Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Morten Bakke
KUTTER HJELPESTØNADEN: Morten Bakke (H) er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. (Foto: Jan Richard Kjelstrup, ASD)

– 25 år er lang nok overgangsperiode

Nå er de kommunale hjemmetjenestene blitt gode nok, også for dem som mister hjelpestønad sats 0, mener statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet.

Ivar Kvistum
Publisert 24.04.2018 17:00

I begynnelsen av april fikk minst 11 000 mottakere av hjelpestønad sats 0 brev fra Nav om at ytelsen på 1130 kroner i måneden forsvinner fra 1. juli.

Pengene skal brukes til å kjøpe hjelp til å utføre husarbeid som man selv ikke klarer.

Her kan du lese mer om at hjelpestønad sats 0 forsvinner: FRATAS 1130 KRONER I MÅNEDEN MED ET STATLIG PENNESTRØK

Overgangsperiode

Det er Arbeids- og sosialdepartementet som er ansvarlig for ordningen.

Statssekretær Morten Bakke understreker at stønaden som blir borte fra 1. juli, er en overgangsordning som har vart siden 1992.

 – Hjelpestønad sats 0 ble opphevet i 1992, og etter dette er det ingen nye personer som har fått innvilget denne ytelsen. Da den ble opphevet ble det også bestemt at de som allerede mottok denne stønaden ville få beholde den i en lengre overgangsperiode, skriver han i en e-post til Handikapnytt.

Søk kommunen om hjelp

Han opplyser at det i 1992 ikke ble bestemt hvor lang denne overgangsperioden skulle være.

– Men vi mener at en overgangsperiode på 25 år er tilstrekkelig. Siden 1992 er de kommunale tjenestene blitt bygget godt ut, og de som i dag bruker hjelpestønaden til å dekke privat hjelp i huset, vil kunne søke kommunen om hjelp, argumenterer han.

Men både brukere og organisasjoner, blant dem Norges Handikapforbund, er bekymret for at kommunene ikke har nok kapasitet, og at hjemmetjenestene er for begrenset.

– Har departementet forsikret seg om at kommunene virkelig kommer til å yte de tjenestene som disse brukerne trenger, og om kommunene har tilstrekkelig kapasitet?

– Tilbudet i kommunene har blitt bygget godt ut siden 1992 og vi mener at kommunene er istand til å gi denne gruppen de nødvendige tjenestene som kommunen plikter å gi, svarer Bakke.

Han understreker at kommunen etter loven skal tilby sine innbyggere nødvendige tjenester, for eksempel personlig assistanse eller praktisk bistand til hjelp i huset.

Samme egenandel som andre

– Det er knyttet egenandeler til kommunale hjemmetjenester. Har departementet vurdert eller utredet hvilke konsekvenser en utfasing av ordningen vil få for brukere med svak økonomi?

– Hjelpestønaden sats 0 ble opphevet i 1992 for nye tilfeller, og skulle dekke utgifter til å betale for privat hjelp i huset. De som fram til nå har vært omfattet av overgangsordningen, vil nå måtte betale samme egenandel som andre med samme behov, svarer Morten Bakke.

Ifølge statsbudsjettframlegget var det bare drøyt 12000 gjenværende mottakere av sats 0 ved utgangen av 2016. Et stort flertall av dem er over 67 år.

– Hvorfor kunne dere ikke la ordningen avvikle seg selv naturlig ved at disse mottakerne beholder ytelsen livet ut?

– Dette har vært en svært langvarig overgangsordning, som har vart i hele 25 år. Vi mener det er riktig å oppheve den nå. Selv om flertallet er over 67 år, er de yngste mottakerne i dag mellom 30-39 år, noe som tilsier at overgangsordningen i så fall ville vart i svært mange år til.

Kjenner ikke kommunenes ekstraregning

– Departementet regner med en besparelse på 140 millioner kroner i 2019 å kutte sats 0. Men er ikke den reelle besparelsen for samfunnet mindre, siden utfasingen vil utløse et økt behov for kommunale, hjemmebaserte tjenester?  

– Vi har ikke grunnlag for å anslå eventuelle økte utgifter i kommunene som følge av avviklingen av hjelpestønad, svarer statssekretær Morten Bakke.

Les også: PENSJONISTFORBUNDET TIL KAMP FOR HJELPESTØNADEN


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.