Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
SV vil gi flere adgang til bilstøtten
Flere enn dem som er i jobb eller utdanning må få mulighet til å få bilstønad, slik det var før. Det krever SV-representantene Nicholas Wilkinson og Solfrid Lerbrekk.
Før 2015 var det slik at funksjonshemmede kunne få støtte til bil for «å bryte en isolert tilværelse». Dette ble fjernet, slik at ordningen bare omfatter dem som er i lønnet arbeid eller utdanning.
– Hvor kaldt er ikke det – å ta fra folk muligheten til å bryte en isolert tilværelse? spør Nicholas Wilkinson, stortingsrepresentant for SV fra Akershus.
Sammen med partifelle Solfrid Lerbrekk har han fremmet et forslag for Stortinget om å endre reglene som krever at du må være i lønnet arbeid eller under utdanning for å ha rett på stønad til bil i gruppe 1.
SV-representantene ønsker at ordningen skal gi rom for funksjonshemmede som trenger bil til å dekke andre behov enn jobb og utdanning, slik det var før.
– Å kunne delta på linje med andre i samfunnet handler om likestilling. Dette er et spørsmål om folks frihet og rettigheter, sier Wilkinson.
Strammet inn i 2015
Navs bilstønad er inndelt i to ulike grupper. Gruppe 2- biler er spesialtilpassede kassebiler med rullestolheis. Gruppe 1-biler er i utgangspunktet vanlige personbiler.
Dagens regelverk trådte i kraft fra nyttår 2015. Endringen fra tidligere innebar at du ikke lenger kunne få tilskudd til såkalte gruppe 1-biler dersom formålet er å besøke venner og familie, gjøre innkjøp, oppsøke offentlige kontorer eller delta i samfunns- og organisasjonsliv.
Fra 2015 ble det et absolutt krav at ordningen bare skulle gå til dem som trenger bil for å ta seg til og fra jobb eller utdanning.
Les mer om endringen i bilstønaden her: DRAMATISK KUTT I BILSTØNADEN
Regjeringens begrunnelse var at «bil er i dag vanlig i befolkningen, og kan ikke anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Det er således rimelig at man dekker utgiften til bil selv, mens man fortsatt vil kunne få dekket eventuelle ombygginger og tilpasninger som følge av en funksjonsnedsettelse».
Kommer seg ikke på jobb
Nicholas Wilkinson og Solfrid Lerbrekk mener at regelendringen fra 2015 har skapt store problemer for mange.
De viser til at flere har tatt direkte kontakt med SVs stortingsgruppe og fortalt at de ikke lenger har mulighet til å delta i samfunnet.
En av dem er Jonas Granås fra Nannestad. Han har en ordning med varig tilrettelagt arbeid på en Kiwi-butikk.
– Men fordi jobben ikke er lønnet, får han ikke støtte til bilen han trenger for å komme seg til og fra arbeidsplassen, sier Wilkinson oppgitt.
Tidligere i høst skrev lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad historien om Jonas Granås. Les saken her.
– Regjeringen er glad i arbeidslinja. Men vi ser også at folk ikke kommer seg i jobb fordi det tar lang tid fra de får en ansettelse til de får støtte til bilen de trenger for å kunne jobbe, legger han til.
- Mens staten brukte nær 120 millioner kroner på bilstønad i gruppe 1 (personbiler uten rullestolheis) i 2014, var beløpet sunket til 31 millioner kroner i 2016.
- Regelendringen som utestengte dem som ikke er i utdanning eller jobb, ble innført i 2015.
- Ifølge statsbudsjettframlegget fra Arbeids- og sosialdepartementet økte antallet søknader på bil i gruppe 2 med 49 prosent i 2015, noe som først og fremst skyldes innskrenkningen i Gruppe 1. Likevel økte antallet innvilgede søknader i Gruppe 2 med bare 2 prosent.
Kutt for utsatte grupper
Ifølge forslaget har staten spart 50 millioner kroner på å utelukke dem som «bare» trenger bil for å bryte en isolert tilværelse.
– Småpenger! sier Solfrid Lerbrekk, og utdyper:
– Dette er enda et eksempel på at det er de de mest utsatte gruppene i samfunnet som betaler prisen for regjeringens skattelettelser til de rikeste, skritt for skritt. Den tilfredse middelklassen merker lite av det som skjer.
Lerbrekk og Wilkinson har tro på at det skal kunne gå an å sikre et flertall for forslaget, som skal behandles i Arbeids- og sosialkomiteen på nyåret.
– Det er andre tider nå. Regjeringen er blitt en mindretallsregjering. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og ikke minst Kristelig Folkeparti med sin hjertevarme, bør bli med oss på dette, sier Nicholas Wilkinson.
Han vil likevel ikke være med på at forslaget er en «reversering».
– Vi må ta utgangspunkt i det som gjelder nå. Og det er heller ikke sikkert at den beste løsningen er nøyaktig det samme som gjaldt før, sier han.
Oppfordrer til mobilisering
SV-representantene understreker hvor viktig det er at folk som har problemer på grunn av reglene for bilstønad står fram og forteller om det.
– Og det er viktig at Norges Handikapforbund og andre organisasjoner kjemper denne kampen sammen med oss, legger Wilkinson til.
Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund er glad for at SV-representantene fremmer forslag om å fjerne begrensningene i bilstønadsordningen.
– Vi har allerede sett flere eksempler på at regelendringen fra 2015 har forhindret mennesker fra å delta aktivt i samfunnet. Men fordi stønaden forutsetter at du beholder bilen i 11 år, vil den samlede virkningen av de nye reglene først vise seg over tid, sier Lein.