Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Slår alarm om småhjelpemidler
Trenger du en spesialskje til 450 kroner for å spise, må du betale den selv. Nå slår brukerorganisasjonene alarm.
I et brev til statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet advarer Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om at mange funksjonshemmede får en betydelig økonomisk belastning ved at småhjelpemidler ikke lenger dekkes av Folketrygden og dermed er ute av hjelpemiddelsentralenes sortiment.
Hver enkelt må nå kjøpe slikt utstyr selv.
LES OGSÅ: MÅ KJØPE SINE EGNE HJELPEMIDLER
– Funksjonshemmede betaler nå mer enn befolkningen generelt for spesielt utstyr som er nødvendig for å utføre daglige gjøremål, heter det i brevet fra de to organisasjonene.
Bedt om å dokumentere
Brevet til Arbeidsdepartementet er signert generalsekretær Liv Arum i FFO og forbundsleder Arne Lein i NHF.
Bakgrunnen for brevet er et møte som organisasjonene hadde med statssekretær Bjelland 19. august i år. Der uttrykt FFO og NHF bekymring for følgene av at småhjelpemidler ikke lenger formidles.
Departementet ba organisasjonene komme tilbake med dokumentasjon på de økonomiske belastningene for den enkelte, i tillegg til at hjelpemidlene er blitt vanskeligere å få tak i.
Mindre selvhjulpen
I brevet viser organisasjonene til flere konkrete eksempler:
Folk får ikke lenger dekket spesialbestikk som koster 300–400 kroner per del.
En ung student som bruker elektrisk rullestol, trenger en gripetang for å kunne kle på seg selv. Hun kan ikke bruke det billige standardproduktet fra «Enklere liv», men må ha en spesiell variant til 550 kroner levert av et hjelpemiddelfirma. Kvinnen sliter ut to slike gripetenger i året. Kostanden er altså 1100 kroner, noe som merkes på en students økonomi.
I brevet viser NHF og FFO til konkrete vitnesbyrd fra mennesker som ikke lenger har råd til spisehjelpemidler når de gamle går i stykker. Dermed må de ha mer hjelp av assistentene sine.
De viser til at rehabilitering lider under av at småhjelpemidlene ikke lenger er tilgjengelige som en «pakke» med en gang.
Organisasjonene mener dessuten det er grunn til å tro at det blir flere fallulykker og skader når slike ting som håndtak, sklisikring og spesiallamper ikke lenger formidles som hjelpemidler.
Fortsatt uklart
At småhjelpemidler ble tatt ut av sortimentet fra og med i fjor, ble begrunnet med at man ville «rydde opp» i hva som er hjelpemidler og hva som er vanlige produkter i ordinær handel. Men organisasjonene peker på at denne grensen er alt annet enn klar, langt mindre klargjort av myndighetene.
– Det er fortsatt uklart hva som kjennetegner et hjelpemiddel i forhold til universelt utformede produkter, heter det i brevet fra Liv Arum og Arne Lein.
De to krever at småhjelpemidler igjen blir dekket av Folketrygden og tas inn igjen i hjelpemiddelsentralenes utvalg.
