Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Marit Heggelund
Marit Heggelund har vært prosjektleder for oppstart av kommunale råd i fire Oslo-bydeler, og sitter nå selv som representant i et slikt råd. (Foto: Privat)

– Rådsmedlemmer ble «plukket opp fra gata»

DEBATT: Skal kommunale råd for funksjonshemmede fungere, må medlemmene få god opplæring. Og de må ha forankring i en organisasjon, skriver Marit Heggelund i dette innlegget.

Av Handikapnytt
Publisert 09.04.2017 22:07

Jeg leste artikkelen på Handikapnytt.no der en leder for et kommunalt råd for funksjonshemmede sier hun ikke visste hva BPA er.

Dette er deprimerende, men dessverre ikke veldig overraskende.

Klikk her for å lese saken om det kommunale rådet i Sørum som ikke reagerte på en omstridt BPA-konsesjon: – JEG VISSTE IKKE ENGANG HVA PERSONLIG ASSISTANSE VAR

For mange år siden var jeg prosjektleder for et forsøk med oppstart av fire bydelsråd for funksjonshemmede i Oslo, og jeg hadde håpet ting hadde blitt bedre enn den gangen.

I dag er jeg sjøl representant for et bydelsråd i Oslo og her opplever jeg bedring, men det er tydelig store variasjoner fra sted til sted.

Den gangen ble medlemmene gjerne «plukket opp fra gata». Det vil si at bydelen sjøl fant representanter de likte eller mente kunne gjøre en god jobb. Eller organisasjonene utpekte representanter som takk for lang og tro tjeneste i handikappolitikken.

I et av rådene var faktisk en av representantene så gammel og sliten at han sovnet under møtene.

Savner organisasjonskontakt

Ting er blitt bedre. I alle fall i det rådet jeg sitter. Representantene er alle utpekt av en organisasjon og har lang erfaring og mye kunnskap. Administrasjonssjefen stiller på hvert møte og jeg føler at administrasjonen tar rådet på alvor selv om sekretæren burde hatt bedre opplæring.

Personlig savner jeg kontakt med den organisasjonen jeg representerer. Dette er selvfølgelig også mitt ansvar og jeg har muntlig formidla at jeg savner kontakt. Men jeg har aldri blitt innkalt til samtale eller fått innspill til saker å ta opp.

Personlig savner jeg kontakt med den organisasjonen jeg representerer. (…) Jeg har aldri blitt innkalt til samtale eller fått innspill til saker å ta opp.

To ganger per år er det fellesmøter for alle bydelsrådene pluss det sentrale rådet. Her kan man ta opp felles problemer og det er bra.

Slik kan rådsarbeidet lykkes

Hovedkonklusjoner fra prosjektet den gang var:

Felles opplæring av ALLE rådsmedlemmene er en forutsetning for å lykkes. Bydelsoppbygging, saksbehandling og brukermedvirkning må være del av slik opplæring.

Videre må alle brukerrepresentantene være oppnevnt av en organisasjon og ha sin forankring her. Rådene bør ha vedtaksmyndighet og ikke bare kommentere rapporter.

Saken hvor lederen av rådet ikke visste hva BPA er, viser mangel på opplæring både fra administrasjonen og organisasjonen. Kanskje på tide med en evaluering av rådene på landsbasis?

Rådene har en viktig oppgave med å sørge for at funksjonshemmedes rettigheter blir ivaretatt, men det krever at rådene har gode arbeidsvilkår og at alle parter har den kunnskapen som trengs.

Marit Heggelund


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.