Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Solfrid Lerbrekk fotografert foran kunst i Stortingets vandrehall.
VIL HA ENDRING: Dagens lave fribeløp og avkortingsregler gjør at mange uføre med restarbeidsevne sitter igjen med for lite penger, mener stortingspolitiker Solfrid Lerbrekk fra SV. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

SV: – Uføretrygdede skal ikke tape penger på å jobbe

Dagens avkortingsregler og lave fribeløpsgrense er en fattigdomsfelle, mener SV og foreslår endringer. SV vil også gi unge på uføretrygd bedre oppfølging og rett til arbeidsmarkedstiltak.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 18.02.2019 13:17

SV vil ha slutt på at uføretrygdede med restarbeidsevne taper på å jobbe.

Det skjer fordi fribeløpet – det man kan tjene før trygden reduseres – er for lavt.

Samtidig gjør avkortingsreglene – altså hvor mye trygden og eventuelt andre tillegg/stønader reduseres når du tjener en viss sum i tillegg – gat mange risikerer å tape mye på å jobbe noe eller å prøve seg i arbeid.

Derfor foreslår partiet å øke fribeløpet. SV vil også be regjeringen gå gjennom avkortingsreglene som rammer dem det gjelder hardt.

Dagens fribeløp er på 0,4 G (Folketrygdens grunnbeløp) og utgjør 38 753 kroner i året. (Tall fra 1. mai 2018).

SV ber også regjeringen sikre at ikke uføres barnetillegg rammes av avkortingsreglene, og at tersklene for inntektsgrenser innrettes smidigere enn i dag.

En fattigdomsfelle

– Stortinget har vært tydelige på at de som har mulighet skal kunne jobbe litt, også hvis de mottar uføretrygd. Men dagens lave fribeløp og avkortingsregler gjør at mange sitter igjen med for lite, sier stortingsrepresentant Solfrid Lebrekk (SV).

For mange blir det å jobbe det de kan, en fattigdomsfelle. Systemet fungerer for dårlig.

– Da mister folk motivasjonen. For mange blir det å jobbe det de kan, en fattigdomsfelle. Systemet fungerer for dårlig, og det håper vi flere politikere har fått øynene opp for, legger hun til.

– Viktigere enn noen gang

Tall publisert 14. februar i år, viser at antall uføre økte kraftig i 2018. Per i dag mottar 339 200 mennesker uføretrygd her i landet. Det er en økning på 13 400 (4,1 prosent) uføretrygdede det siste året.

Les mer om uførestatistikken her: KRAFTIG ØKNING I ANTALL UFØRETRYGDEDE

– Dette gjør bare vårt forslag enda mer relevant for flere mennesker. Det er enda flere som må sikres gode og forutsigbare ordninger, påpeker Solfrid Lerbrekk. 

SV er nøye med å påpeke at flertallet av uføre har for nedsatt arbeidsevne til å kunne arbeide i det ordinære arbeidsmarkedet. De har gått gjennom en grundig og streng prosess og fått innvilget uføretrygd.

– Forslaget gjelder dem som kjenner at de kanskje kan jobbe litt, og de som ved annen oppfølging kan ha mulighet til å jobbe litt på et senere tidspunkt, sier Lerbrekk.

Portrett av Solfrid Lerbrekk.

– For mange blir det å jobbe det de kan, en fattigdomsfelle. Systemet fungerer for dårlig, og det håper vi flere politikere har fått øynene opp for, sier Solfrid Lerbrekk. (Foto: Britt Knutsdatter Arnøy)

Fornøyde forbund

Forslaget fra SV applauderes av funksjonshemmedes organisasjoner.

Handikapforbundets leder Arne Lein mener det viktigste er å se på hvordan avkortingsreglene er innrettet slik at vi stimulerer til deltakelse og arbeid.

– Vi hører fra medlemmer at fribeløpet er for lavt. Gevinsten ved å jobbe blir for liten, for de har også utgifter når de jobber. Noen ganger må de til og med betale tilbake penger. Det er demotiverende, sier Lein til Handikapnytt.no. Han vil ikke tallfeste noen fribeløpsgrense før en gjennomgang er gjort.

Lein peker videre på at dette ikke bare dreier seg om yrkeslivet, men også om deltakelse i samfunnet. Honorar for å sitte i kommunestyre eller brukerråd, for eksempel, regnes som inntekt. Har du verv av politisk karakter som utgjør inntekt utover 0,4 g, reduseres uføretrygden.

– Mens folk som er i jobb, får vervhonorar som tilleggsinntekt. Dagens system er ikke rettferdig og stimulerer verken til deltakelse i arbeidslivet eller til samfunnsengasjement, sier Lein.

Han støtter også forslaget om å sikre barnetillegget.

– I dag forsvinner mange tilleggsytelser krone for krone. Ved en gjennomgang av avkortningsreglene må man også se på kompensasjonsytelsene slår ut i forhold til marginale inntekter i arbeidslivet. Hensikten må være å finne riktige innretninger for å få folk ut i arbeid, sier han.

FFO vil ha 1G

Også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er glade for initiativet fra SV.

– Å få en uføreordning som gjør det mer lønnsomt å arbeide, er et viktig grep for å få flere til å kombinere trygd og arbeid. Dagens ordning mangler gode økonomiske insentiv for få flere uføre i jobb, skriver interessepolitisk leder Berit Therese Larsen i en e-post til Handikapnytt.

– Vi støtter derfor en økning av fribeløpet. Ideelt sett ønsker vi at ordningen med fribeløpet på 1 G ble gjeninnført. 

FFO støtter også en gjennomgang av avkortningsreglene for inntekt over fribeløpet.

– De som i dag har liten avkortning skal selvsagt beholde det, men regjeringen må se på hvordan de som har stor avkortning i trygden kan beholde mer av den eller av lønnsinntekten når de jobber. I tillegg har vi spilt inn til arbeids- og sosialkomiteen at regjeringen også må se på om skatte- og inntektsreglene i uføreordningen kan justere noe for å øke lønnsomheten ved uføres arbeidsdeltakelse, skriver Larsen i FFO.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

I tråd med riksrevisjonens funn

Arne Lein mener SVs forslag tar riksrevisjonens rapport om uførereformen fra 2015 på alvor.

– Intensjonen i uførereformen var at flere skulle kunne kombinere uføretrygd og arbeid. Det har man ikke lykkes med, sier Lein.

Rapporten fra riksrevisjonen slår blant annet fast:

  • Målet om økt bruk av gradert uføretrygd er ikke nådd.
  • Flertallet av de uføretrygde får lav økonomisk uttelling ved å utnytte restarbeidsevnen sin.
  • NAV-kontor gir i varierende grad bistand til uføretrygdede som ønsker å kombinere trygd med arbeid. 
  • Arbeids- og sosialdepartementet har i sin styring og oppfølging av etaten hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen nås. 
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke fulgt opp at målene i uførereformen nås.

Unge uføre

SV har også et forslag knyttet til unge uføre: Nav skal måtte følge opp unge med uføretrygd bedre, blant annet gjennom å gi unge uføre rett til arbeidsmarkedstiltak på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Det mener Arne Lein er viktig. Det skal være en fleksibilitet mellom trygd og arbeid, og denne må realiseres, mener han.

Noen unge som har hatt uføretrygd en stund, erfarer at de kanskje kan jobbe litt.

– Men slike stillinger eksisterer ikke. Da må de få tilgang til virkemiddelapparatet hos Nav for å prøve seg på ulike måter, slik at de får drahjelp til å komme seg ut i arbeid.

Fellesorganisasjonen er for

LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO) var i tillegg til NHO og flere brukerorganisasjoner til stede under en åpen høring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget 31. januar. Fellesorganisasjonen organiserer blant annet sosionomer.

FO støtter forslaget om å øke fribeløpet «dersom det utgjør en uforholdsmessig begrensning i intensjonen om å bedre uføres mulighet til å utnytte restarbeidsevne».

De støtter forslaget om å vurdere hvordan dagens ordning fungerer, og vil skjerme barnetillegget fra avkorting som følge av inntekt

«Det vil være et tiltak i tråd med regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom og sosial nød, spesielt blant barnefamilier, skriver de i sitt høringsinnspill.

Forslaget om unge og uføre vil gi unge uføre langt større mulighet til å komme i arbeid, påpekte Christian Wiik Kynsveen innledningsvis i høringen.

NHO er imot

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), derimot, viser til at utformingen av fribeløp og barnetillegg ble nøye gjennomgått i forbindelse med omleggingen av uføretrygden fra folketrygden.

De mener SVs forslag som gjelder fribeløp og barnetillegg går ut over arbeidslinja, altså politikken som sier at velferdsordningene skal utformes så de stimulerer folk til arbeid.

De mener også at ordningen etter omleggingen er blitt bedre for uføre som ønsker å prøve seg i jobb, og at det er blitt enklere å kombinere arbeid og uføretrygd.

– Etter NHOs oppfatning gis det tilstrekkelig høye og i noen tilfeller for høye nivåer på samlet uføretrygd. Vi mener at dagens fribeløp på 0,4 g er for høyt og kan ha uheldige virkninger, sa avdelingsdirektør Kristin Diserud Mildal under den åpne høringen i arbeids- og sosialkomiteen.

Når det gjelder forslaget om unge og uføre vil NHO avvente sysselsettingsutvalgets utredning og videre arbeid før de tar stilling, gikk det fram av høringen.

Saken er planlagt behandlet i Stortinget 12. mars.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.