Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Paraidrettssenteret satser på flere hundre nye parautøvere
Kroppsøvingslærere, ergoterapeuter og potensielle utøvere – 1100 av dem har fått prøve seg på Paraidrettssenteret de første ti månedene. – En eventyrlig start, sier prosjektleder Per-Einar Johannessen.
Så langt har over 300 mulige nye utøvere fått prøve seg i paraidretten for første gang. Det nye senteret har lokaler og utstyr til å prøve ut rundt 20 idretter.
– I tillegg kommer alt som skjer andre steder, sier Per-Einar Johannessen.
Han er ansvarlig for Norges første paraidrettssenter, som åpnet i Trondheim i februar 2022. Ranheim Idrettslag eier hallen til 140 millioner kroner.
Les også: Her kommer Norges første paraidrettssenter
Fagfolk
– Vi har hatt 1100 besøkende. De som ikke er potensielle parautøvere, er fagpersoner, studenter og offentlig ansatte som jobber med målgruppen. De kan være viktige for å få spredt informasjon om mulighetene i idretten til enda flere unge og voksne med funksjonsnedsettelse, ifølge Johannessen.
På paraidrettssenteret kan de lære i praksis hvilke idretter som finnes og hva slags
BYGNINGEN: Her holder Paraidrettssenteret til. (Foto: Per-Einar Johannessen)
fysiske forutsetninger og utstyr som skal til.
Bygge nettverk
Personvernbestemmelsene gjør at det kan være vanskelig å nå ut med informasjon til dem som senteret helst vil ha tak i.
– Derfor må vi være flinke til å bygge nettverk og sørge for at personer som jobber med målgruppen har kunnskap om mulighetene og kan ta den videre. På den måten når vi ut til flere, og det tror jeg helt sikkert vil bidra til økt rekruttering til idretten, sier Johannessen.
Oppdager mulighetene
PRØVER: Casper André Rønning viser ergoterapistudent Christine Thrana hvordan hun spiller goalball. (Foto: Georg Mathisen)
– Dette er veldig nyttig. Vi blir kjent med mulighetene, sier Tine Fredriksen.
Hun studerer ergoterapi på tredje året. Sammen med Vilde Hinseth og Christine Thrana har hun kommet til senteret på eget initiativ for å få se og prøve forskjellige tilbud. De som har begynt på studiet senere, får lagt inn besøket som en planlagt del av tilbudet.
Et breddetilbud
BLINK: Paraidrettssenteret har skutt blink, mener prosjektlederen. Det prøver Kenneth Aas også å gjøre. (Foto: Georg Mathisen)
Per-Einar Johannessen forteller hvordan senteret er et breddesenter.
– Vi samarbeider med Olympiatoppen der det er naturlig, men dette skal være et breddetilbud med lav terskel, sier han mens Casper André Rønning spiller goalball med ergoterapistudentene. Rønning er en av dem som holder til mest på Olympiatoppen: Han klatrer på landslaget, men trekker frem den paralympiske idretten goalball som et godt tilbud for andre synshemmede.
BOCCIA: Ranheim har en av Norges ytterst få ferdig oppmerkede bocciabaner. (Foto: Georg Mathisen)
Prøver flere idretter
– Her kan besøkende få komme med lave skuldre og bare teste ut ulike idretter opptil
flere ganger før de kanskje finner noe som de vil starte med i et idrettslag. Mange vil gjerne bli litt trygge på en idrett før de våger å gå på sin første trening, sier Johannessen.
– Her på senteret møtes personer med og uten funksjonsnedsettelser på en helt naturlig
måte. Vi er et senter for hele Trøndelag, ikke bare for Trondheim, understreker Per-Einar Johannessen. Han og kollegene reiser rundt over hele fylket for å fortelle og demonstrere. De fleste idrettene trener og konkurrerer på helt andre steder, men det er viktig å ha kompetansen samlet.
El-innebandy
STOLER: Per-Einar Johannessen lar idrettsrådgiver Adrian Lindgren i Norges Blindeforbund få teste el-innebandy. Paraidrettssenteret har et bredt utvalg av stoler slik at flere kan få prøve nye idretter. (Foto: Georg Mathisen)
Det er rullestolbasket og rullestolrugby som har vanlige treninger og kamper i Ranheim Aktivitetshall.
– I tillegg til el-innebandy. El-innebandyen har virkelig sett stor effekt av paraidrettssenteret, men det drypper på andre idretter også, sier Johannessen.
– Nå har vi to splitter nye el-innebandystoler. En slik stol koster 140.000 kroner, forteller han.
På paraidrettssenteret går det an å prøve i praksis før det blir aktuelt å skaffe sin egen stol gjennom det offentlige. Johannessen roser særforbundene for å ha stilt opp med utstyr og kompetanse. Senteret har også lagerplass for aktive utøvere som har sine egne spesialrullestoler.
Tror på flere
UNIVERSELT: Det mangler ikke på ledelinjer på Paraidrettssenteret, og til og med dommergarderobene er tilpasset rullestolbrukere. (Foto: Georg Mathisen)
– Dette er en pilot i norsk idrett. Vi vet at flere tenker i disse banene, og jeg tror det kommer til å komme flere lignende sentre i løpet av noen år, sier han.
Dette er en pilot i norsk idrett.
Ifølge Johannessen er det superviktig å få til kompetanseheving på paraidrett i idrettslagene.
– Hvis vi ikke har idrettslag som er i stand til å ta imot utøverne, så er vi like langt. Spesielt lagidrettene er sårbare. De trenger en del utøvere, og dem trenger vi å styrke ekstra. Og så skulle vi gjerne ha fått opp nye tilbud innen for eksempel langrenn og alpint, kjelkehockey, boccia og sykling.
Mål: 750 aktive
I 2023 prioriterer senteret å styrke samarbeidet med interesseorganisasjonene for å nå ut til enda flere mulige utøvere.
– Målet vårt er å få 750 nye personer med funksjonsnedsettelse med i idretten i løpet av
VERKSTED: Senteret har god plass til å vedlikeholde og reparere utstyr. (Foto: Georg Mathisen)
de tre første årene etter senteret åpnet. Men det er veldig tidkrevende arbeid å finne riktig aktivitet til hver enkelt og sørge for at det faktisk fungerer i idrettslaget, sier han.
Prosjektlederen mener at det er de langsiktige effektene som er viktigst:
– Vi jobber tett mot yrkesgrupper og studenter som skal arbeide med funksjonshemmede, slik at vi når ut til langt flere. Det vil bidra til at enda flere får øynene opp for mulighetene og vil besøke senteret, sier Per-Einar Johannessen.
NÆRT: Paraidrettssenteret har administrasjonen sin så nært aktivitetene som mulig. I parkeringskjelleren er det 75 plasser som er tilrettelagt slik at det går an å komme tørrskodd opp i garderobene og hallen. (Foto: Georg Mathisen)
