Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Per Olaf Lundteigen
ALENE: Per Olaf Lundteigen var den eneste representanten i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget som gikk imot å kutte hjelpestønad sats 0. (Foto: Stortinget)

– Smålig og helt bevisst kutt

Stortingsflertallet velger helt bevisst å ramme en svak gruppe fordi de mektige i samfunnet ser en annen vei, mener stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen. Senterpartiet sto alene på Stortinget om å forsvare hjelpestønad sats 0.

Ivar Kvistum
Publisert 26.04.2018 09:32

Vedtaket om å kutte ut hjelpestønad sats 0 fra 1. juli i fjor har utløst store protester fra mange som blir rammet av det.

Les mer om kuttet her: FRATAS 1130 KRONER I MÅNEDEN MED ET STATLIG PENNESTRØK

Mange raser mot regjeringen som hadde lagt inn kuttet i statsbudsjettet for 2018. Men da budsjettet ble behandlet på Stortinget sent i fjor, var det bare Senterpartiet som stemte imot å kutte ut ordningen.

Partiets ene representant i Arbeids- og sosialkomiteen, Per Olaf Lundteigen, krevde at ordningen skulle videreføres for dem som allerede har den.

– Et smålig kutt som rammer dem som har minst fra før, sier han til Handikapnytt.

Men Lundteigens protester var til ingen nytte. Alle de andre i komiteen valgte å støtte kuttet.

Dyrere og dårligere

Lundteigen er ikke i tvil om at endringen vil gjøre livet vanskeligere for mange.

– De aller fleste av mottakerne er eldre mennesker som har tilpasset seg et liv der de har denne ytelsen, sier han.

Lundteigen tror ikke kommunens hjemmetjenester kan erstatte stønaden:

– Vi ser at kommunene er veldig presset på penger. Da prioriterer de hjemmesykepleie, mens hjemmehjelp nedprioriteres. Samtidig krever de stadig mer i egenandeler. Dette fører til en dårligere og dyrere ordning enn i dag. I virkeligheten vil mange ikke få hjelp i det hele tatt, men blir overlatt til å ordne seg selv.

Ingen politiske kostnader

Lundteigen mener saken om hjelpestønad sats 0 er en veldig illustrerende symbolsak, sammen med regjeringens manglende vilje til å prisjustere en rekke velferdsytelser.

Dette viser hva som egentlig styrer partienes prioriteringer i politikken, mener han:

– Regjeringen svekker en trygdeytelse for de svakeste, fordi de vet at de slipper unna med det uten politiske kostnader, sier Lundteigen til Handikapnytt.

Regjeringen svekker en trygdeytelse for de svakeste, fordi de vet at de slipper unna med det uten politiske kostnader.

Han viser til at det ikke er noen tunge og mektige interesseaktører som protesterer mot et kutt som rammer eldre, trygdede funksjonshemmede. Verken LO-forbundene eller NHO protesterer.

– Det ville derimot vært helt umulig å gjennomføre et tilsvarende kutt i for eksempel stortingspensjoner, hevder Lundteigen.

Han oppfordrer Handikapforbundet og andre organisasjoner som representerer funksjonshemmede og eldre til å fortsette å stille politikerne til ansvar.

De vet hva de gjør

Sp-veteranen fra Buskerud har fulgt Handikapnytts dekning av saken om hjelpestønad sats 0.

Han har følgende beskjed til Eivor Westeng fra Askim, som spør om politikerne på Stortinget egentlig er klar over hva de har vedtatt:

– Ja, de er fullstendig klar over hva de har vedtatt. Og det vet jeg fordi vi har hatt harde diskusjoner om dette da saken ble behandlet i arbeids- og sosialkomiteen.

Ja, de er fullstendig klar over hva de har vedtatt. Og det vet jeg fordi vi har hatt harde diskusjoner om dette da saken ble behandlet i arbeids- og sosialkomiteen.

«En lengre overgangsperiode»

Det var helt tilbake i 1992 at Stortinget besluttet å kutte ut «hjelpestønad til hjelp i huset», en ytelse som skal gjøre det mulig å kjøpe hjelp til oppgaver i hjemmet som man på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan utføre selv.

Også da gikk Senterpartiet imot, den gangen sammen med Fremskrittspartiet.

Bakgrunnen for å ville kutte ut ytelsen, var at kommunene var i ferd med å bygge ut hjemmehjelpsordningen, som i stedet skulle yte de tjenestene som funksjonshemmede trengte i hjemmet.

Men den gangen var det omtrent 100 000 personer som mottok stønaden, ikke rundt 12 000 som i dag.

Frykten var, ifølge Sosialdepartementets saksframlegg fra 1991, at det ville sette den ferske hjemmehjelpsordningen under sterkt press dersom hjelpestønaden ble avviklet over natten.

Derfor foreslo departementet det de kalte «en lengre overgangsperiode», der personene som hadde fått innvilget ytelsen før 1. januar 1992, ville få beholde den.

Burde vart livet ut

Etter det Handikapnytt har klart å bringe på det rene, ble det ikke bestemt hvor lenge denne overgangsperioden skulle vare. Men nå har altså Stortinget bestemt at den skal opphøre.

Det mener Per Olaf Lundteigen er et feilgrep.

– Nå er det så få igjen som har denne ytelsen at de burde få beholde den livet ut, sier han.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.