Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Atle Larsen
MANGE HENVENDELSER: Juridisk rådgiver Atle Larsen på Rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) forteller om mange henvendelser fra funksjonshindrede i ulike borettslag. (Foto: FFO/Lars Opstad)

Savner tydeligere vern i borettslag

Funksjonshindrede beboere har et diskrimineringsvern, men Atle Larsen i FFO mener dette godt kan gjøres tydeligere og bedre kjent.

Helge Olav Haneseth Ramstad
Publisert 17.09.2026 10:26

VG og NRK skrev i sommer om Mikkel Øyen, som fikk melding fra styret i sitt borettslag om at han ikke lenger fikk kjøre HC-scooteren sin opp til leiligheten. Saken førte blant annet til at Rødts stortingsrepresentant Hanne Stenvaag spurte kommunalministeren om lovens vern av funksjonshindrede er godt nok.

LES OGSÅ: «Aldri følt meg så diskriminert» (ekstern lenke, åpnes i ny fane).

Kommunalminister Bjørnar Skjæran svarer ikke konkret på om vernet er godt nok. Han gjør i stedet rede for at borettslag og sameier kan vedta begrensninger i bruk av fellesarealet, men at begrensningene må være saklig begrunnet og i tråd med lovverket.

Får mange henvendelser

Juridisk rådgiver Atle Larsen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) opplyser til Handikapnytt at både borettslagsloven og likestillings- og diskrimineringsloven regulerer slike situasjoner.

– Men dessverre er både kunnskapen og praktiseringen av disse lovene ganske mangelfull. Mange styrer forstår ikke hva som pålegges borettslaget, og vi får mange henvendelser hit til Rettighetssenteret, sier han.

Paragraf 5.11 i borettslagsloven handler om bruk av bolig og eiendom, og det står blant annet: «Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.»

– I lovkommentarene står det som et krav at tiltaket er nødvendig, men det trenger ikke være tvingende nødvendig. Det er altså ikke et krav at du ikke kan bo i boligen uten å gjennomføre tiltaket, bare at tiltaket gir en markant lettelse for deg.

Skader på heis og vegger

Tilbake til Setra borettslag, der styret ifølge VG sier at de ikke forbyr noen å kjøre manuell eller elektrisk rullestol inn i leiligheten. De presiserer til VG at saken gjelder Mikkel Øyens scooter, som de mener er til utendørs bruk. Styret hevder at «Skader i heisene og veggene på grunn av påkjøringer har medført store reparasjonskostnader for borettslaget». Mikkel Øyen nekter for at det er han som har forårsaket skadene, og i formuleringen i VG står det heller ikke at det er hans påkjøringer som har medført skader.

Faksimile fra VG med tittelen "Aldri følt meg så diskriminert" og bilde av Mikkel Øien
HAR KLAGET: Saken fra Mikkel Øyens borettslag fikk stor oppmerksomhet i sommer, og nå har han klaget til Diskrimineringsnemnda. (Faksimile: VG 31. juli 2026)

Mikkel Øyen viser Handikapnytt bilde av et oppslag der borettslagsstyret blant annet skriver:

Vi minner også om at elektriske HC-scootere, som er utendørs hjelpemidler, ikke skal kjøres inn i inngangspartier, heiser eller felles korridorer.

Tiltak og konsekvenser

Ettersom tidligere varsler ikke har ført til nødvendig endring, vil styret nå iverksette følgende tiltak:

Gjenstander som fortsatt befinner seg i korridorer eller fellesarealer, vil bli fjernet.

Elektriske HC-scootere vil bli plassert på eierens garasjeplass.

Øvrig utstyr vil bli oppbevart på et avlåst rom.

Eventuelle skader som oppstår under fjerning av gjenstandene, er eiers ansvar.

Og dessuten:

Utstyr som ikke hentes innen én måned etter fjerning, vil bli returnert til Hjelpemiddelsentralen.

Diskrimineringsnemnda

Mikkel Øyen har nå klaget borettslaget inn for diskrimineringsnemnda. Å få behandlet klagen sin der er generelt en tidkrevende prosess, som du kan lese mer om på de neste sidene.

Men seniorrådgiver Eli Knøsen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) stiller seg uforstående til reglene Setra borettslag har laget om hjelpemidler for funksjonshindrede beboere. Og fra Nav får vi vite at deres hjelpemidler som hovedregel er utlånt til en navngitt bruker.

– Retur skjer normalt når behovet opphører, eller etter dialog med bruker og eventuelt kommunen, sier avdelingsdirektør Lars Åge Sjølie-Rambek ved Nav hjelpemiddelsentral Oslo.

Handikapnytt har forsøkt å få kommentarer fra styreleder i Setra borettslag, men har ikke lykkes.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.