Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Unge funksjonshemmede havner utenfor politikken
Lite informasjon, fysiske barrierer og negative holdninger – ny rapport avdekker lav deltakelse og dårlige vilkår for unge funksjonshemmede og kronisk syke på politiske arenaer. Nedslående og leit, mener både AUF og Unge Høyre.
Organisasjonen Unge funksjonshemmede har undersøkt hvordan unge mennesker funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom deltar på politiske arenaer i Norge i dag.
Dette har de gjort ved en spørreundersøkelse med 89 respondenter i alderen 15-36 år, og svarene er å finne i rapporten «Til maktens korridorer» som nylig er publisert.
Der kommer det fram at manglende informasjon, fravær av invitasjoner, fysisk utilgjengelighet, fordommer og lav kunnskap om ulike funksjonsnedsettelser fører til lav deltakelse i politiske forum for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.
Undervurderes
Undersøkelsen avdekker at opp mot 40 prosent av unge med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom opplever å mangle informasjon om mulighetene til å delta på politiske arenaer.
28 prosent av respondentene har opplevd fysiske barrierer. 20 prosent oppgir å ha sluttet å engasjere seg politisk på grunn av fysiske barrierer, og nesten like mange oppgir å ha sluttet på grunn av negative og hatefulle holdninger.
Av respondentene med synlige funksjonsnedsettelser har 48 prosent opplevd å bli møtt med lave forventninger, og 57 prosent har opplevd at folk undervurderer hvor mye de kan.
Samtidig svarer 67 prosent av de spurte at de ville sagt ja til å delta på et partimøte hvis de ble invitert.
- På hvilke måter er unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom aktive i norsk politikk i dag? Hvilke forhold er det som hindrer, og hvilke er det som bidrar til økt politisk deltakelse blant unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom?
- Det har Unge funksjonshemmede fått svar på ved en spørreundersøkelse sendt ut til alle medlemsorganisasjoner og delt på Unge funksjonshemmedes sosiale medier og nettverk.
- Svarene er samlet i rapporten «Til maktens korridorer».
- Respondentene er ungdom og unge voksne i alderen 15–36 år. 89 personer besvarte undersøkelsen, hvorav 71 prosent kvinner, 19 prosent menn og 10 prosent ikke-binære. En høy andel av deltar i interesseorganisasjoner og engasjerer seg på ulikt vis i politikk.
Glad for tall
Rapporten er finansiert av Bufdir og utarbeidet av Oda Oftung, rådgiver i Unge funksjonshemmede. Hun er ikke overrasket over det som kommer fram.
– Dette bekrefter det vi har sett lenge. De av oss med funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser deltar mindre i politikken sammenlignet med majoritetsbefolkningen, og vi er glade for å ha fått noen tall på det.
Oftung påpeker at det tidligere er forsket svært lite rundt unge personer med funksjonsnedsettelser og aktiv politisk deltakelse i norsk sammenheng. I FFOs kampanje Et funksjonshemmet demokrati» «et funksjonshemmet demokrati?» fra 2018 uttrykte politikere et klart ønske om økt representasjon i politikken.
God og tilgjengelig info
– Likevel finner vi at det i realiteten mangler kunnskap og konkrete tiltak for at flere skal kunne delta på en likestilt måte. Det er et demokratisk problem at en stor andel av befolkningen ikke har tilgang til rommene der beslutninger tas, sier Oftung.
Det er et demokratisk problem at en stor andel av befolkningen ikke har tilgang til rommene der beslutninger tas.
Men dette kan endres. Undersøkelsen trekker også fram en rekke tiltak som gir tilgjengelighet.
– Det er først og fremst god informasjon og tilgjengelig informasjon, forståelig og lett å få med seg. Du må vite at dette stedet er for deg – og at du kan komme inn i bygget og at rommene er tilgjengelige. Dette er et godt sted å starte, sier Oda Oftung.
Midler og mål
Hun håper rapporten fører til at partiene får øremerkede midler og lager konkrete mål for å øke sin egen kompetanse på området og at de undersøker sin egen virksomhet. At de gjør informasjon om muligheten til å delta tilgjengelig, og møtereferater og andre dokumenter likeså.
– Det er der det ligger. Vi ser jo at unge mennesker som er politisk engasjerte vet hva som skal til, men at det stopper opp i møte med barrierer i politikken. Dette er utenfor enkeltpersoners kontroll, og endringene må komme fra dem som arrangerer. Vi ønsker at partiene skal få på plass rutiner og sjekkpunkter og med det være i forkant, så alt ligger til rette når deltakerne kommer. Man skal ikke måtte ta grep idet det kommer noen. Funksjonshemmede kan ikke hindres en plass ved bordet når viktige beslutninger skal tas.
SKAL GJENSPEILE: Astrid Hoem, leder i AUF. (Foto: AUF)
AUF: – Nedslående
– Det er nedslående nyheter at man ikke deltar i demokratiet fordi man opplever å bli undervurdert; at mange tror at man kan mindre enn det som er tilfelle, sier Astrid Hoem, leder i AUF.
Men hun har også merket seg det positive i rapporten.
– 67 prosent ville sagt ja hvis de ble spurt om de ville delta på et partimøte om de ble invitert. Det betyr at vi har en stor jobb å gjøre, og at vi må spørre. Politikken må gjenspeile samfunnet i mye større grad. Dette viser viktigheten av å ha en inkluderende partiorganisasjon hvis man skal klare å være et inkluderende demokrati.
Jobber systematisk
– I hvilken grad vurderer AUF seg som godt egnet og tilrettelagt for unge mennesker med funksjonsnedsettelse som vil drive politikk?
– Vi har gjort en del grep for å være så inkluderende som mulig. Vi er opptatt av å være en inkluderende organisasjon. Dette er i tråd med våre verdier, og vi har et mål om at AUF skal jobbe systematisk med å inkludere og rekruttere unge med nedsatt funksjonsevne. Kontoret vårt og sommerleiren er universelt utformet. Vi har også et minoritetsutvalg som snart har jobbet et år for å se på hvordan AUF skal bli best når det gjelder minoriteter som blant andre skeive ungdommer og unge med nedsatt funksjonsevne, forteller Hoem.
Alle minoriteter skal være representert i politikken. Da blir politikken best.
Vil ha et kritisk blikk
Utvalget skal gi råd til organisasjonene om hvordan man best mulig kan tilrettelegge for enhver aktivitet.
– De har fått mandat til å se på tilrettelegging, kontakt med familie og muligheten til å ha med seg BPA på sommerleir – blant mye annet. Og på hvordan vi som organisasjon fungerer. Av og til er det strukturer man ikke ser selv. Vi ønsker et kritisk blikk så vi får vite hva vi kan bli bedre på. Og det er viktig å være i forkant.
AUF har flere aktive, tillitsvalgte og ansatte med nedsatt funksjonsevne.
– Men vi må være selvkritiske og se at vi alltid kan være bedre for å være representative. Alle minoriteter skal være representert i politikken. Da blir politikken best, påpeker Astrid Hoem.
KOMMUNEN MÅ MED: 1. nestleder i Unge Høyre, Håkon Snortheim. (Foto: Unge Høyre)
Unge Høyre: – Leit
– Det er leit at mennesker som ønsker å engasjere seg ikke får gjort det. Det gjelder alle, men når en enkelt gruppe står såpass på utsiden, er det uheldig både for partiene og for samfunnet, sier Håkon Snortheim, 1. nestleder i Unge Høyre.
Han påpeker at mangfold er langt mer enn ulike minoriteter.
– Det er også folk med forskjellige utfordringer i hverdagen. Utfordringer alle kan møte og måtte forholde seg til gjennom livet. For demokratiet er det grunnleggende viktig at det er bred deltakelse og representasjon.
Universell utforming
– I hvilken grad vurderer Unge Høyre seg som godt egnet og tilrettelagt for unge mennesker med funksjonsnedsettelse som vil drive politikk?
– Fra sentralt hold jobber vi med dette hele tiden. De aller fleste lokalene våre er universelt utformet. Unge Høyres sommerleir har også universell utforming så alle får muligheten til å være med. Nettsiden skal være universelt utformet og informasjonen så tilgjengelig som mulig. Men vi kan alltid bli bedre. Det er vanskelig for en liten organisasjon å sørge for at vi har oppdatert kompetanse på det vi ønsker, men vi får god hjelp av medlemmene våre og av interesseorganisasjoner. Vi i ungdomspartiet har ikke all verdens penger, men jobber for å få til mest mulig, sier Snortheim.
Den største utfordringen vi har møtt, er mennesker som har ønsket å delta, som har en BPA-ordning, men ikke har hatt muligheten til å få med seg assistent fordi kommunen setter foten ned.
Kommunen må gjøre sitt
Men det er skjær i sjøen.
– For at folk skal få engasjere seg, må partiene stille opp, men det må også offentlige tjenester. Den største utfordringen vi har møtt, er mennesker som har ønsket å delta, som har en BPA-ordning, men ikke har hatt muligheten til å få med seg assistent fordi kommunen setter foten ned. Vi strekker oss så langt vi kan, men når kommunehelsetjenesten ikke stiller opp, er det lite vi kan få gjort. Vi som parti skal legge til rette, men det forutsetter at kommunehelsetjenesten er gode nok til at de også kan bidra.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
