Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Oppfordrer til å anmelde hatkrim
Politiet får stadig flere anmeldelser på hatkriminalitet, men fremdeles er det få som anmelder hatkriminalitet mot funksjonshemmede.
I 2018 mottok politiet 707 anmeldelser med hatmotiv. I 24 av anmeldelsene var hatmotivet nedsatt funksjonsevne.
I 2023 mottok politiet 1322 anmeldelser med hatmotiv, altså 615 flere. Stadig var nedsatt funksjonsevne hatmotivet ved bare 26 av forholdene.
Politioverbetjent Tina Håvelsrud Eklo i Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet kan ikke slå fast om det skyldes at færre anmelder eller at hatkriminalitet mot funksjonshemmede ikke fanges opp i systemet.
– Det er vanskelig, fordi vi har ikke oversikt over forhold som er anmeldt, men som ikke er registrert som hatkriminalitet, sier hun.
Motivet er avgjørende
For at anmeldelsen skal defineres som hatkriminalitet, må enten den fornærmede si at det er hatkriminalitet, eller politiet må definere forholdet slik ut fra det fornærmede forklarer.
– Det er viktig å ta kontakt med politiet hvis man er utsatt for noe kriminelt. Og hvis du er usikker på om det var hatkriminalitet eller ikke, er det viktig å si ifra om det, slik at den som tar imot anmeldelsen, blir bevisst på at dette er en vurdering politiet må gjøre, sier Tina Håvelsrud Eklo.
Hvis du blir utsatt for kriminelle handlinger på grunn av funksjonsnedsettelsen din, kalles det hatkriminalitet. Alle straffbare handlinger kan være hatkriminalitet. Det er motivet bak som er avgjørende. Det trenger ikke være fremsatt en hatefull ytring for at det skal defineres som hatkriminalitet.
Hatkriminalitet rammer dobbelt
I straffeloven leser vi at hatefulle ytringer straffes med bot eller inntil tre års fengsel. Hatefulle ytringer defineres som å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.
– Forskning viser at fornærmede i hatkrimsaker har det vanskeligere psykososialt etter en hendelse, fordi de er utsatt for noe knyttet til deres egen identitet, sier Tina Håvelsrud Eklo.
– Og hatkriminalitet rammer dobbelt, ved at det både rammer den som blir utsatt og alle som identifiserer seg med fornærmede. Slik sprer det frykt i samfunnet.
I Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet jobber Tina Håvelsrud Eklo med å øke kunnskapen internt i politiet om hva hatkriminalitet er. Representanter for alle politidistrikt fikk opplæring i fjor, og de skal spre kunnskapen i sitt politidistrikt og sørge for riktig registrering i politiets systemer, slik at sakene gis riktig prioritet.
– Men kunnskapsdeling tar tid. Det er mange som skal få denne opplæringen, understreker hun.
Samtidig jobber hun og kollegene med å gjøre hatkriminalitet kjent også blant folk flest. Statistikken viser dem at det er nødvendig, ikke minst når det gjelder hatkriminalitet mot funksjonshemmede.
Derfor har de holdt workshop og foredrag for funksjonshemmedes organisasjoner og har en lav terskel for at organisasjonene skal kunne kontakte dem. Politiet har hatt en kampanje om hatkriminalitet på FN-dagen for funksjonshemmedes rettigheter, og de deltar i Stolthetsparaden.
Skal prioritere hatkrimsaker
Politiet har også senket terskelen for å si ifra om hatkriminalitet. Alle kan sende inn tips om hatefulle ytringer på politets nettportal, politiet.no/tips. Politiet vurderer tipsene og kan eventuelt opprette anmeldelse på bakgrunn av tipset. Alle politidistrikter har støttesentre for kriminalitetsutsatte, hvor du kan ringe å få råd for eksempel om du ikke vet om du skal anmelde det du er blitt utsatt for. De tilbyr også psykososial oppfølging og de kan bistå som vitnestøtte ved en eventuell rettssak. Støttesentrene har telefonnummer 800 40 008.
– For å gjøre noe med hatkriminaliteten, er vi avhengige av anmeldelser. Når man anmelder hatkriminalitet, skal saken etterforskes. Så hvis du får beskjed om at saken er henlagt, betyr ikke det at saken ikke er blitt prioritert, og vi kontakter alltid fornærmede for å forklare hvorfor saken blir henlagt. Vi har sett at det er uheldig bare å sende et standardbrev om henleggelse. Det er viktig å få forståelse for innsatsen politiet har gjort med å etterforske saken, sier Tina Håvelsrud Eklo.
– Selv om saken henlegges, får vi i Politiet viktig informasjon om forholdene og kan gjøre forebyggende tiltak. For å få god innsikt i sakene trenger vi flere enn 26 anmeldelser årlig. Vi jobber med å avdekke mørketall, heve kompetansen i politiet, og er avhengig av informasjon fra publikum.
Trenger bedre innsikt
Handikapnytt har spurt Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet hvor stor andel av anmeldte hatkrim-forhold som ender med dom, og hvor vanlig det er at slike saker ender med dom for noe annet enn hatkriminalitet. Det har de ingen tall på.
– Vi har ikke systemer i dag som gjør at vi klarer å svare ut dette uten en manuell gjennomgang av alle saker/dommer, svarer politiadvokat Karianne Worren.
– Hva tenker du om at dette ikke er kartlagt?
– Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet (NKH) skulle gjerne hatt mer innsikt i dette. For å finne svar på slike spørsmål må det en dybdeanalyse til, hvor et stort antall saker og dommer fra hele landet må gjennomgås. Dette er noe vi har fokus på og vil jobbe målrettet med fremover. Vi ønsker at dette vil bli prioritert, også for det vernede grunnlaget nedsatt funksjonsevne.
– Hvor sikre kan vi være på at hat-aspektet i et straffbart forhold får samme oppmerksomhet gjennom hele rettssystemet?
– Vi kan ikke være sikre på at hataspektet i et straffbart forhold får samme oppmerksomhet gjennom hele rettssystemet, men det er et mål vi jobber mot, skriver politiadvokat Karianne Worren i en epost.
