Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Barneombudet krever tilgjengelige skoler

Av: Ivar Kvistum Foto: Erik Norrud
Publisert 11.10.2013 15:42

Alle elever må kunne gå på skole i nærmiljøet sitt, uten å bli stengt ute fordi skolebygningene ikke holder mål, krever barneombud Anne Lindboe.

Barneombud Anne Lindboe og likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har skrevet et felles brev hvor de krever at norske skolebygninger må rustes opp til en universelt utformet standard, slik at de blir tilgjengelige også for barn med funksjonsnedsettelser.

Brevet er adressert til statsrådene i Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Anne Lindboe sier til Handikapnytt at det understreker alvoret når to ombud slår seg sammen og fremmer felles krav. Funksjonshemmede barn må sikres retten og muligheten til å gå på skole i sitt eget nærmiljø som alle andre barn, insisterer de to ombudene.

LES OGSÅ: ÅTTE AV TI SKOLER STRYKER PÅ TILGJENGELIGHET

Bakgrunnen for brevet er en stor undersøkelse fra Norges Handikapforbund som viser at åtte av ti norske grunnskoler stryker på kravene til tilgjengelighet. Mange elever kan av den grunn ikke begynne på samme skole som venner og søsken.

Fryktelig vond påminnelse

Lindboe og Ørstavik ville gi klar beskjed om at noe måtte gjøres. Bygningene er rett og slett ikke tilgjengelige for barn med funksjonsnedsettelser.

«Når 80 prosent av skolene våre er uten universell utforming, er det en fryktelig vond påminnelse om at samfunnet har forsømt seg overfor de barna som trenger og har krav på spesiell tilrettelegging. Det hjelper ikke med klare lover dersom de ikke følges opp med tydelige planer og bevilgninger. Dette er uakseptabelt», skriver de to i brevet.

Uakseptabelt for voksne

Anne Lindboe påpeker at manglende universell utforming er ett av mange problemer med dagens skolestandard. Bygningene er ikke bare uegnet for funksjonshemmede:

– Mange av dagens skoler er egentlig ikke tilpasset noen barn, slår hun fast.

Barneombudet beskriver hvordan norske skolebarn er henvist til en gammel og utidsmessig bygningsmasse, herjet av problemer med mugg, råte og utrivelige sanitæranlegg.

– Vi ville aldri akseptert noe liknende på en arbeidsplass for voksne, sier Lindboe.

Barn blir nedprioritert

Problemene med manglende tilgjengelighet for funksjonshemmede elever hører med andre ord inn i en større sammenheng, mener barneombudet:

– Vi ser overalt at tilbud til barn blir nedprioritert. For kommunepolitikere er det alltid mer fristende å bruke de store pengene på et nytt rådhus eller et konserthus. Barn utgjør ingen pressgruppe som kan fremme sine krav.

For barneombud Anne Lindboe henger derfor kravet om en universelt utformet skole nøye sammen med kravet om en oppgradering av skolen generelt. Det første staten er nødt til å gjøre, er å skaffe seg en oversikt, for så å legge en detaljert og forpliktende plan for vedlikehold og oppgradering. Og det må gjøres på en slik måte at skolen blir tilgjengelig for alle.

Universell utforming koster penger

Som barneombud kan ikke Anne Lindboe gjøre stort annet enn å si ifra på vegne av dem hun er satt til å representere:

– Vi har ingen muligheter til å sanksjonere mot dem som bryter lover som skal beskytte barn. Men vi må være pådrivere. For her er det ingenting som kommer av seg selv. En oppgradering av skolebygningene til universell utforming vil koste, fastslår Anne Lindboe.

«Ved neste valg må 10 av 10 skoler være tilrettelagt slik at alle førsteklassinger kan få starte sin skoledag på sin nærskole», skriver Anne Lindboe og Sunniva Ørstavik.

LES OGSÅ: VOLD MOT BARN


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.