Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ukrainske Viktoria kan ikke søke tilflukt når bombene faller
Ukrainske Viktoria kan ikke søke tilflukt når bombene faller
Når flyalarmen går i krigsherjede Kyiv, må sivilbefolkningen rømme ned trappene til T-banen for å søke tilflukt. Det klarer ikke Viktoria Mishchenko.
I firetiden på morgenen 24. februar 2022 våknet 30 år gamle Viktoria Mishchenko av drønn fra eksplosjoner.
Utenfor huset der hun og ektemannen bor, i byen Brovary i utkanten av Ukrainas hovedstad Kiev, ble biler startet og kjørt av gårde.
– Deretter begynte mobilen å pipe, og jeg fikk vite at Russland hadde angrepet Ukraina. Foreldrene mine ringte og prøvde å overtale meg til å komme til deres hus. De var bekymret for at tilfluktsrommene ikke ville være tilgjengelige, forteller Viktoria.
Foreldrenes uro var berettiget. Viktoria har cerebral parese og nedsatt bevegelighet i bena.
– Verken jeg eller vennene mine med funksjonsnedsettelse hadde fått informasjon om hva vi skulle gjøre i tilfelle krig, sier hun.
Det har gått drøyt et og et halvt år siden krigen brøt ut når jeg møter henne i en grønn park i nærheten av hjemmet hennes. Bortsett fra fuglesang og glade rop fra lekende barn er det stille og rolig.
Men krigen er aldri langt borte. Når som helst kan flyalarmen begynne å ule. I dag vet Viktoria at hun da raskt må komme seg til nærmeste tilfluktsrom. Men det er umulig for henne å løpe eller gå fort. Og noen ganger har man bare noen minutter på seg til å søke tilflukt.
– Dessuten er det bare adgang til tilfluktsrommet via trapper. Det er verst for rullestolbrukere, men det er også vanskelig for meg, konstaterer Viktoria.
Dessuten er det bare adgang til tilfluktsrommet via trapper. Det er verst for rullestolbrukere, men det er også vanskelig for meg
TRAPPER: Tilfluktsrom i Ukraina er ikke bunkere avsatt for å beskytte mot bomber. Det er underjordiske parkeringsplasser, tunnelbanestasjoner og gangtunneler som sjelden er tilpasset funksjonshindrede.
Badet som bomberom
Tilfluktsrommene er underjordiske parkeringsplasser, t-banestasjoner og gangtunneler. De har sjelden ramper, heiser eller ledelinjer. Under rakettangrepene blir Viktoria hjemme.
– De fleste i mitt hus søker dekning i kjelleren, men det tar lang tid for meg å komme meg dit. Det er en høy terskel ved kjellerdøren og enda en ved trappa. Jeg følger i stedet «toveggsregelen» og søker tilflukt på badet vårt, sier hun.
Toveggsregelen innebærer at man søker dekning i et vindusløst rom som har minst to vegger som skiller det fra gaten. Viktoria tilbrakte spesielt mye tid på badet i løpet av den første måneden med krig, da harde kamper ble utkjempet i Kiev-området. Skjønnhetssalongen der hun jobber som sekretær, holdt stengt.
– Da var det mange rakettangrep og eksplosjoner rundt her. Jeg er konstant redd, forteller hun.
Vladimir Putin, Russlands president, hadde som mål å opprette en regjering som fulgte hans ledelse. Planen mislyktes. I begynnelsen av april 2022 trakk de russiske troppene seg tilbake fra Kiev-området, og Viktoria begynte å arbeide igjen. Hun jobber også noen timer i uken på et rehabiliteringssenter for personer med funksjonsnedsettelse.
– Jeg er blitt nødt til å venne meg til flyalarmen, men på skjønnhetssalongen og på senteret finnes tilgjengelige tilfluktsrom i kjelleren, forteller hun.
Ingen trygge steder
Om lag 40 prosent av kundene som kom til senteret før krigen har forlatt landet.
– Men for meg er det viktig å bli værende og arbeide. En viss prosent av inntektene fra arbeidsplassen min går til den ukrainske hæren, sier Viktoria.
Det meste av fritiden tilbringer hun i parken. Der vurderer hun at risikoen for russiske rakettangrep er mindre enn andre steder. Likevel – det finnes ingen sikre områder.
Det understreker 69 år gamle Valerii Sushkevych når vi treffes på hans kontor på Sport- og Ungdomsministeriet i Kiev.
– Det finnes ingen regioner i Ukraina som ikke risikerer å bli beskutt av russiske raketter. De som løper størst risiko for å bli drept, er mennesker med funksjonsnedsettelse. Det er umulig for oss å søke dekning raskt, påpeker han.
Det finnes ingen regioner i Ukraina som ikke risikerer å bli beskutt av russiske raketter. De som løper størst risiko for å bli drept, er mennesker med funksjonsnedsettelse. Det er umulig for oss å søke dekning raskt.
PARALYMPICS: Valerii Sushkevych er leder i Ukrainas paralympiske komité. Han er rullestolbruker, og under rakettangrep kaster han seg ned på baderomsgulvet i leiligheten der han og kona bor.
Valerii ble lam i bena etter å ha hatt polio som barn. Han er rullestolbruker og leder i Ukrainas paralympiske komité – samt tidligere parlamentariker, rådgiver for den ukrainske presidenten om funksjonshemmedes rettigheter og grunnlegger av Landsorganisasjonen for personer med funksjonsnedsettelser, NAPD, en paraplyorganisasjon for mer enn 120 funkisorganisasjoner.
Valerii var drivkraften bak Ukrainas ratifisering av FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonevne i 2010. I etterkant er det gjort mange forbedringer, men mye gjenstår.
– Og nå stjeler Russland livet og rettighetene våre, beskriver Valerii.
- Ukraina har 44 millioner innbyggere og er Europas nest største land i areal.
- Landet var en del av daværende Sovjetunionen fra 1922 til 1991.
- Fram til begynnelsen av 2014 hadde landet en pro-russisk president. Han rømte landet etter massive protester fra befolkningen. En ny vestvennlig regjering, med ambisjon om medlemskap i EU og Nato, ble satt inn. Russland svarte med å invadere og senere annektere den ukrainske Krimhalvøya. En lavintensiv krig brøt ut mellom den ukrainske hæren og pro-russiske separatister. Denne krigen pågår fremdeles.
- 24. februar 2022 innledet Russland sin fullskala invasjon av Ukraina. Siden den gang har om lag åtte millioner mennesker flyktet fra landet. Rundt seks millioner ukrainere er blitt internflyktninger.
Akutte problemer
Idag er rundt 20 prosent av Ukraina under russisk okkupasjon. Ingen vet med sikkerhet hvordan situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser er der. I Ukraina ellers angripes jevnlig viktig infrastruktur, som kraftverk, med raketter.
Valerii forteller om rullestolbrukere som har sittet fast i leiligheten sin i flere dager fordi strømmen har gått og heisen dermed er ute av drift. Også han og kona bor i høyblokk.
– Når flyalarmen går, er det umulig for meg raskt å komme meg til heisen, ned til grunnplan og derfra videre til nærmeste undergrunnsbane. Jeg kaster meg i stedet på gulvet på badet og håper at jeg overlever hvis huset skulle bli truffet, forteller han.
Når flyalarmen går, er det umulig for meg raskt å komme meg til heisen, ned til grunnplan og derfra videre til nærmeste undergrunnsbane. Jeg kaster meg i stedet på gulvet på badet og håper at jeg overlever hvis huset skulle bli truffet
Hvis flyalarmen går når Valerii er ute, spør han forbipasserende om hvor nærmeste tilfluktsrom er.
– Vanligvis er det en underjordisk parkering innen hundre meters radius. Men når jeg velger å komme dit, blir jeg alltid møtt av trapper.
De rampene som måtte finnes, er ofte i dårlig stand og beregnet for barnevogner, ikke rullestoler.
– Folk med funksjonsnedsettelse hadde problemer før krigen brøt ut, men nå er de mer akutte, slår Valerii fast.
Liv eller død
Krigen viser at tilgjengelige omgivelser og tilgang til moderne hjelpmidler handler om liv eller død. I en annen del av Kiev treffer jeg Anastasia Kotsar som er sterkt synshemmet.
30-åringen har en snakkende app på mobiltelefonen der hun får varsler om rakettangrep, informasjon om nærmeste tilfluktsrom med mer, men hun forlater aldri området rundt hjemmet og arbeidsplassen.
– Jeg forsøker aldri å komme meg til et tilfluktsrom. Jeg er redd for å være ute når flyalarmen går, forteller Anastasia.
UTRYGG: Anastasia Kotsar (30) er sterkt synshemmet. Etter at krigen brøt ut, har hun tilbrakt nesten all fritid hjemme.
Hun velger det sikre framfor det usikre og blir værende under tak når flyalarmen går. Anastasia unngår så langt som mulig å gå ut. Hun har hørt skrekkhistorier om blinde som har vandret desorienterte rundt på gaten under rakettangrep.
Likevel har hun bestemt seg for å bli værende i Kiev der hun jobber som jurist i Blindeforbundet i landet.
– Jeg har en jobb, og det er behov for meg i Ukraina. Jeg jobber hovedsakelig med sosiale saker, og stadig flere synshemmede trenger sosialhjelp, opplyser hun.
Det gjelder også personer med andre funksjonsnedsettelser, forteller Larysa Bayda og Viktoriia Nazarenko som er henholdsvis leder og generalsekretær i Landsorganisasjonen for personer med funksjonsnedsettelser, NAPD. Prisene på alt har steget under krigen.
– Nå lever mange under fattigdomsgrensen. Uføretrygden er kun rundt 50 dollar, cirka 510 norske kroner, i månaden, sier Larysa.
(Artikkelen fortsetter under.)
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Krigsskadde
En god del mennesker har mistet jobben sin eller vært tvunget til å forlate hjemmet sitt. Mange har reist til utlandet.
– Det er først og fremst eldre og de med alvorlig funksjonshemning og utviklingshemning som blir igjen, forteller Larysa.
I begynnelsen av august 2023 var 9000 sivile ukrainere drept i krigen. Nærmere 16 600 var blitt skadet, og en del av dem har fått funksjonsnedsettelse. Det har også mange soldater. Som veteraner får de cirka 2500 norske kroner i måneden i uføretrygd. Altså fem ganger mer enn det andre funksjonshemmede får.
– Veteraner får også flere andre privilegier. De kan for eksempel få 25 prosent av boutgiftene sine dekket, sier Larysa.
Det er først og fremst eldre og de med alvorlig funksjonshemning og utviklingshemning som blir igjen.
Det er vedtatt en lov om at også sivile som har fått funksjonsnedsettelse som følge av krigen, skal få høyere erstatning. Men denne loven er ikke trådt i kraft ennå. Til tross for krigen, fortsetter NAPD å lobbe for at CRPD skal implementeres i landets loverk. Men utfordringene er mange.
– Allerede i 2014 presset vi regjeringen til å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser i beredskaps- og evakueringsplaner, men det har ikke fungert i praksis. Informasjon når ikke ut til alle, fordi noen mangler smarttelefoner eller ikke vet hvordan man bruker Internett, sier Larysa.
PÅ JOBB: Larysa Bayda (t.v.) er leder og Viktoriia Nazarenko generalsekretær i Landsorganisasjonen for personer med funksjonsnedsettelser i Ukraina, NAPD.
Internasjonal støtte
På NAPDs hjemmeside publiseres nyheter, informasjon om evakueringsplaner, hvor man kan få hjelp med mer. De som ikke har tilgang til Internett, kan ringe organisasjonens hotline.
– De fleste som ringer, spør hvor de kan få psykologisk og humanitær hjelp eller hvordan de kan komme seg til utlandet, sier Viktoriia.
Selv om funksjonshemmede skal tas i betraktning i internasjonale hjelpeorganisasjoners arbeid, når ikke hjelpen alle. NAPD jobber derfor for å få større innflytelse over hvordan hjelpen skal fordeles. Også tilgjengelighet er et stort problem.
Personlig assistanse er ingen rettighet, noe som gjør det vanskelig å komme seg fram til evakueringsstedene. De er dessuten sjelden tilrettelagt for folk med funksjonsnedsettelser. Det samme gjelder midlertidige oppholdssteder for internflyktninger.
KRIGSHERJET: Hundretusener av bygninger er ødelagt eller skadet under krigen i Ukraina.
NAPD publiserte nylig retningslinjer om hvordan sykehus og tilfluktsrom kan gjøres tilgjengelige.
– NAPD gjør det som egentlig er statens ansvar. Vi bistår funksjonsnedsatte med informasjon, humanitær hjelp, støtte, rådgivning med mer. Det er en forbløffende mangel på støtte fra staten. Uten internasjonal støtte hadde vi aldri klart oss nå, mener Viktoriia.
Hundretusenvis av bygninger er skadet eller ødelagt i krigen. Til tross for at ingenting tyder på en snarlig fred, har man begynt å gjenreise flere av dem.
– Derfor spør vi oss nå hvordan vi kan sikre at bygningene som bygges opp igjen blir tilgjengelige for alle, poengterer Larysa.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 04/23.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
