Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Barn med funksjonsnedsettelser opplever at skolen ikke har tro på dem
Manglende tilrettelegging. Sviktende spesialundervisning. Omfattende mobbing. Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet slår alarm om hvordan barn med funksjonsnedsettelser har det i skolen.
– Mange barn med funksjonsnedsettelser opplever at omgivelsene ikke har tro på dem.
Det sa barneombud Anne Lindboe på konferansen som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) arrangerte i anledning FN-dagen for personer med funksjonsnedsettelser.
Lindboe sa at barn med nedsatt funksjonsevne er en sårbar gruppe som ofte glemmes i samfunnet, særlig når det kommer til utdanning.
Ufaglærte vikarer
Rettighetene som er hjemlet blant annet i Barnekonvensjonen, blir systematisk brutt, for eksempel fordi:
– Når den ufaglærte vikaren blir tildelt den gruppa med elever som trenger det beste av det beste, oppfyller vi ikke våre forpliktelser i forhold til Barnekonvensjonen. Vi ser tvang, og vi ser at barn med behov for spesialundervisning samles i grupper, til tross for at de har helt ulike behov og helt ulike diagnoser. Noen ganger skjer det fordi kommunene vil spare penger, sa Lindboe og la til:
– Oppbevaring er ikke opplæring. Og det er her vi ser at skolene mislykkes ofte.
To statsråder – to ombud
FN-dagen for personer med funksjonsnedsettelser er 3. desember. Siden selve dagen i år falt på en søndag, gikk konferansen av stabelen mandag 4. desember, på Thon Hotel Opera i Oslo.
Vi ser tvang, og vi ser at barn med behov for spesialundervisning samles i grupper, til tross for at de har helt ulike behov og helt ulike diagnoser. Noen ganger skjer det fordi kommunene vil spare penger.
Årets Bufdir-konferanse var i sin helhet viet temaet funksjonshemmede i skolen. Bakteppet er flere rapporter og erfaringer som alle tegner et bilde av omfattende utenforskap.
To statsråder – både barne- og likestillingsminister Solveig Horne og utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen – var til stede for å understreke regjeringens vilje til å gjøre noe med de mener er et alvorlig problem.
Og to ombud – Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsbudet (LDO) – delte talerstol for å understreke det samme.
– Alle rapporterer peker på de samme utfordringene. Manglende inkludering i nærskolen, manglende standard på spesialundervisningen og manglende tilrettelegging av skolebygninger, sa LDOs fungerende nestleder Åsulv Solstad.
Mange tilbakemeldinger
Både Barneombudet og LDO får mange meldinger fra både barn, foreldre og organisasjoner om mangler i skolen, både når det gjelder manglende tilgjengelighet, mobbeproblematikk og sviktende tilrettelegging og spesialundervisning.
På bakgrunn av disse tilbakemeldingene besluttet Barneombudet å gå spesialundervisningen etter i sømmene. Det resulterte i rapporten «Uten mål og mening», som ble offentliggjort tidligere i år.
– Rapporten vår viser at elever med de største behovene får det dårligste tilbudet, konkluderte Anne Lindboe da hun presenterte funnene på Bufdir-konferansen.
Hun viste til at spesialundervisning ofte utføres av ufaglærte vikarer.
Les også: BARNEOMBUDET KREVER TILGJENGELIGE SKOLER
Spesialundervisning som segregerer
Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen er alt annet enn tilfreds med hvordan skolen fungerer for funksjonshemmede. Da han talte ved åpningen av konferansen, sa han:
– Noen foreldre må slåss for muligheten til spesialundervisning, og en del steder er det i verste fall slik at eleven får dårligere undervisning enn han eller hun ville fått i en vanlig klasse med tilrettelegging, sa han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VI KAN IKKE HA DET SLIK: Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen innser at spesialundervisning og inkludering ikke fungerer godt nok. (Foto: Ivar Kvistum)
Statsråden viste til at det er oppnevnt en ekspertgruppe som skal se barn og unge med behov for tilrettelegging i undervisning, blant annet fordi systemet for oppfølging og spesialundervisning ikke fungerer godt nok.
– Når spesialundervisning blir en segregeringsmekanisme, eller man får dårligere undervisning enn andre, hjelper det lite å ha et fint vedtak på papiret, sa han.
Noen foreldre må slåss for muligheten til spesialundervisning, og en del steder er det i verste fall slik at eleven får dårligere undervisning enn han eller hun ville fått i en vanlig klasse med tilrettelegging, sa han.
Torbjørn Røe Isaksen var også opprørt over at flere undersøkelser avdekker at barn og unge med funksjonsnedsettelser er vesentlig mer utsatt for mobbing enn andre.
– Vi kan rett og slett ikke ha det slik, og vi i regjeringen vil følge opp dette tett, erklærte statsråden.
Les mer om mobbeproblemet her: NYE TALL BEKREFTER DET HUN FRYKTER: MANGE BARN MED CP BLIR MOBBET
Lavere forventninger
Professor Jorunn Midtsundstad, ved Universitetet i Agder og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser forklarte at barn med funksjonsnedsettelser ofte møtes med lavere forventninger enn andre elever.
Dette forklarer mye, mente hun. For slike forventninger har det med å «sitte i veggene», og kan være vanskelig å avsløre.
– Forskning viser at vi voksne senker forventningene til noen barn. Og dermed tar vi mindre ansvar. I praksis overlater vi ansvaret til ufaglærte eller PP-tjenesten.
Lei av utredninger
Styreleder Jens Petter Gitlesen i Safo – Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner – holdt det siste innlegget på konferansen til Bufdir.
Han erklærte at det nå er nok forskning og nok utredninger om at funksjonshemmede diskrimineres i skolen.
Det som mangler, er handling.
– Og vi må begynne på toppen. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er hovedproblemet. Så lenge de ikke gjør jobben sin, kan du ikke forvente at det skal bli inkluderende skoler på hvert nes når ikke.
