Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Slik er tilgjengeligheten under VM
Ski-VM i Trondheim vil dele sine erfaringer om tilgjengelighet med andre arrangører.
Terje Roel og Steinar Andreassen Jensen ser semifinalene i paralangrennssprint. De gleder seg til å se Vilde Nilsen i klassen for stående kvinner. Hele løypetraseen til de sittende klassene er inne på skistadion, mens stående og utøverne med synsnedsettelser går over Coop-haugen og kan sees både i fiskebein og utforkjøring.
– Tilretteleggingen her har vært god, med egen transport fra HC-parkeringen og en bra plattform, sier Steinar Andreassen Jensen.
Terje Roel er enig.
– Men reklameplakatene kommer i veien.
Skjulte spenningsøyeblikk
De tilrettelagte publikumsplassene er plassert nederst i den vanlige tribunen, i full bredde, ved den siste svingen skiløperne går før oppløpssiden. Flere har falt og tapt verdifull tid i den svingen. Det får tilskuerne på de tilrettelagte plassene bare se på storskjerm, fordi reklameplakatene sperrer utsikten.
Dette er også blant de største minusene på lista til Norges Handikapforbunds politiske rådgiver Kristian Lian og NHFU-styremedlem Daniela Gutierrez Rodriguez, som har en VM-dag med tilgjengelighetssjekk.
Et annet minus er de såkalte kabelgatene, plasthumper som beskytter strømkabler der folk går eller kjører, men som hindrer ferdselen.
NHF har nevnt dette i møter med Ski-VM i Trondheim.
– Samarbeidet med arrangørene har vært veldig godt. Vi har vært med i en referansegruppe sammen med blant andre paraidretten, FFO og hørselshemmede og vært med å lage en tilgjengelighetsveileder.
Sansetilrettelegging
Paralangrennsløperne er ferdige med semifinalen. Kristian Lian og Daniela Gutierrez Rodriguez beveger seg ned rampen fra tribunen, gjennom sørpa som alle gjerne ville vært foruten, og opp rampen til kafételtet hvor det er tørt og varmt, mat og kaffe.
Dit kommer også Steinar Haugen, prosjektleder kultur og tilgjengelighet i Ski-VM i Trondheim.
– Nå blir du veldig bevegelsesbasert, svarer han når Handikapnytt konfronterer ham med kabelgatene.
Han minner om bredden av tilskuergrupper som han jobber for å gi en best mulig VM-opplevelse.
– Vi har sagt at vi ikke bare skal komme oss til arenaen, men også ha en positiv opplevelse på arenaen, og vi har lagt vekt på sansetilrettelegging.
DÅRLIG FREMKOMMELIGHET: Sørpeføret var uunngåelig og rammet alle. Kabelgater skaper ekstra hindringer for rullestolbrukere som Daniela Guiterrez Rodriguez.
Skrivetolking rett på mobilen
På nettsiden til Ski-VM kan vi lese at Ski-VM i Trondheim er det første idrettsarrangementet som har fått Tilgjengelighetsmerket. Steinar Haugen ramser opp mange av tilgjengelighetstiltakene:
- 450 av de 2500 frivillige på VM har vært på kurs i tilgjengelighet.
- En 80 meter bred og 2,5 meter dyp HC-tribune på langrennsarenaen.
- 80 tolker i arbeid på 40 tolkeoppdrag.
- Tegnspråktolking og skrivetolking på alle langrennsøvelser. Skrivetolkingen får publikum rett på mobilen ved å skanne en QR-kode.
- To teleslynger på langrennsarenaen, to i hoppbakken, en i fan zone og en i Litjåsen, scenen for familiearrangement.
Det siste punktet er et eksempel på motstridende interesser. For å legge teleslynge, må noen kabler krysse veier, så hvis de skal unngå kabelgater, blir det også færre områder med teleslynge.
LES OGSÅ: Parautøverne skryter av VM (lenke).
Prosjektlederen vedgår også at VM ikke innfrir på alle områder.
– Vi har fått gjentakende spørsmål om skifterom og om varme toaletter. De toalettene vi kunne hatt tilgang til, er i soner som publikum ikke kommer inn i, så vi har kun kalde toaletter uten vann.
Deler erfaringer på KS-konferanse
Snart er VM over, og Falun i Sverige er vertskap for neste VM. Så hvilken nytteverdi har da tilretteleggingserfaringene fra Trondheim når snøen er smeltet og sauebjellene har stilnet på tribunene?
Kristian Lian forteller at mye av informasjonen som er hentet inn til tilgjengelighetsveilederen, håper NHF skal bli brukt av andre idrettsarrangement.
– Og vi er interessert i å få høre erfaringene til andre funksjonshemmede som har vært på VM – både gode og dårlige, sier han.
– Vi vil skrive om tilgjengelighetsveilederen vår til en mer generell veileder for idrettsbevegelsen, sier Steinar Haugen.
– Og i slutten av april er vi invitert til en KS-konferanse der temaet er «arrangement».
SAMARBEID: Steinar Haugen (i midten) er prosjektleder kultur og tilgjengelighet for Ski-VM og har samarbeidet med blant andre NHF. Her diskuterer han tilgjengelighetsløsningene med Daniela Guiterrez Rodriguez og Kristian Lian.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
