Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Unni og Eivor sitter ved et bord og studerer papirer fra Nav.
LYN FRA KLAR HIMMEL: Eivor Westeng (til venstre) og Unni Hegle fra Askim fikk begge brev fra Nav der de fikk beskjed om at hjelpestønaden sats 0 blir borte. Ingen av dem var forberedt på plutselig å miste 1130 kroner i måneden. (Foto: Ivar Kvistum)

Fratas 1130 kroner i måneden med et statlig pennestrøk

Eivor Westeng og Unni Hegle er to av cirka 12 000 funksjonshemmede som fra 1. juli blir fratatt stønaden som skal gå til nødvendig hjelp i huset. De aller fleste av dem er eldre.

Av Ivar Kvistum
Publisert 23.04.2018 16:55

Den såkalte «hjelpestønad sats 0» er en ordning som egentlig ble avviklet allerede i 1992. Men personene som allerede var inne på ordningen den gangen, skulle få beholde den. Ingen nye har kommet til siden den gang.

Stønaden skal gå til å betale på det private markedet for å få utført husarbeid som de på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke klarer på egen hånd.

Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet var det ved utgangen av 2016 fortsatt 12 090 nordmenn som mottok hjelpestønad sats 0.

Av disse var 8248 personer over 67 år.

Ved siste justering er satsen 13 560 kroner i året, eller 1130 kroner i måneden.

Men fra 1. juli er det slutt. For alle. For i årets statsbudsjett ble det nemlig vedtatt at ordningen skal opphøre helt, også for dem som har hatt den siden 1992.

Her forklarer statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet hvorfor han mener det er riktig å kutte stønaden: – 25 ÅR ER LANG NOK OVERGANGSPERIODE

Lyn fra klar himmel

– Dette kom veldig uventet, sier Eivor Westeng om brevet hun mottok fra Nav 6. april, der det ble kunngjort at hun ville miste hjelpestønaden, rett og slett fordi det som kalles en «overgangsordning» opphører.

Unni Hegle mottok et likelydende brev.

– Det kom som lyn fra klar himmel, medgir hun.

Westeng og Hegle er henholdsvis leder og nestleder i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Askim kommune i Østfold. De er ikke i øyeblikk i tvil om at Stortingets beslutning om å kutte hjelpestønad sats 0 vil få store konsekvenser for mange funksjonshemmede, også dem selv.

Begge har vært i kontakt med mange som er opprørt over beskjeden som kom i posten fra Nav.

– Kanskje 1130 kroner i måneden er lite for en stortingspolitiker. Men det er mye for mange funksjonshemmede, trygdede og pensjonister, sier Eivor Westeng.

Kanskje 1130 kroner i måneden er lite for en stortingspolitiker. Men det er mye for mange funksjonshemmede, trygdede og pensjonister.

Henvist til hjemmetjenesten

Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet blir mottakerne av hjelpestønad sats 0 henvist til de kommunale hjemmetjenestene.

Men Unni Hegle minner om at kommunene ikke utfører alle tjenestene som hun har brukt hjelpestønaden til å kjøpe privat.

– Det varierer fra kommune til kommune, men her vil de for eksempel ikke henge opp gardiner eller gjøre andre ting i høyden. Jeg vil ikke få hjelp til å bære inn varer når jeg trenger det vinterstid. Og de vil heller ikke kunne utføre tjenester i mitt hjem når jeg ikke er til stede selv, forteller hun.

Dessuten er det egenandeler på hjemmetjenester. Satsene varierer, men Westeng og Hegle vil måtte ut med 329 kroner i timen for hjemmehjelp. Det blir et utlegg 1316 kroner i måneden for fire timers hjelp – altså mer enn det de har mottatt i stønad.

– Det blir med andre ord mye dyrere for den enkelte, og tjenesten blir mer begrenset enn før. Mange blir nødt til å stramme livremmen enda mer, sier Westeng.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Unni og Eivor poserer sammen.

VET POLITIKERNE HVA DE GJØR? Unni Hegle (til venstre) og Eivor Westeng tviler på at politikerne på Stortinget forstår konsekvensene av det de har vedtatt. Mange mottakere av hjelpestønaden har fra før svært anstrengt økonomi, påpeker de. (Foto: Ivar Kvistum)

Uvitende politikere?

Mange av mottakerne av hjelpestønad sats 0 er kvinner, ifølge departementet. Mange er eldre. Og både Westeng og Hegle sikre på at mange av dem lever på svært beskjedne trygdeytelser, selv om det er variasjoner i en ordning som ikke er behovsprøvd mot inntekt.

– Er politikerne egentlig klar over hva de har vedtatt? Hvor er konsekvensutredningen som viser hva dette vil bety? spør Eivor Westeng.

Stadige kutt

Hun setter bortfallet av hjelpestønad sats 0 med alle de andre kuttene i tjenestetilbudet, slik at det gradvis blir både vanskeligere og dyrere å være funksjonshemmet.

Eksemplene er mange: fritaket fra egenandel på fysioterapi som ble borte. Innstramning i bostøtten. Store kutt i bilstønaden.

– Kan virkelig Stortinget med et pennestrøk ta fra oss en ordning som vi har hatt siden 1992? spør Unni Hegle, og etterlyser at funksjonshemmedes organisasjoner engasjerer seg på brukernes side for å få beholde stønaden.

Kan virkelig Stortinget med et pennestrøk ta fra oss en ordning som vi har hatt siden 1992?

– Men det er jo ingen andre som har fått denne stønaden enn dem som hadde den allerede i 1992. Når den kuttes ut også for dere, blir det likt for alle. Hva sier du til dem som måtte mene at det er rettferdig?

– Jeg ser poenget, men jeg tror de aller fleste ville reagert på å miste 1130 kroner i måneden. Jeg vil heller si at det er synd ordningen ikke har vært tilgjengelig for flere enn dem som hadde den i 1992, svarer Hegle.

Les også: PENSJONISTFORBUNDET TIL KAMP FOR HJELPESTØNADEN

Dyrere og dårligere

– Dette skaper bare trøbbel, både for brukere og kommunene, sier forbundsleder i Handikapforbundet, Arne Lein.

Han viser til at da ordningen med Hjelpestønad sats 0 ble videreført for dem som allerede var inne på den i 1992, var det fordi man så at de kommunale hjemmetjenestene ikke hadde kapasitet til å overta oppgavene som folk brukte hjelpestønaden til å løse.

– Jeg frykter at det samme er tilfelle i dag. Vi vet jo at antallet eldre legger et stort press på hjemmetjenestene, sier Lein.

Tviler på besparelsen

Arbeids- og sosialdepartementet går ut fra at staten vil spare 140 millioner kroner i året på å kutte ordningen. Men Lein tviler på at det egentlig er noe særlig å spare.

– Det eneste de oppnår er å dytte kostnadene fra staten og over på kommunene, hvor man ikke bare skal levere hjemmetjenester til flere, men de vil jo også måtte behandle flere, nye søknader fra dem som til nå har klart seg med hjelpestønad sats 0, sier Lein.

Det eneste de oppnår er å dytte kostnadene fra staten og over på kommunene, hvor man ikke bare skal levere hjemmetjenester til flere, men de vil jo også måtte behandle flere, nye søknader fra dem som til nå har klart seg med hjelpestønad sats 0.

Han medgir at saken ikke fikk stor oppmerksomhet fra Handikapforbundet da den dukket opp i statsbudsjettet i fjor høst. Men det har en naturlig forklaring:

– Vi nevnte den i notatet som vi ga til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Men i selve høringen, der vi bokstavelig talt hadde fem minutter til rådighet, prioriterte vi å snakke om hjelpemiddelordningen som var truet av rasering, sier Lein.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.