Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Møterom med en rekke personer, også fotografer. Lars Ødegård og Anniken Hauglie samtaler.
EKSPERTISE: Lars Ødegård var brukersidens representant i ekspertutvalget som utredet hjelpemiddelpolitikken for regjeringen. Her er han i diskusjon med statsråd Anniken Hauglie under overrekkelsen av utvalgets rapport. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Skremmende og tendensiøst fra Nav

MENINGER: Nav gir en tendensiøs fremstilling av hjelpemiddelbrukere og fokuserer på en helt feil problemstilling, skriver Lars Ødegård.

Av Ivar Kvistum
Publisert 19.06.2017 17:57

Les nyhetssak om dette innlegget der også Nav tilbakeviser kritikken: – NAV SPRER MYTER OM KRAVSTORE BRUKERE

«Vi merker oss at ekspertutvalget mener sortimentbredden på hjelpemidler er god. De reiser spørsmål om det bør være lettere å få ikke-førsterangerte produkter.

 Vi er kjent med at en del brukere ønsker å kunne bestemme hvilket hjelpemiddel skal ha selv, uavhengig av hva som er førsterangert. Spesielt ser vi dette ved nye rammeavtaler som har endret rangering. Mange vil naturlig nok ha en ny versjon av den rullestolen de har vært fornøyd med.

Leverandørene er på sin side opptatt av at vi følger rangeringsordninger, slik at førsterangert produkt blir foretrukket og at det er faglig grunnlag for å foretrekke lavere rangerte produkter.

Rangeringen følger av forpliktelsen i anskaffelsesregelverket om å sikre økonomisk mest fordelaktige tilbud basert på bl.a. kvalitet, pris, estetiske og funksjonsmessige egenskaper og miljøegenskaper. Vi vil vurdere hvorledes vi innenfor den rammen bedre kan utnytte handlingsrommet langs de linjer ekspertutvalget trekker opp.»

Ovennevnte er et sitat fra NAV sin høringsuttalelse til Hjelpemiddelutvalgets rapport. NAV og andres høringsuttalelser er å finne på Arbeids- og sosialdepartementets hjemmesider.

Når jeg velger å ta frem dette sitatet fra NAV sin høringsuttalelse så er det av følgende to grunner:

1) Det viser en fullstendig mangel på innsikt og forståelse for hva problemstillingen med produktrangeringen representerer, og 2) det viser at innkjøpsprosedyrer gis forrang fremfor formålet med hjelpemiddelformidlingen.

NAV sier at «vi er kjent med at en del brukere ønsker å kunne bestemme hvilket hjelpemiddel de skal ha selv».

Det er ikke bare en tendensiøs påstand, den er dessuten både irrelevant og en fokusering på feil problemstilling.

Påstanden er tendensiøs fordi NAV vet at reglene for å få hjelpemidler ikke åpner for at brukerne kan velge sine hjelpemidler basert på personlige ønsker og preferanser. Dessuten er det ingen som har krevd at reglene skal endres i den retningen heller!

Reglene for å få et hjelpemiddel på utlån via NAV hjelpemiddelformidling er strenge. For det første skal hjelpemidlet være nødvendig etter en helsefaglig, formidlingsfaglig og trygdefaglig vurdering, og behovet må være permanent (langvarig). Reglene sier også at behovet alene er ikke avgjørende, i tillegg må hjelpemidlet også være hensiktsmessig for at man skal kunne få det på utlån.

Som om det ikke var nok, så sier også reglene at av de hjelpemidler som det foreligger et faglig vurdert behov for, og som både er nødvendig og hensiktsmessig, skal det billigste hjelpemidlet som hovedregel velges.

Når det gjelder den faglige vurdering av om brukeren har et behov for hjelpemidlet, er det en grundig prosess. Det er ofte tre eller flere faglige vurderinger som ligger i bunnen før man får et hjelpemiddel. Først en helsefaglig (medisinsk) begrunnelse i form av en legeattest e.a., dernest en formidlingsfaglig vurdering gjort av en kommunal ergo- eller fysioterapeut, noen ganger supplert med tilsvarende faglig overprøving/veiledning fra Hjelpemiddelsentralene, og til slutt en trygdefaglig vurdering før man eventuelt får hjelpemidlet man har behov for.

Sett i lys av denne faglige behandlingskjeden er det tendensiøst av NAV å avfeie problemet med produktrangering ved å late som om dette er et spørsmål om brukernes ønsker om å få bestemte produkter.

Problemet med produktrangeringen er ikke at brukerønsker settes til side, men at faglige vurderinger settes til side.

Produktrangeringen fungerer slik at anbudsvinnere får en preferanse på sine produkter. Regelen blir da at man har hjelpemidler, f.eks. rullestoler, i en prioritert rekkefølge, hvor førsterangerte skal foretrekkes/velges, eventuelt det som er rangert som nr. 2, nr. 3 osv.

Dermed står man i en situasjon hvor det hjelpemidlet som blir anbefalt etter en faglig vurdering av terapeuter, må vike til fordel for det hjelpemidlet som har vunnet anbudet.

For å komme ut av denne situasjonen er det den faglig beste løsningen man må bruke ekstra med tid, ressurser og argumentere for, eller som man i verste fall må søke dispensasjon for, dersom beste løsning omfatter produkter utenfor det anbudsvinnende sortimentet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Portrett av Lars Ødegård.

SPESIALRÅDGIVER: Lars Ødegård har representert brukersiden i hjelpemiddelutvalget. Han er spesialrådgiver i Handikapforbundet, og har tidligere vært både forbundsleder og generalsekretær. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

All fornuft tilsier at det skulle være de hjelpemidlene som på et faglig grunnlag var vurdert som beste løsning som også fikk preferanse. Slik er det altså ikke. Dessuten er tilgangen til andre produkter enn de rangerte, og til dispensasjonsordningen, en av NAV sine best bevarte hemmeligheter. Kunnskapen om mulighetene for at beste faglig vurderte løsning kan velges, i stedet for anbudsvinnende produkt, er knapt kjent av terapeuter eller brukere.

Slik NAV velger å formulere seg i det sitatet jeg viser til øverst i dette innlegget, er det åpenbart at i valget mellom de reglene folketrygden oppstiller som formål og vilkår for formidling av hjelpemidler, og de krav EØS reglene fastsetter for offentlige innkjøp, så velger de som har forvaltningsansvaret for hjelpemiddelformidlingen, NAV, å fokusere på leverandørenes interesser fremfor terapeutenes faglige vurderinger, brukerorganisasjonenes erfaringstilbakemeldinger og Hjelpemiddelutvalgets enstemmige råd og anbefaling om å finne bedre metoder for å sikre at det er de faglig beste løsninger som blir valgt. Det er ikke bare fortvilende. Det er skremmende.

Et lite, men viktig sluttpoeng. Som Hjelpemiddelutvalget understreker i sine anbefalinger på dette punktet, er det viktig «å belyse at brukerens individuelle behov for riktig hjelpemiddel skal vektlegges i formidlingsprosessen.» Det er fordi det er en faglig god standard å lytte mer til individuelle brukererfaringer i forhold til valg av bestemte hjelpemidler! Når hjelpemidlene både er kroppsnære og 100% nødvendige for å opprettholde en tapt funksjon, skal ikke NAV kimse av at de som bruker hjelpemidlet både har gode og velbegrunnede ønsker i forhold til opplevd sikkerhet, komfort og estetikk som burde være tungtveiende argumenter ved valg av riktig løsning for den enkelte. Vi som er 100% avhengige av våre hjelpemidler driver en intens jakt på de små marginene som gjør at hjelpemidlet skal kunne fungere optimalt. Da skal man ikke avfeie brukererfaringene som om det var ren luksus å gi større innflytelse på hvilket hjelpemiddel som passer best til den enkelte bruker.

Lars Ødegård

Lars Ødegård er spesialrådgiver i Norges Handikapforbund, og var brukersidens representant i det regjeringsoppnevnte  ekspertutvalget som utredet fremtidens hjelpemiddelpolitikk.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.