Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Rullestolen gjorde meg til forfatter
Etter mye suksess hadde krimforfatter Jan-Erik Fjell skrivesperre. Ideen som fikk ham videre, kom i morfinrus mens han trodde han skulle dø. Nå er han ute med det han selv mener er hans beste bok.
(NTB-Veronica Karlsen:) Tre år har gått siden bok nummer fem i serien om Anton Brekke. Etter skrivesperre og sykdom har Fjell funnet skriveformen igjen, og levert «Gjemsel».
Han kan se tilbake på 500.000 solgte bøker, fordelt på 14 land. Krimdebuten slapp han allerede som 28-åring, og boka «Tysteren» (2010) førte til Bokhandlerpris og høye salgstall.
Nå kommer bok nummer seks om Brekke. At det har tatt tre år, skyldes blant annet skrivesperre.
Trodde han skulle dø
Til NTB sier Fjell at det må være god tenning bak en idé for at en bok skal bli noe av.
– For meg er det helt umulig å «skrive for å skrive». Jeg må like ideen så godt at jeg ikke tenker på annet. Enkelt og greit: Jeg må elske ideen. Etter «Lykkejegeren» i 2016 følte jeg meg ganske skrapet. Det var en murstein av en fortelling, og til da min mest vellykkede. Jeg visste det ville bli tungt å begynne på noe nytt.
Han kan også fortelle om en dramatisk sykehusinnleggelse etter at han pådro seg en kraftig infeksjon.
– Jeg var sikker på at jeg var dødssjuk – det var jeg ikke. Men akkurat der og da, etter at fastlegen hadde sendt meg videre til sykehus, så var jeg sikker på at det var kroken på døren.
Jeg var sikker på at jeg var dødssjuk – det var jeg ikke. Men akkurat der og da, etter at fastlegen hadde sendt meg videre til sykehus, så var jeg sikker på at det var kroken på døren.
Heldigvis var det ikke hans tur, og da han fikk morfin på sykehuset skjedde det noe avgjørende: Han fikk en ny krimroman-idé.
– Morfinen kom intravenøst mens jeg lå og stirret ut i mørket. Og så kom ideen. Like rå og enkelt servert som den gjorde på «Lykkejegeren». På sekunder visste jeg at jeg endelig hadde den. Jeg elsket ideen.
En vakker kvalitet
Jan-Erik Fjell har mye livserfaring å øse av når han skriver.
– Rullestolen har gjort at jeg er blitt sterkere og tøffere andre steder enn i beina. Med rødt hår og rullestol kunne jeg lett ha blitt et offer i de harde 90-årene på Gressvik torv. Det ville nesten vært en selvfølge om jeg ble en diger blink og hakkekylling, men det skjedde aldri. Antakelig fordi jeg lett fyrte av mitt eget verbale artilleri.
Forfatteren er sikker på at livserfaringen hans har vært med på å skape karakteren Anton Brekke.
– Men rullestolen har nok spilt liten rolle med tanke på handlingen i bøkene mine. Derimot tror jeg at hvis det ikke var for rullestolen, så hadde jeg nok drevet med andre ting som i dag er umulig, og aldri tatt valget om å begynne å skrive.
På spørsmål om han ser noen fellestrekk i det han skriver, svarer Fjell:
– Jeg er opptatt av lojalitet. Det er rett og slett en vakker og viktig kvalitet som nok er blitt den røde tråden i mitt forfatterskap.
INTENST: – I de mest intense skriveperiodene må jeg være helt i fred. Da åpner jeg ikke døren om det ringer på, jeg tenker bare bok, bok, bok uansett hvor jeg er, sier Jan-Erik Fjell. Han kommer nå med bok nummer seks om Anton Brekke, «Gjemsel». (Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)
Guttestreker
Jan-Erik Fjell tilbringer alltid mye tid med en historie før han skriver den ut, der han bygger scener, karakterer og pønsker ut overraskende vendinger.
– Selv om man jo selvfølgelig gjerne skulle vært aktuell med ny tittel hvert år, så setter jeg kvaliteten på det man leverer fra seg øverst, nederst og i midten. Over hele linja. Noen ganger tar det et år mellom hver bok, andre ganger to, eller tre – som nå. Men skrivelysten er virkelig tilbake nå, jeg er faktisk godt i gang med neste bok, avslører Fjell.
Som har en god venn blant landets krimforfattere: Jørn Lier Horst. De har ganske ulik bakgrunn. Der Fjell kan vise til en ungdomstid med pokerspill og smuglersprit, er Jørn Lier Horst tidligere politimann.
Det ble noen guttestreker her, noen hundre liter smuglersprit der …
– Haha! Nå virker det som om jeg er tidligere yrkeskriminell, ler Fjell – og legger til:
– Det ble noen guttestreker her, noen hundre liter smuglersprit der … Jeg hadde naturligvis aldri – aldri – gjort det igjen, men jeg kan ikke angre, for det er summen av dårlige valg jeg tok fra jeg var tenåring til starten av 20-årene som gjorde at jeg åpnet Word og begynte å skrive.
– Men jo. Tilbake til vennskapet med Jørn. Han påsto i et VG-intervju for noen år siden at han ikke hadde noen nære venner, men da sendte jeg ham en tekstmelding, og sa: «Kutt ut, Jørn. Du har meg.»
I dag er Horst den første Fjell ringer om han trenger råd og tips. Og krimkjennere vet at de to også har hatt sin skjerv med interne spøker i bøkene sine.
(©NTB)
