Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Barnehjemsbarn med nedsatt funksjonsevne flyktet fra Kyiv
Over 200 barnehjemsbarn med nedsatt funksjonsevne ankom onsdag byen Záhony i Ungarn etter å ha flyktet fra den ukrainske hovedsatden Kyiv.
(NTB-AP:) Da Russland trappet opp angrepene mot hovedstaden ble barna evakuert fra de to barnehjemmene Svyatoshinksyj og Darnytskyyj.
De flest av barna er utviklingshemmede eller har fysiske funksjonsnedsettelser.
– Disse barna har sykdommer som gjør at de trenger mye oppmerksomhet og omsorg, sier Larissa Leonidovna som leder Svyatoshinksyj barnehjemmet i Kyiv.
Humanitær katastrofe
Hun påpeker at det ikke var trygt for dem i hovedstaden og at de på det verste måtte være under bakken i lengre tid mens bombingen pågikk.
Ifølge FN har nesten 836.000 mennesker flyktet fra Ukraina til nabolandene den siste uken. Det kalde været i Øst-Europa har gjort det enda mer krevende.
Sjef i FNs flyktningbyrå Filippo Grandi har varslet at Europa står overfor den største flyktningkrisen siden Balkan-krigene. Byrået anslår at antallet flyktninger snart vil bikke 1 million.
Reiser videre til Polen
Polen er landet som har tatt imot flest flyktninger til nå som følge av krigen i Ukraina. Antallet oversteg onsdag 450.000. Også gruppen fra barnehjemmene er på vei dit.
Til sammen utgjør de 216 personer bestående av barn og deres ledsagerne.
Etter at de ankom togstasjonen Záhony i Ungarn, ble de fraktet videre med buss i grupper på tretti. Målet er byen Opole i Polen, der de skal bo og bli tatt vare på videre.
Det verste mareritt
Flyktninghjelpen oppretter to nødhjelpsteam i henholdsvis Polen og Moldova for å bistå med å hjelpe ukrainske flyktninger som ankommer landene.
– Den krigen som nå er kommet, er det verste mareritt vi kunne se for oss. Det er en stor krig i tettbebygde områder hvor sivilbefolkningen ikke føler seg trygg og dermed kastes på flukt, sier generalsekretær Jan Egeland til NTB.
Mandag opplyste FNs høykommissær for flyktninger at 500.000 personer har flyktet fra Ukraina til europeiske naboland. Mange har kommet til Polen og Moldova, og nå jobber Flyktninghjelpen med å sende nødhjelpsutstyr over grensen fra disse landene og inn i Ukraina. De ser også på muligheten for å opprette en lignende operasjon i Romania.
Kontantutbetaling
Ifølge EU er over sju millioner mennesker internt fordrevne i Ukraina. Flyktninghjelpen forsøker å få i stand et system for å utlevere kontanter, som er den mest effektive formen for hjelp, forklarer Egeland. Mange steder er det ikke mangel på varer, men bankene er stort sett stengt.
– Et alternativ kan være at folk får en konvolutt med kontanter. Ofte er dette mødre med barn, og det er de mest ansvarlige mennesker i verden! Da kan de bruke penger til nødvendighetsbehov der de er, sier han.
– I tillegg hjelper vi til med å opprette sentre der vi har de mest nødvendige artikler. Ikke mat, men nødhjelp som kan være alt fra ulltepper til å sette opp vann- og sanitærtjenester, sier Egeland.
Utrygg flukt
Flukten kan være både utrolig vanskelig, kaotisk og farefull, understreker Egeland. Han var selv i Ukraina for tre uker siden og møtte eldre mennesker og funksjonshemmede som var særlig sårbare.
– For mange kan det være farlig å bevege seg mot det de ser som sikkerhet. Det er så farefullt å flykte at de kunne vært tryggere for dem å bli, sier han.
Om det ikke kommer i stand en våpenhvile, og krigen fortsetter med uforminsket styrke, vil det uten tvil komme flere millioner flyktninger til europeiske land, mener han.
Han mener Norge må bruke paragrafen i utlendingsloven som innvilger kollektiv beskyttelse, slik man gjorde overfor bosnierne under krigen på Balkan på 1990-tallet.
– Absolutt, dette må Norge åpne for. Det er nettopp denne typen massefluktsituasjoner denne paragrafen er ment for, sier han.
(©NTB)
