Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Politiker Ågot Valle innså ikke hvor utilgjengelig dette teatret er – før hun selv ble rullestolbruker

Tidligere stortingsrepresentant og Nobelkomite-medlem Ågot Valle vil ikke finne seg i at hun ikke lenger kan besøke Den Nationale Scene slik hun gjorde før. Handikapnytt ble med da hun møtte teatersjef Agnete Haaland for å kreve bedre tilgjengelighet.

Ivar Kvistum
Publisert 27.10.2017 12:23

Første akt: På Galleri

Fire personer sitter samlet ved et kafebord på kjøpesenteret Galleri på Torgalmenningen i Bergen sentrum. Ågot Valle og Arve J. Nilsen har medbrakte stoler med hjul. De to andre er Yngve Seterås og Handikapnytts redaktør. De fire er samlet for å forberede møtet med teatersjef Agnete Haaland ved Den Nationale Scene, som er avtalt en time senere.

– Jeg er veldig glad i teater. Det har jeg vært fra jeg var ung. Kunst og kultur har alltid vært svært viktig for meg, som har 12 års fartstid som stortingsrepresentant for SV.

Ågot Valle snakker langsomt. Noen ganger stopper hun opp for å lete etter ordene. Afasien er en av følgene etter hjerneslaget som rammet den tidligere toppolitikeren i 2011. På grunn av lammelser er hun også avhengig av rullestol.

Og som nybakt rullestolbruker oppdaget hun en helt ny side ved Bergens staselige teaterbygning fra 1909.

Plutselig var det vanskelig for henne å komme inn og ta teatret i bruk slik hun var vant til. Bygningen er slett ikke konstruert for rullende publikummere.

– Jeg hadde ikke tenkt så mye på dette med tilgjengelighet før, innrømmer den tidligere toppolitikeren, som fra 2009 og fram til hun ble syk var medlem i Nobelkomiteen.

Jeg hadde ikke tenkt så mye på dette med tilgjengelighet før.

For eksempel: Hovedinngangen har så tunge dører at de fleste mennesker med bevegelsesutfordringer sliter med å betjene dem.

Dermed kommer man seg ikke inn i vestibylen og til billettsalget uten hjelp.

Til Store Scene – som er den den største av de tre salene – er det adgang med en gammeldags trappeheis. Inne i salen kan to seter fjernes slik at det blir plass til maksimalt to rullestoler samtidig.

Men inn i restauranten kommer hun ikke under noen omstendighet. Og i teaterets Lille Scene – der mange av de mest interessante og nyskapende stykkene settes opp – har hun ingen mulighet til å komme inn.

Med mindre noen bærer henne. Det skjedde en gang da ektemannen Yngve Seterås sto på scenen.

– Jeg ville se det stykket, forteller Ågot Valle, men innrømmer at det ikke var ålreit å måtte bli båret for å få det til.

Ågot Valle i trappeheisen.

ENESTE TILGANG: Ågot Valle er ikke begeistret for trappeheisen til Store Scene. På toppen blir hun tatt imot av ektemann Yngve Seterås. (Foto: Ivar Kvistum)

Yngve Seterås er en av Bergens mest avholdte skuespillere og en kjent skikkelse i bybildet.

Nå som han er pensjonert, føler han at han kan snakke offentlig om den dårlige tilgjengeligheten på sin tidligere arbeidsplass, og som han har fått merke på kroppen etter at konen hans havnet i rullestol.

– Da jeg jobbet på huset, ble dette med tilgjengeligheten tatt opp mange ganger. Men det skjedde aldri noe. Selv om alle var enige, forteller han.

Den Nationale Scene
  • Teatret har historie tilbake til 1850, men det nåværende teaterhuset ble innviet i 1909. Bygningen er oppført i jugendstil og er tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou.
  • I 1993 ble teaterhuset fredet av Riksantikvaren.
  • Den Nationale Scene har status som en av tre nasjonale teaterinstitusjoner og er fullt ut statlig finansiert.

Arve J. Nilsen kjenner seg igjen, både personlig som rullestolbruker og faglig. I mange år har han vært ansatt hos Byantikvaren og arbeidet med tilgjengelighet i Bergens gamle bygninger og bratte topografi.

I en slik virkelighet det ikke alltid realistisk å skape universell utforming, i ordets egentlige og mest formelle forstand. Det handler ofte om å gjøre det best mulig, tross begrensningene. Og da blir det vesentlig hvilke holdninger løsningene signaliserer.

– Spørsmålet er hvordan teateret tar oss imot. Det er en himmelropende forskjell på å få lov til å komme inn og å bli ønsket velkommen. Det ene er verdighetskrengende. Det andre er verdighetsskapende, sier Arve J. Nilsen.

Spørsmålet er hvordan teateret tar oss imot. Det er en himmelropende forskjell på å få lov til å komme inn og å bli ønsket velkommen.

Han beskriver Den Nationale Scene som «en perle av et kulturminne», noe av det fineste Bergen har å by på. Det sier ikke lite. Men det kan ikke bety at alt må være som det er:

– På samme måte som generasjonene før oss har satt sitt preg på bebyggelsen, kan vi tilføre verdiene i vår tid, med universell utforming og det menneskesynet som det reflekterer, sier han.

Alle tre rister bestemt på hodet når vi spør om det ikke hadde vært like greit å bygge et nytt og mer tidsmessig teaterhus.

– Nei, jeg vil at det skal spilles teater der. Bygningen er en del av opplevelsen, fastslår Ågot Valle.

– Ja, det er en bygning med sjel, tilføyer Seterås, som legger til at han har kjent på kroppen hvor gammeldags og tungvint huset er også for dem som arbeider der – både på og bak scenen.

Personene sitter rundt et kafebord og snakker.

KREVER TILGJENGELIGHET: En kjent skikkelse låner gjerne ut ansikt og navn til kampen for bedre tilgjengelighet ved Den Nationale Scene. Fra venstre: Arve J. Nilsen, Helge Jordal, Ågot Valle og Yngve Seterås. (Foto: Ivar Kvistum)

Mens vi snakker, kommer en høy, mørkøyd og skjeggete skikkelse i skinnjakke bort til bordet og spør hva vi holder på med.

Med buldrende bergensrøst hilser han på de tre han kjenner. For den fjerde presenterer seg som Helge Jordal. Når Bergens mest kjente og profilerte skuespiller hører at vi skal opp til Den Nationale Scene for å snakke om tilgjengelighet, utbryter han:

– Det er kjempebra. Veldig viktig. Eg blir med på et bilde!

Andre akt: Teaterhuset på Engen

Sju personer er samlet utenfor hovedinngangen på Den Nationale Scene. Foruten de fire vi møtte i første akt, på kjøpesenteret Galleri, er teatersjef Agnete Haaland, konstituert fylkeskonservator David Aasen Sandved og saksbehandler fra samme etat, Ole Vegard Skauge, til stede. De er invitert med av Ågot Valle.

Teatersjef Agnete Haaland geleider hele selskapet ned til Teaterkjelleren, den delen av teaterbygningen som har den beste tilgjengeligheten for rullestolbrukere. Der byr hun på kaffe og te.

Ågot Valle og Arve J. Nilsen forklarer hvilke hindringer de som rullestolbrukere møter når de skal i teatret. Gjestene har ikke snakket lenge før teatersjefen slår ut med armene og erklærer seg helt enig.

– Ja, dette er et håpløst hus. Helt klart! Det er et problem jeg har kjent på fra dag én i denne jobben, sier hun med ettertrykk.

– Og det er ikke bare et problem for gjestene våre. Dette er også et hus hvor det er svært vanskelig å være ansatt hvis man er funksjonshemmet, fortsetter hun og forteller at teateret har hatt ansatt en dramaturg som var rullestolbruker.

Gruppen med mennesker i vestibylen på Den Nationale Scene.

LOBBY-MØTE: Fungerende fylkeskonservator David Aasen Sandved (til venstre) og hans saksbehandler Ole Vegard Skauge forsikrer Agnete Haaland om at vernemyndighetene vil strekke seg langt for å sikre universell utforming. Ågot Valle, Yngve Seterås og Arve J. Nilsen merker seg ordene. (Foto: Ivar Kvistum)

Ja, dette er et håpløst hus. Helt klart! Det er et problem jeg har kjent på fra dag én i denne jobben.

Samtidig understreker Haaland at teatret gjør det man kan for å legge til rette. For eksempel var Den Nationale Scene først i teater-Norge med å installere teleslyngeanlegg. Og på en del forestillinger er det tegnspråktolk.

Men for bevegelseshemmede er det vanskeligere å imøtekomme behovene.

– Og slik skal det ikke være. Vi skal være en inkluderende kulturinstitusjon. Det ligger i mandatet vårt, og det er blant annet derfor vi er statsfinansiert, konstaterer Agnete Haaland.

NIlsen, i rullestol, prøver å åpne dørene til teaterbygningen.

UGJESTMILDT: Dørene ved hovedinngangen er så tunge at mange bevegelseshemmede ikke kommer inn uten hjelp. Arve J. Nilsen klarer det så vidt, men kjenner seg ikke velkommen. (Foto: Ivar Kvistum)

Det er vernehensyn som gjør det vanskelig å oppfylle dette oppdraget, mener hun.

– Vi har flere ganger søkt om å få lage en heis på utsiden av bygningen opp til Lille Scene. Men det har vi ikke fått lov til.

Fungerende fylkeskonservator David Aasen Sandved kan ikke huske at det har vært behandlet noen slik søknad om utvendig heis, i hvert fall ikke de siste ti årene. Men han gjør det helt klart at tilgjengelighet er et hensyn som skal veie tungt, også på vernemyndighetenes bord.

– Her strekker vi oss veldig langt og ønsker å være svært fleksible. Prinsippet er at kulturminner skal være tilgjengelige for alle. Så vi må finne løsninger som er så gode som mulig, sier fylkeskonservatoren.

Haaland stående i stolradene midt i teatersalen.

ERKJENNER PROBLEMET: Teatersjef Agnete Haaland har kjent på problemet med dårlig tilgjengelighet fra første dag i jobben, forteller hun. Her er hun i Store Scene. (Foto: Ivar Kvistum)

Han mener det er en misforståelse at man aldri kan gjøre noe for å skape bedre tilgjengelighet i bygninger som er fredet.

Teatersjef Agnete Haaland er glad for velviljen fra vernemyndighetene.

– Vi skal ikke være et museum. Dette er en bruksbygning, konstaterer hun.

Vi skal ikke være et museum. Dette er en bruksbygning.

Både David og Agnete mener begge at flikking på det som er, ikke vil løse Den Nationale Scenes store utfordringer, verken når det gjelder tilgjengelighet og andre sider ved funksjonell, moderne teaterdrift. Det er viktig å ha en samlet og systematisk plan som ser alt under ett.

Forventningene er derfor store til en rehabiliteringsplan som Kulturdepartementet arbeider med. Her skisseres flere ulike løsninger, både innenfor og utenfor dagens bygningsmasse.

Agnete venter utålmodig på at Bergen skal få et mer hensiktsmessig teater. Og hun håper at et søkelys på dagens dårlige tilgjengelighet også vil være med på å drive prosessen framover.

– Jeg er opptatt av at det ikke skal gå vinter og vår, men at vi får en avklaring raskt, sier hun.

Etter samtalen tar Agnete oss med på en omvisning. Ved hjelp av trappeheisen kommer vi oss inn i den praktfulle Store Scene, der teaterhusets arkitekt, Einar Oscar Schou, selv har dekorert taket.

Motivet er en astrologisk, forgylt stjernehimmel. Alle ser fascinert opp. En ansatt demonstrerer også mekanismen som gjør det mulig å fjerne to av stolene slik at rullestoler får plass. Stemningen er avslappet.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Etter at teatersjef Agnete Haaland har tatt farvel og til videre til neste avtale, står vi fire som møttes på kjøpesenterkafeen, igjen utenfor teateret på Engen. Sola titter fram over de syv fjell og bader jugendbygningen i høstlys.

Arve J. Nilsen og Yngve Seterås er enige om at de fikk tydelig fram budskapet, at fylkeskonservatoren var overraskende positiv, og at det var spennende å høre at planene for rehabilitering faktisk var kommet så langt som de har.

Men Ågot er stille. Det er tydelig at hun ikke er helt fornøyd. Vi spør hva hun tenker.

– Det kom ingen strakstiltak, sier Ågot Valle bestemt.

De tre fotografert ute med teaterbygningen i bakgrunnen.

ELSKER TEATRET: Ågot Valle, Arve J. Nilsen og Yngve Seterås (bak) ønsker å sette søkelyset på den sørgelig dårlige tilgjengeligheten ved Den Nationale Scene, teateret som de har et så sterkt forhold til. (Foto: Ivar Kvistum)

Tredje akt: Brev fra departementet

Handikapnytts redaktør har vendt hjem over fjellet og sitter alene ved sitt uryddige skrivebord på Galleri Oslo. Der formulerer han en henvendelse til Kulturdepartementet for å få vite mer om hvordan det går med planene for å rehabilitere Den Nationale Scene i Bergen.

Etter kort tid svarer statssekretær Bård Folke Fredriksen (H), formidlet via Kulturdepartementets informasjonsavdeling:

«Den Nationale Scene i Bergen har behov for rehabilitering. På oppdrag fra Kulturdepartementet er det derfor gjennomført en såkalt konseptvalgutredning.»

Rapporten presenterer flere ulike alternativer for mulig rehabilitering og utvikling. «Behov knyttet til forbedring og tiltak når det gjelder universell utforming, er et viktig element og inngår i rapporten», skriver statssekretæren.

Han viser til at det særlig en utfordring å balansere vernehensyn i et fredet bygg med tiltak for å forbedre tilgjengeligheten for publikum. Det er ikke tatt noen beslutning om valg av løsning eller alternativ.

«Dersom det vil være aktuelt å gå videre med et av alternativene, vil spørsmål som gjelder tilrettelegging for tilgjengelighet og universell utforming, være viktig for prosjektet», skriver Bård Folke Fredriksen.

Denne reportasjen er opprinnelig publisert i magasinet Handikapnytts utgave 05/17. Vil du også ha Handikapnytt i postkassa? Meld deg inn i Norges Handikapforbund ved å klikke her, eller du kan bli abonnent.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.