1. mai ble trygdeytelsene oppjustert med 4,77 prosent, i takt med forventet lønnsvekst. Men grensen for å søke om bostøtte har ikke økt i samme takt. Den er blitt justert med 2,7 prosent 1. juni, på bakgrunn av prisveksten siste år.

Dette gjør at rundt 1.000 husstander ikke lenger kan søke om bostøtte, fordi de får for mye utbetalt i uføretrygd, AAP eller andre ytelser.

– For mitt vedkommende medfører dette at jeg nå ligger 109 kroner over grensen for å kunne søke om bostøtte, forteller Nav-bruker Linn Ida Kristiansen til NRK. Hun viser til at regjeringen i tillegg har koblet ekstra strømstøtte til bostøtten.

Statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp) mener det blir feil å koble uføretrygd og bostøtte direkte sammen.

– Satsene i bostøtteregelverket justeres årlig mot prisstigningen det siste året. Trygdene justeres etter det man forventer som lønnsvekst fremover, sier hun til NRK.

Hun legger til at uansett hvor taket for bostøtte går, vil det alltid være noen som ligger rett over eller rett under.

(©NTB)

Tyngst går det med rekrutteringen til de minst sentrale kommunene i landet, der drøyt hver tredje kommune har knyttet til seg psykologkompetanse.

Tall fra KOSTRA Kommunehelsetjenesten viser at 80 prosent, eller 294 av 370 norske kommuner og bydeler i Oslo, i 2021 hadde knyttet til seg psykologkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det er en nedgang fra 2020, da andelen var 84 prosent.

Dekningen er best i mer sentrale kommuner, der kommunene både ansetter psykolog(er) og samarbeide med andre kommuner om tjenester eller kjøp av tjenester.

Totalt oppga 63 prosent av kommunene at de hadde ansatt psykologkompetanse, mens 24 prosent hadde inngått samarbeid med andre kommuner.

Psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er en liten gruppe, men har doblet seg i størrelse mellom 2015 og 2021: Antallet psykologårsverk økte fra 244 til over 500 årsverk. Fra 2020 til 2021 var det vekst i antall årsverk i alle fylker, bortsett fra Vestland, Nordland og Møre og Romsdal.

(©NTB)

Tolga kommune bekrefter at partene har kommet fram til en omforent utenrettslig løsning og har ingen ytterligere kommentarer.

I 2018 avslørte VG at Lars Peder Holøyen og Magnus Holøyen var blitt registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen uten å ha diagnosen. Deretter ble de satt under vergemål mot sin vilje.

Tolga-brødrene hadde krevd inntil en halv million kroner hver i erstatning fra kommunen etter å ha blitt feildiagnostisert. Saken skulle opp i retten i januar 2023.

Den samme gruppa med rådgivere anbefalte å ikke godkjenne legemiddelet da de møttes for å diskutere saken i mars, da på grunn av bekymring for datamangel og for feil i studien av legemiddelet.

ALS – amyotrofisk lateral sklerose – er en sykdom som fører til muskelsvinn fordi nervecellene som sender signaler fra hjernen til musklene, blir ødelagt. Det finnes medisiner som bremser forløpet, men ingen som kurerer sykdommen.

Pasienter lever i snitt mellom to og tre år med sykdommen etter diagnosen er stilt, men 10–15 prosent lever mer enn ti år.

Onsdag stemte imidlertid rådgiverne 7 mot 2 for å anbefale legemiddelet, trass i at det stadig er knyttet usikkerhet til produsentens studie. Anbefalingen er ikke bindende, og det ventes at FDA tar en avgjørelse i løpet av september.

FDAs interne forskere publiserte en negativ omtale av legemiddelet før onsdagens møte, men et flertall av dem i panelet mener produsenten Amylyx har lagt fram bevis nok til at man kan anta at legemiddelet forlenger livene til pasienter med sykdommen.

– Å frata ALS-pasienter et legemiddel som kan fungere, er nok ikke noe jeg vil føle meg særlig komfortabel med, sa legen Liana Apostolova, som er en av dem i panelet som stemte for å anbefale legemiddelet.

– På det forrige møtet var ikke det like klart, og det er fortsatt uvisst, la hun til.

Ifølge selskapet har oppfølgingsarbeidet de gjorde etter den første studien vist at pasienter som tok legemiddelet, levde i rundt ti måneder lengre enn pasienter som ikke gjorde det.

Amylyx kan også ha fått hjelp av en uvanlig ordning der selskapets toppsjef – på forespørsel fra FDA – forpliktet seg til å trekke legemiddelet fra markedet, om en større studie som skal være ferdig i slutten av neste år eller i 2024, ikke viser at det har effekt.

– Jeg er i en viss grad sikker på at en godkjennelse kan trekkes i framtida, om den blir gitt, sa Apostolova.

FDA har kun godkjent to legemidler til behandling mot ALS.

(©NTB)

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Antallet med funksjonsnedsettelse som trenger minst ett hjelpemiddel, har økt med 4 prosent fra 2020 til 2021 og utgjør nå 264.943 personer. 45.036 av disse er uføre. Antallet som trenger hjelpemidler for å forflytte seg, har økt med 5 prosent, og det er nå 113.281 personer i denne gruppa. 23.695 er uføre.

Blant de som trenger minst ett hjelpemiddel, er det 5 prosent som bor trangt, en økning på 0,6 prosentpoeng fra 2017. 21,1 prosent av de som trenger minst ett hjelpemiddel, leier bolig. Blant de som trenger hjelpemidler for å forflytte seg, er andelen 3,5 prosent som bor trangt og 21,1 prosent som leier bolig.

(©NTB)

Ifølge Aftenposten trer normen i kraft 1. november.

Blant annet heter det at bankene skal ha et tilbud som gjør det mulig å få kontoinformasjon, betale regninger og å overføre penger uten hjelp av digitale løsninger. Til kunder som ikke behersker de digitale løsningene, skal bankene tilby rådgivning.

Eldreombud Bente Lund Jacobsen er svært fornøyd og vil følge opp etterlevelsen av normen.

– Flere banker er allerede i gang med å utarbeide nye, gode ikke-digitale løsninger, sier hun.

Eldreombudet minner samtidig om at det kan koste 100 kroner å betale en regning over skranke, samt at de får meldinger fra folk som må vente lenge for å komme i kontakt med en kunderådgiver på telefon.

(©NTB)

Viaplay vant rettighetene til boka etter kamp med flere store aktører, skriver VG.

Serien utvikles av The Global Ensemble Drama, og Per-Olav Sørensen skal ha regi.

Rajas bok, som handler om oppveksten hans, ble fjorårets mest solgte.

– Ubeskrivelig at bokas budskap skal nå ut til millioner, skriver Raja på Twitter.

Han sier at ett av målene hans med boka var å skape håp om at selv det som virker umulig, kan være mulig.

Les Handikapnytts intervju med Abid Raja om selvbiografien her: ABID RAJA HAR SKAMMET SEG ALTFOR MYE. SÅ NÅ MÅ DET VÆRE NOK

(©NTB)

Gullvinneren fra Paralympics i Tokyo i fjor skulle opprinnelig konkurrere mer denne sesongen, men velger å avslutte og heller se fram mot 2023-sesongen, opplyser han på sin Facebook-side, ifølge NRK.

Kashafali tok ett gull på para 100 meter og ett sølv på 100 meter under NM i Stjørdal tidligere i sommer.

28-åringens personlige rekord på 100 meter, og verdensrekorden i klassen T12, satte han under Paralympics-finalen i Tokyo i fjor med tiden 10,43.

I mai mottok Kashafali årets utgave av Livsvernprisen. Parautøveren fikk den for å ha vært åpen om sin alvorlige øyesykdom og sitt engasjement for inkludering.

(©NTB)