Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Ann-Helen Skogly ruller i rullestol forbi en bygning med skiltet Nav Hjelpemiddelsentral på veggen.
SELVBETJENING: Ann-Helen Skogly får ordnet med hjelpemidler hun trenger på en raskere og mindre byråkratisk måte med brukerpass. Hun trenger ikke gå gjennom ergoterapeut for å søke.

Ann-Helen ruller rett forbi byråkratiet med brukerpass

Et brukerpass forenkler hverdagen for hjelpemiddelbruker Ann-Helen Skogly. Hun er en av 1734 personer som er med i en ordning mange flere vil kunne ha nytte av.


Ann-Helen Skogly er en erfaren bruker av hjelpemidler og har hatt brukerpass i mange år. Det har forenklet hverdagen betraktelig.

For hjelpemidler går i stykker, og nye hjelpemidler kommer til. Kanskje trenger man en bedre stol, en skikjelke eller en sykkel?

Med brukerpasset kan Skogly velge om hun vil bruke kommunen, hjelpemiddelsentralen eller leverandøren når nye behov oppstår, enten det gjelder utprøving av ny rullestol, reparasjon av hjelpemidler hun har eller faglig rådgivning.

Fordi hun slipper å gå gjennom ergoterapeut for å søke, sparer hun tid og får bedre styring i eget liv.

Kort vei til det man ønsker

Skogly har for det meste valgt å kontakte sin lokale hjelpemiddelsentral, som er Nav Hjelpemiddelsentral på Tiller sør for Trondheim.

– Jeg forteller hva jeg har behov for, om det trengs reparasjon eller om jeg vil prøve ut en ny stol. Så sender de tekniker eller jeg får en dato der vi møtes, og jeg får testet det nye. Det hele går fort, sier hun.

Jeg forteller hva jeg har behov for, om det trengs reparasjon eller om jeg vil prøve ut en ny stol. Så sender de tekniker eller jeg får en dato der vi møtes, og jeg får testet det nye. Det hele går fort.

Permobilen, den manuelle rullestolen og armsykkelen hun har, er kommet i hus på denne måten.

I forbindelse med en sykkel hun hadde tidligere, var hun i direkte kontakt med leverandøren. Da hun ble oppmerksom på en skikjelke hun mente ville være noe for henne, sendte firmaet som leverer den en e-post med opplysninger så hun kunne bestille selv.

– Jeg besøker hjelpemiddelmesser hvor jeg får mye informasjon om hva som finnes på markedet. Det er veldig enkelt når det da er kort vei til å be om utprøving, forteller hun.

Kirsti Stenersen i elektrisk rullestol.

ANBEFALER BRUKERPASS: Regionleder Kirsti Stenersen i NHF Trøndelag har selv gode erfaringer med brukerpass og hun anbefaler ordningen for andre. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Permobil-hjelp i en fei

For Ann-Helen Skogly har det fungert godt å bruke hjelpemiddelsentralen når noe må repareres også. I slike tilfeller har Kirsti Stenersen, regionleder i Norges Handikapforbund Trøndelag, god erfaring med å kontakte leverandøren direkte.

Som den gangen hun skulle på sentralstyremøte i NHF i Oslo, og den elektriske rullestolen plutselig ikke ville gå verken framover eller bakover, og hun ble stående like utenfor møterommet.

Først ringte hun hjelpemiddelsentralen, som sendte en tekniker. Men han kunne ikke løse problemet, og Kirsti sto der like fullt. Da ringte hun Permobil direkte.

– De kom, ga meg lånestol, tok med seg Permobilen og reparerte den mens jeg var i møte.

Stenersen fikk gjort det hun skulle, og stolen var ferdig før møteslutt.

(Artikkelen fortsetter under.)

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen

– Mange flere kan få

 532 personer har fått brukerpass siden 2019. Nav håper det viser en positiv trend. Handikapforbundet mener potensialet er mye større.

 I 2019 startet Nav en satsning for å gjøre ordningen med brukerpass mer kjent og lik for alle. Tall fra Nav viser at 532 personer har fått brukerpass siden den gang, og at totalt antall personer med brukerpass per 10. mars i år er 1734.

– Det er bra at satsningen i 2019 har gitt positive resultater. Men vi mener at potensialet er mye større og at brukerpass må markedsføres langt bedre enn i dag. Vi vet jo at dette er en veldig god ordning for erfarne brukere av hjelpemidler. Det viser erfaringer i Norges Handikapforbund og to eksterne rapporter, sier Guri Henriksen.

Hun er seniorrådgiver og fagansvarlig for hjelpemiddelområdet i Norges Handikapforbund (NHF), og NHFs representant i Navs sentrale brukerutvalg for hjelpemidler og tilrettelegging.

Rapportene hun viser til er NTNU Samfunnsforsknings «Evaluering av brukerpass i hjelpemiddelformidlingen» fra 2009 og en delrapport utarbeidet av Agenda Kaupang i 2017 for ekspertutvalget som utredet hjelpemiddelpolitikken for regjeringen.

Her kom det samtidig fram at mye tydet på at ordningen – til tross for at den var god – i svært liten grad ble satset på, og at praksisen var ulik hos ulike hjelpemiddelsentraler. Stortinget fulgte opp med et vedtak som påla regjeringen å forsterke og videreutvikle ordningen.

Portrettfoto av Guri Henriksen.

BRUKERPASS TIL FLERE: Seniorrådgiver i Handikapforbundet Guri Henriksen viser til gode erfaringer med brukerpass. (Arkivfoto: Bjørn Kollerud)

Frihet og mindre arbeidsbyrde

Brukerpassordningen ble en landsomfattende ordning fra 2006. Hensikten er å gi den som bruker hjelpemidler større innflytelse over eget liv ved at man selv kan velge om man vil bruke kommunen, hjelpemiddelsentralen eller leverandøren til utprøvning, reparasjoner og utskiftninger av hjelpemidler og hvor man vi søke faglig rådgivning. Dermed forenkles også hjelpemiddelformidlingen.

Ordningen gjør at man sparer tid fordi man kan gå direkte dit løsningen finnes.

– Ordningen gjør at man sparer tid fordi man kan gå direkte dit løsningen finnes. Den gir frihet til å skifte ut og reparere raskt og effektivt, og den gir redusert arbeidsbyrde for de som bruker hjelpemidler, beskriver Henriksen.

Hun nevner forfatter Jan Grues siste bok «Hvis jeg faller», der han skriver om det usynlige arbeidet mennesker med funksjonsnedsettelse må gjøre, som både er krevende og tidkrevende.

– Brukerpasset reduserer noe av dette usynlige arbeidet, påpeker hun.

Brukerpass
  • Brukerpass skal gi den enkelte mer styring og større innflytelse over egne hjelpemidler.
  • Du får fullmakt til selv å velge samarbeidspartner når du skal prøve ut, bytte, reparere eller bestille service på hjelpemidlene du trenger.
  • Du kan selv ta direkte kontakt med Nav hjelpemiddelsentral eller med et leverandørfirma. Du kan bestille produkter fra hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning selv, og du kan benytte fagpersoner som rådgivere for å komme fram til de riktige løsningene.
  • Målgruppen for brukerpasset er alle erfarne hjelpemiddelbrukere som har godt innsikt i egne behov.

Spent på digitaliseringen

Mye er gått rett vei etter satsingen i 2019, mener Guri Henriksen. I 2019 var NHF og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) med Nav på norgesturné for å gjøre ordningen mer kjent.

– Det var god respons underveis. I etterkant analyserte vi innspill og tilbakemeldinger, og det er utarbeidet godt arbeidsmateriell og klare retningslinjer som er lett tilgjengelig på Navs nettsider. 

Nav har over flere år satset stort på digitalisering, men fremdeles må de med brukerpass ringe inn til hjelpemiddelsentralene for å få et bestillingsnummer før de kontakter den de vil at skal gjøre jobben.

Etter påtrykk fra NHF og FFO er Nav i gang med å se på digitalisering av brukerpass, forteller Guri Henriksen.

– Vi har store forventninger til det, og ser fram til at det kan komme selvbetjeningsløsninger som automatisk gir deg bestillingsnummer og andre forenklinger.

Portrettfoto av Liv Welde Johansen.

POSITIV TREND: Direktør Liv Welde Johansen i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging sier at etaten jobber for å gjøre brukerpass-ordningen mer kjent. (Arkivfoto: Bjørn Kollerud)

– Ekstra innsats

Liv Welde Johansen er direktør for Nav Hjelpemidler og tilrettelegging. Hun kommenterer antall nye brukerpass fra 2019 til begynnelsen av mars i år slik:

– Vi hadde forventet en noe større pågang, men vet at hjelpemiddelsentralene har gjort en ekstra innsats for å gjøre ordningen kjent. Jeg håper det vi ser er en positiv trend. Hvordan og hvilke utslag pandemien har hatt, er det umulig å vite.

– Har Nav oversikt over hvor mange som er i målgruppen for å få brukerpass?

– Med utgangspunkt i data og informasjon vi har tilgjengelig er det vanskelig å si hvor mange som er i målgruppen, som er «erfarne brukere over 18 år med god innsikt i egen situasjon». Det er en vid definisjon, og vi sitter ikke med data om hvordan folk vurderer egen situasjon.

Vil være ubyråkratisk

– Hvor mange har Nav som mål at skal inn i brukerpassavtale?

– Vi har ikke tallfestet det. Det ville bli litt sånn «tenk på et tall», så det ville være kunstig. Det viktige er å si ja og inngå avtalen når det er det som er riktig. Og fra vår side er det ingen begrensning på hvor mange som kan få denne ordningen, understreker hun.

– Er dette også en god ordning for Nav?

– Vi er opptatt av å levere gode tjenester og synes det er veldig fint når vi ser at brukerne er fornøyde. Vi jobber for å være så ubyråkratisk som mulig. Sånn sett blir brukerpass et eksempel på hva brukere opplever som et godt tilbud, og hvor gode vi er til å avbyråkratisere.

Rom for forbedring

– Når blir brukerpassordningen digitalisert?

– Vi jobber etter smidig metodikk. Det vil si at vi ikke har tidfestet eller satt milepæler for når hvilke løsninger skal på plass, men vi har beskrevet behovene knyttet til brukerpass. Digitale bestillingsløsninger krever stor integrasjon mellom flere systemer, men vi jobber for å få det til.

– Norges Handikapforbunds Guri Henriksen mener det er skjedd mye positivt siden satsingen i 2019, men påpeker at ordningen har mye større potensiale og at den trenger bedre markedsføring enn i dag. På hvilken måte markedsfører Nav ordningen med brukerpass?

– Vi informerer gjennom ulike kanaler og fora: Gjennom lokale nettsider, nyhetsbrev fra hjelpemiddelsentralen til brukere og kommune, i brukerutvalgsmøter lokalt, i møter med kommunene, både på ledernivå og med kommunale kontaktpersoner, og i samtaler med den enkelte bruker av hjelpemidler. Vi skal ikke sitte og vente på at noen spør, men være proaktive og foreslå ordningen for brukere der vi ser at brukerpass kan være aktuelt. Vi jobber med å følge opp hjelpemiddelsentralene. Økningen vi ser tyder på at dette har vært tatt tak i informasjonsmessig. Men vi kan alltid bli bedre, sier Liv Welde Johansen.

Ann-Helen Skogly utenfor hjelpemiddelentralen.

ERFAREN: Når Ann-Helen Skogly trenger nye hjelpemidler, bruker hun sin egen erfaring og orienterer seg om hva som finnes på markedet. Hjelpemiddelsentralen er en viktig partner for utprøving og reparasjon.

Medlemsmøte om brukerpass

Både Ann-Helen Skogly og Kirsti Stenersen anbefaler alle som er i målgruppen å søke om brukerpass. De har alt å vinne, mener de: Tid, selvbestemmelse, mindre frustrasjon, frihet i egen hverdag.

Kirsti Stenersen var også tidlig ute med å skaffe seg brukerpass, og har i mange år svart på henvendelser fra NHF-medlemmer og andre som vil høre mer om ordningen.

Nylig kontaktet hun den lokale hjelpemiddelsentralen for å sikre at hun var godt nok oppdatert til å veilede folk som spør om brukerpass. Like etter kom sentralen tilbake med et forslag om å komme på et lokallagsmøte og informere om ordningen der.

Det er søt musikk i Stenersens ører, og nå planlegges det medlemsmøte med brukerpass som tema.

Den erfarne brukerpassinnehaveren tar det som et tegn på at ordningen er i ferd med å blomstre og komme langt flere brukere av hjelpemidler til gode.

– Det satses på dette i vår region nå, konstaterer hun.

Veien til brukerpass

Hvem kan få brukerpass, og hvordan kan du få det?

«Målgruppen for brukerpasset er alle erfarne brukere med god innsikt i egne behov. I tillegg må du være motivert for å styre og innta en aktiv rolle i store deler av prosessen selv, fra behov oppstår til løsningen er på plass.

Du må være over 18 år, fylle inngangsvilkårene i folketrygdloven og ha en relasjon til Nav Hjelpemiddelsentral. Både voksne hjelpemiddelbrukere og barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre eller foresatte kan være aktuelle for ordningen», står det på Navs hjemmesider.

Brukerpasset gjelder for alle hjelpemidler du har i utlån og som du har vedtak på, unntatt bil.

Liv Welde Johansen, direktør for Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, forklarer hvordan du går fram:

– Vanligvis starter det med at hjelpemiddelsentralen møter en hjelpemiddelbruker eller at en bruker tar kontakt med Nav. Så inviterer Nav til samtale mellom hjelpemiddelsentralen og bruker. Det kan være fysisk, digitalt eller på telefonen. Hensikten med samtalen må komme fram i invitasjonen, så vi sikrer at bruker vet hva dette dreier seg om når vi møtes.

Samtalen munner ut i et brukerpass som er en fullmakt bruker får til å sørge for sin egen hjelpemiddelsak.

***

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/22.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.