Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Teamlederens tanker
Paralympiske øvelser på et ski-VM burde ikke være et samtaleemne, men en selvfølge, mener Øystein Pettersen, som har lært «Team Pølsa» å gå på ski.
«Vi må lage gode dager» står det på siste side i Øystein Pettersens bok fra 2022. Den gikk i trykken samme dag som han fikk hjerneblødning på sykkeltur.
– Det er typisk en sånn sisteside som man kan skrive etter det har skjedd noe dramatisk, men jeg skrev det før hjerneblødningen.
Øystein «Pølsa» Pettersen, som han er mest kjent som, snakker med Handikapnytt på Teams, fra det som ligner et kombinert hjemmekontor og podkaststudio. Han snakker i en stor studiomikrofon ved et skrivebord, innenfor en dør med hvite sprosser.
Drøyt to uker etter intervjuet er det premiere på TV-serien der den tidligere langrennsløperen trener funksjonshemmede tenåringer. Et enkelt journalistisk poeng kunne være å koble dette mot hjerneblødningen som «hendelsen som endret livsperspektivet», men nei:
- Øystein Pettersen (42)
- Foredragsholder, podkastvert og tidligere langrennsløper.
- I NRK-serien «Team Pølsa» trener han seks funksjonshemmede ungdommer frem mot skiløp i VM-løypene i Trondheim.
– Hvor stor forskjell er det på Øystein Pettersen før og etter hjerneblødningen?
– Jeg er ganske stolt over å kunne svare «ikke så mye», og så kan du jo spørre familien om det stemmer. Om noe er forandret, så er det at jeg er enda mer bevisst på å prioritere flokken.
LES OGSÅ: Lagspilleren Pia (lenke).
LES OGSÅ: Fra Tiktok til TV (lenke).
Verdien av å stille krav
Flokken for ham er kona og datteren på 12 og sønnen på ni år.
Daglig er Øystein Pettersen i kontakt med teamet sitt, «Team Pølsa», uavhengig av om de er sammen og har kameraene rettet mot seg. De chatter. Øystein Pettersen motiverer.
Han skriver at med oppmerksomhet øker presset, så nå må de sette inn støtet og trene godt.
28. februar går «Team Pølsa» i VM-løypa i Trondheim. Da er trolig også vi på fornavn med de funksjonshemmede skiløperne, som Øystein Pettersen har kjent i snart et år og som han gleder seg til at TV-seerne skal bli inspirert av.
– Hadde alle vært like empatiske som Mikkel, like løsningsorienterte som Syver, like villige til å gyve løs på utfordringer som Peder, like rolige og stødige som Sunniva, da hadde så mange ting i samfunnet vært bedre, uten å koste oss noe.
Innspillingen av «Team Pølsa» har lært Øystein Pettersen hva som er mulig med tilstrekkelig tilrettelegging, verdien av å se etter egenskaper istedenfor synlige utfordringer, verdien av å stille krav.
– Det er jo litt tøft å bli stilt krav til, men ved å opprettholde kravene til hverandre sier man også mellom linjene at «jeg vet at du har det som skal til for å klare det». Og den dagen man senker kravene til noen, sier man også at «du har ikke det som skal til for å mestre».
Øystein snakker ut fra sin idrettserfaring og erfaringen med «Team Pølsa».
Men det han sier, minner også om historiene til unge funksjonshemmede som har fått søknadsskjema for uføretrygd lagt på bordet når de har fortalt sin Nav-saksbehandler om sine karrierevalg og utdanningsplaner.
– Når de får den uføretrygda, sier jo den Nav-ansatte: «Jeg senker kravene til deg, for jeg ser du har et problem! Dette kommer ikke du til å fikse, så vi tar den enkleste veien.» Minste motstands vei er veldig deilig, men det er også raskeste vei til aldri å kjenne på mestring, og mestring er noe som driver mennesker.
LES OGSÅ: Klarte mer enn hun trodde (lenke).
LES OGSÅ: Full fart med ledsager (lenke).
Myke bein
Du trenger ikke å være en del av «Team Pølsa» for å lære Øystein Pettersens mestringsmetoder. Han har gitt ut to bøker om å lykkes og sikre suksess, og han holder mange foredrag. En rekke av podkastepisodene hans handler om trening.
– Hvor viktig er det å sette seg mål; er det galt å være fornøyd med hvordan ting er?
– For veldig mange høres det jeg snakker om ut som noe veldig slitsomt, et sånn evig jag etter noe mer eller bedre, og det å sette seg mål blir noe man forbinder med å skulle bli best eller å slite seg ut. Men et mål kan også være å bevare ting slik som de er eller ha god helse eller ha tid til å være sammen med flokken. Jeg har som mål å være sammen med barna hver kveld, og helt ærlig: Det er et mer ambisiøst mål enn å vinne olympisk gull, sier tobarnsfaren med olympisk gull.
– Poenget mitt med å sette mål er at da vet du hva du har lyst til å få til. Hvis du ikke vet det, åpner du veldig ofte opp døra for at andre kan stjele litt av tiden din, for du klarer ikke å prioritere. Mitt mål er å ha myke bein.
«Myke bein» er uttrykket Øystein Pettersen har valgt for det å ha tid til å sette seg ned og prate og lytte, være til stede og skape relasjoner, både hjemme og på jobb.
– Motsatsen til myke bein er stive bein, og du ser for deg hvordan noen med stive bein haster gjennom hverdagen. De kan godt spørre deg hvordan det går, men har ikke tid til å lytte til svaret. Du ser for deg hvordan de med stive bein legger barna, sammenlignet med hvordan noen med myke bein gjør det.
TEAMBUILDING PÅ TV: Samlingene med «Team Pølsa» har lært Øystein Pettersen verdien av å se etter egenskaper istedenfor synlige utfordringer. Fra venstre: Mikkel Munthe, Sunniva Spangelo, Pia Vareberg Hasund, Peder Danielsen, Øystein Pettersen, Trygve Kroken-Braate og Syver Blindheim.
(Foto: Ole Petter Hodnungseth/NRK)
– Jeg ser verdien av myke bein både i familielivet og i relasjonen til medarbeidere, men kan du beskrive viktigheten av rollen til myke bein når du vil få til en samfunnsendring?
– Ved å ha myke bein har man tid og overskudd til å se en utfordring fra litt ulike sider. Jeg snakker ikke om å bli soft. Jeg snakker ikke om å senke kravene og lage en koseklubb.
Menneskeverd
Foran kameraet på hjemmekontoret i Lillehammer gestikulerer Øystein Pettersen seg videre gjennom resonnementet. Det handler om at samfunnsutfordringer oppleves som verre enn de er hvis man stivbeint haster av sted med veldig mye å drive med. De stopper ikke opp, evner ikke å møte hverandre og se at det handler om menneskeverd og verdiskaping for samfunnet istedenfor kroner og øre.
– Hva er det viktigste du kan lære barna dine?
– Hvis jeg klarer å lære barna mine å ha myke bein, så er det kjempebra, sier han.
– Så klart; jeg kommer fra idretten, så det er jo hyggelig hvis de blir flinke til å stake ut en kurs, gå den kursen, justere om nødvendig og disse tingene, men myke bein er viktigere. Om du får til å gå fort på ski, om du får til å komme inn på den og den jobben, det er sekundært.
– Er det like lett å stå oppreist på myke bein som på stive bein?
– Jeg vil si at det er lettere! Hvis du tenker deg en danske på ski som kjører nedover en bakke, og så sammenligner du med Johannes Høsflot Klæboe. Hvem har stivest bein? Og har du myke bein og velter, har du bedre kontroll i fallet også!
Vi får tro ham på og respektere at han ikke vil ha merkelappen «tidligere skiløper», at han vel så mye er pappa og at han fremfor alt er Øystein Pettersen, men verken i ord eller gjerning er han på barmark. Han har signert Lillehammers nysnø-teppe med skisporene sine allerede før formiddagsintervjuet med Handikapnytt. På VM i Trondheim er han ikke bare trener for «Team Pølsa». Han trener også en skiløper som går for Australia.
– På årets VM er det også konkurranser i paralangrenn. Hva er ditt forhold til det?
– Der må jeg være ærlig og si at som idrettsutøver var jeg i min egen boble. Mine utfordringer var «verdens største». Jeg så til nesetippen, og that’s it!
Tilretteleggingen for å leve livet
Nå kjenner han flere i paramiljøet: Birgit Skarstein, trener –- Blindheim og Nils Erik Ulseth, som han også har gått på skole med.
– Så nå begynner jeg å få god kjennskap til det, og det gleder meg stort at paralangrenn for første gang er med i VM. Men det er fremdeles en vei å gå før vi kommer til full likestilling og til at paraøvelsene ikke bare er fullt integrert, men helt naturlig. Det sier litt at dette får oppmerksomhet, for da tenker vi samtidig at det er litt unaturlig at funksjonshemmede er med. Vi må komme forbi det og i stedet tenke at når det er VM, så er det VM, enten du deltar sånn eller sånn.
– Hvis du ble funksjonshemmet, for eksempel etter hjerneblødningen, hva ville være viktigst for deg å fortsette å gjøre, av det du gjør nå?
– Da vil jeg svare: å leve. Jeg mener det er en klar forskjell mellom å være i live og å leve. For å leve må du ha omgivelser som tillater deg det, og enten du er funksjonshemmet eller ikke, må du ha tilrettelegging. Og du er nødt til å ha arenaen, du er nødt til å ha ressursene til å leve, du er nødt til å ha energien og gutsen!
Er alt dette på plass, er vel også alt lagt til rette for å ta til seg hilsenen som Øystein «Pølsa» Pettersen avslutter video-intervjuet med:
– Lag en strålende dag!
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
