Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Barnehånd blar i barnebok med symboltegninger nederst på siden
IKKE-TALT SPRÅK: En ASK-løsning inneholder ofte grafiske symboler: små bilder som står for ord eller begreper, og som barn kan sette sammen for å uttrykke behov, meninger, humor, ønsker og protester. (Foto: Camilla Heimstad-Bergseng)

Barn som kommuniserer med symboler, har også rett til å bli hørt

Uten et anerkjent språk mister barn stemmen sin. Det er på høy tid at symbolspråk innlemmes i språkloven.

Grete Vandvik, Ida Svantorp med flere
Publisert 17.03.2026 21:55

Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

I Norge finnes det barn som av ulike grunner ikke kan bruke tale eller tegnspråk. Dette kan være barn med utviklingshemming, autisme, cerebral parese eller andre som helt eller delvis ikke kan bruke tale for å kommunisere. Disse barna trenger det som FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) kaller ikke-talt språk.

Ikke-talt språk blir formidlet gjennom alternativ og supplerende kommunikasjon, eller ASK. En ASK-løsning inneholder ofte grafiske symboler: små bilder som står for ord eller begreper, og som barn kan sette sammen for å uttrykke behov, meninger, humor, ønsker og protester. For noen av dem er dette det viktigste og kanskje eneste språket de har. Likevel står disse barna uten grunnleggende språklig anerkjennelse.

Prosjektet «Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge» ved ISAAC Norge, Universitetet i Sørøst-Norge, Norsk Regnesentral og Norsk barnebokinstitutt (ekstern lenke, åpnes i ny fane) har undersøkt hvordan ASK-språklige opplever tilgangen til symbolene de trenger for å kunne uttrykke seg og bli forstått. Rapporten deres viser at tilgang til grafiske symboler oppleves tungvint og lite tilgjengelig. I Norge finnes det verken en gratis symbolbank eller en felles nasjonal standard for slike symboler, kun betalingsløsninger og dyre lisenssystemer. Det betyr at barns tilgang til eget språk i praksis avhenger av penger, lange søkeprosesser og hvilke systemer kommunen eller NAV har valgt å kjøpe.

Dette er en utfordring både for barns rettigheter og for demokratiet vårt. Den norske språkloven, som gir vern og status til språk staten har ansvar for, nevner ikke symbolspråk, og inneholder ingen bestemmelser som omfatter ASK. I 2021 ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag til hvordan symbolspråk kan innlemmes i språkloven. Dette har så langt ikke blitt fulgt opp. Regjeringen har derimot foreslått å oppheve Stortingets vedtak, med henvisning til at ASK ikke er språk.

Men ASK er språk, ikke bare et hjelpemiddel eller en metode. FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen for funksjonshindredes rettigheter slår tydelig fast at alle barn har rett til å uttrykke seg og bli hørt, og at også ikke-talte språk er å regne som språk. Ikke-talt språk med grafiske symboler er et språk mange barn er helt avhengige av for å kunne delta og gjøre sin stemme gjeldende. Da Stortinget fattet dette vedtaket i 2021, var det fordi retten til språk er en forutsetning for alle andre rettigheter.

Uten språklig status finnes det heller ingen forpliktelser om opplæring, språkmiljø eller støtte til foreldre. Resultatet er systematisk diskriminering. Barn som er ASK-språklige møter voksne som ikke kan kommunisere med dem, tjenester som ikke er tilrettelagt og barnehager og skoler som ikke gir dem nødvendig språkutvikling. Dermed får de heller ikke likeverdig mulighet til å delta i fellesskap og lek med andre barn.

Språk er nøkkelen til deltakelse, fellesskap og selvstendighet, og uten et anerkjent språk blir barn frarøvet retten til å bruke sin stemme. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har nå også besluttet at vedtaket fra 2021 skal opprettholdes. Dette må regjeringen følge opp og levere på, og snarest komme med et forslag til hvordan symbolspråk kan innlemmes i språkloven.

Av: Grete Vandvik og Ida Svantorp,
spesialrådgivere, Redd Barna

Eva Kirkeberg,
leder, ISAAC Norge

Juan Carlos Torrado Vidal,
seniorforsker, Norsk Regnesentral

Veronica Salinas,
høyskolelektor og leder for Formidlingslaboratoriet, Norsk barnebokinstitutt

Camilla Heimstad-Bergseng,
universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge
***

Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.