovedkonklusjonen til Eivind Digranes, om at mange politifolk ikke ser hatmotivet får forbrytelser begås mot funksjonshemmede. Men han tror likevel bildet er mer sammensatt.

– Han kan være inne på noe. Men praksisen er nok ulik i forskjellige deler av landet. I Oslo har man fått en egen hatkrim-enhet som kan føre til at bevisstheten er større her enn andre steder, for eksempel.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIDEREUTDANNER POLITIET: – Hatkrim skal prioriteres høyere, sier statssekretær Ove André Vanebo (Frp) i Justisdepartementet. (Foto: Olav Heggø, Fotovosjon)

Regjeringens mål er derfor å øke både kompetanse og bevissthet hos politiet i hele landet. Han viser til flere konkrete tiltak:

– Politidirektoratet lager en egen veileder om hatkrim. Den skal bidra til en mer enhetlig forståelse i alle landets politidistrikter. Vi arbeider også med et eget videreutdanningsopplegg om hatkrim ved Politihøgskolen, sier Vanebo.

I Storbritannia har økt innsats hos politi og påtalemyndighet gitt resultater: FLERE DØMT FOR HATKRIMINALITET

Han mener også at politireformen, med færre distrikter enn i dag, vil gjøre det mulig å bygge fagmiljøer som er bedre i stand til å håndtere slike saker.

Støtte til dem som anmelder

Vanebo tror et generelt høyere bevissthetsnivå også vil være med på å løse utfordringen med at hatkrim mot funksjonshemmede ser ut til å være vanskeligere for politiet å identifisere enn andre diskrimineringsgrunnlag.

– Veilederen vil for eksempel adressere problemet med å skille hatkriminalitet fra vold mot hjelpeløs person. Vi vet at dette kan være en vanskelig grenseoppgang, sier Vanebo.

Statssekretæren peker på at folk i liten grad anmelder hatkriminalitet. En mørketallsundersøkelse viser at andelen bare er 17 prosent av alle som mener å være utsatt for slike hendelser.

– Det er viktig at folk anmelder hendelser de utsettes for. Men det er også viktig at storsamfunnet sørger for nok støtte til dem som anmelder, påpeker statssekretær Ove André Vanebo.

 

Handikapnytt er magasinet du må lese om du er opptatt av funksjonshemmedes rettssikkerhet.

Klikk her for å kjøpe digital tilgang til bladet. Du kan både kjøpe enkeltutgaver, enkeltsider og tegne digitalt abonnement.

Klikk her for å tegne et abonnement på Handikapnytt. Fyll inn informajonen i e-posten. Abonnementet koster 300 kroner for seks utgaver.

Klikk her for å melde deg inn i Norges Handikapforbund. Da mottar du Handikapnytt som et gode inkludert i medlemskontingenten.

 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.