Ba om avlastning – ble henvist til barnevernet
«Jeg skal ta det opp i fagmøtet, men hvis du ikke er skikka til å ha barnet ditt hjemme når du allerede får så mye hjelp, er dette en barnevernsak.»
Elisabeth Grønnerud fra Hå på Jæren forteller at dette var beskjeden hun fikk på telefonen da hun ringte kommunen og ba om krisehjelp til sin multifunksjonshemmede og pleietrengende sønn på 6 år.
Hun er selv alvorlig syk og svært sliten, men hun opplever at hun ikke får nok hjelp fra kommunen.
Det er avisen Dagen som skriver om hendelsen i en reportasje om sviktende kommunalt tjenestetilbud til foreldre med funksjonshemmede barn.
Kommunalsjef Jørn Kosmo i Hå kommune på Jæren kommenterer ikke enkeltsaker, men han sier han ikke kjenner til at saksbehandlere henviser foreldre til barnevernet for å spare penger.
Avisen har intervjuet Håvard Ravn Ottesen, styremedlem i Handikappede Barns Foreldreforening, som bekrefter at det er vanlig at kommuner kobler inn barnevernet i stedet for å gi mer avlastning, som foreldrene ber om.
Han understreker at det ikke er noe nederlag å få hjelp fra barnevernet, men at det ofte ikke hjelper.
– I mange tilfeller vurderer barnevernet foreldrenes omsorgsevne for god til å få avlastning. Dermed ender familiene opp med å bli kasteball i systemet, sier Ottesen til Dagen.
Han mener det er blitt enda vanskeligere for foreldre med funksjonshemmede barn å få hjelp fra kommunene etter de mange kommunesammenslåingene. De nye kommune viderefører gjerne den strengeste praksisen fra de gamle.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) skriver i en e-post til avisen Dagen at kommunen ikke skal bruke barnevernet på en slik måte. Og at det ikke er akseptabelt å la økonomiske vurderinger gå foran de faglige når det gjelder barna.
Les også: FORELDRE HEVDET BEKYMRINGSMELDING VAR EN GJENGJELDELSE FRA SKOLEN
Handikapnytt har tidligere skrevet at foreldre som selv har en funksjonsnedsettelse, opplever at barnevernet kan bli koblet inn når de kontakter kommunen for å be om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i rollen som foreldre.
Les mer: – FORELDRE UNNGÅR Å SØKE ASSISTANSE AV FRYKT FOR Å BLI MELDT TIL BARNEVERNET
NHO jobber med ny landsforening innen helse og velferd
(NTB:) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vil samle flere private aktører innen helse og velferd og vokse seg større innenfor den sektoren, ifølge Klassekampen.
NHO Service og Handel argumenterer i et notat fra årsmøtet i september i fjor for en ny landsforening, skriver avisa.
Det trekkes fram at bedrifter som leverer tjenester til det offentlige, vil oppleve vekst som følge av økt behov for helse- og omsorgstjenester.
«Samtidig er dette en del av næringslivet hvor NHO både har lav markedsandel generelt, og medlemmene er spredt i ulike landsforeninger internt i fellesskapet. I tillegg er det andre områder, bl.a. innen oppvekst og velferdstjenester, der NHO har potensial for å øke sine markedsandeler», heter det i notatet.
Ifølge strategi- og utviklingsdirektør Kåre Anda Aronsen i NHO er prosjektet i planleggingsfasen – samtidig som styret har vedtatt at dette er noe de ønsker å jobbe for å gjennomføre.
– Nå er vi i en fase der vi snakker med de av medlemmene våre som kan være aktuelle, og vi planlegger å være ferdig med den nødvendige forankringen blant medlemmene innen sommeren, sier han til Klassekampen.
Svenske medaljehåp smittet før para-VM
(NTB-TT:) De svenske parautøverne Zebastian Modin og Ebba Årsjö er koronasmittet før para-VM på Lillehammer.
– Man kjenner seg maktesløs, sier Årsjö i en pressemelding.
Alpinistens deltakelse står i fare. Årsjö står med to verdenscupseirer denne sesongen.
Utforløpet torsdag rekker hun ikke, men hun håper likevel å få med seg slalåm og storslalåm mot slutten av mesterskapet.
– Jeg tar det heller nå enn uken før Paralympics. Det får man trøste seg med, sier Årsjö.
Fra før har Zebastian Modin, som konkurrerer i langrenn og skiskyting, testet positivt.
VM i snøsport for parautøvere arrangeres på Lillehammer fra 12. til 23. januar.
(©NTB)
Kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise besøker para-VM
(NTB:) Kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise skal besøke VM i snøsport for parautøvere i Lillehammer torsdag 13. januar.
De skal følge langrennsøvelsene på Birkebeineren skistadion, møte frivillige og dele ut premier.
Først på dagen skal de følge utfor i Hafjell hvor de også skal dele ut premier i alle klasser for kvinner og menn.
Høyesterett behandler Tolga-saken i slutten av januar
(NTB:) Den 25. og 26. og januar skal Høyesterett behandle saken om erstatning etter feildiagnostisering til to av brødrene i den såkalte Tolga-saken.
Det melder NRK.
Lars Peder og Magnus Holøyen ble registrert med diagnoser de ikke hadde og deretter satt under vergemål mot sin vilje. Tolga-saken ble avslørt av VG. Den fikk stor oppmerksomhet.
De krevde erstatning fra kommunen og fylkesmannen, men både tingretten og lagmannsretten har kommet fram til at kravet må rettes mot staten.
Brødrenes advokat Nicolai Skjerdal sa til NRK i fjor høst at hans klienter var fornøyde med at Høyesterett sa ja til å behandle saken.
Tusenvis blir fratatt bo- og strømstøtte
Fordi Nav utbetaler arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger hver 14. dag, kan det komme tre utbetalinger i måneden et par til tre ganger i løpet av ett år, skriver NRK.
Konsekvensen er at samlet inntekt de aktuelle månedene overskrider grensen for å få innvilget bostøtte.
– Forholdet mellom bostøtten og 14-dagersytelsene fra Nav er en av ulempene som det dessverre er vanskelig å unngå helt på kort sikt, sier kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NRK.
Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R) ber regjeringen om umiddelbart å «ordne opp i dette bisarre hullet i den bostøtte- og strømstøtteordningen de har laget».
Punktskrift på menyen hos Egon
Ifølge Norges Blindeforbunds ungdom (NBfU) kvier mange blinde og svaksynte seg for å gå på restaurant fordi de ikke kan lese menyen selv.
– Skal vi få et likestilt samfunn, må mer informasjon være tilgjengelig i punktskrift. En viktig sosial møteplass er restaurantene. Å kunne få lese menyen uten hjelp fra andre, gjør at du føler deg inkludert og likestilt, sier leder Silje Solvang i en pressemelding.
4. januar var FNs internasjonale dag for punktskrift. Blindeforbundet og ungdomsorganisasjonen deres jobber for at menyer i punktskrift – også kalt blindeskrift – skal være tilgjengelig på alle serveringssteder.
Blant annet har de henvendt seg til Egon-kjeden.
– Vi har i alle år hatt menyen vår på sju forskjellige språk, og vi har en stund snakket om at det hadde vært gøy å få menyen i punktskrift. Nå har vi det, og det er flott at NBfU tok initiativ for å tilgjengeliggjøre menyen i alle restaurantene våre, sier Ståle Nøst, leder for markedsavdelingen i Egon Restauranter.
NBfU har fått 300.000 kroner til et prosjekt der restauranter og kafeer kan kontakte organisasjonen og få menyen sin i punktskrift helt gratis.
(©NTB)
Disse er nominert på idrettsgallaen
(NTB:) Lørdag 8. januar går den årlige Idrettsgallaen av stabelen, der 12 ulike priser skal deles ut i en rekke kategorier.
Disse er nominert i kategorien årets kvinnelige parautøver:
Aida Dahlen (bordtennis), Ann Cathrin Lübbe (ridning), Vilde Nilsen (langrenn), Helle Sofie Sagøy (badminton), Birgit Skarstein (roing).
Kategorien årets mannlige idrettsutøver har følgende nominerte:
Jens Lasse Dokkan (ridning), Salum Ageze Kashafali (friidrett), Jesper Saltvik Pedersen (alpint), Tommy Urhaug (bordtennis).
Flere får bostøtte – slik søker du
Flere minstepensjonister, uføretrygdede og andre med lave inntekter kan få bostøtte i vinter, etter enighet mellom regjeringen og SV om en strømpakke. På Husbankens nettsider kan du sjekke om du kan få støtte og du kan søke elektronisk.
Tiltaket gjelder utbetalinger i januar, februar og mars. Foreløpige beregninger viser at de nye bostøttemottakerne vil motta i gjennomsnitt 1100 kroner i støtte per måned, ifølge en pressemelding fra Husbanken.
Husbanken har utsatt søknadsfristen knyttet til utbetalingen i januar til 31. desember, slik at flest mulig skal rekke å søke.
– Alle med lave inntekter kan enkelt sjekke om de kan få bostøtte med bostøttekalkulatoren på Husbankens nettsider. Deretter er det enkelt og raskt å søke elektronisk via husbanken.no, sier Hanne Krogh Lyng Sundbø, avdelingsdirektør for bostøtte i Husbanken.
Søknadsfristen for utbetalingen i februar er 25. januar, mens fristen for utbetalingen i mars er 25. februar.
Hvis du har problemer med å søke elektronisk må du henvende deg til kommunen der du bor.
– Mange kommuner har redusert kapasitet fremover på grunn av korona og ferieavvikling, så vi oppfordrer alle til å søke så raskt som mulig, sier Lyng Sundbø.
Grensen for hvilken inntekt du kan ha for å få bostøtte blir høyere for utbetalingene i januar, februar og mars.
– Inntektsgrensen for enslige blir for eksempel høyere enn minsteytelsen i uføretrygden, slik at mange enslige uføre får rett til bostøtte i vinter. Det samme gjelder andre grupper med lave inntekter, for eksempel en del minstepensjonister, sier Lyng Sundbø.
Et par eksempler: En enslig ung ufør får økt grensen for månedsinntekt med 2 100 kroner. En barnefamilie med fire barn i Oslo får økt inntektsgrensen med 9 400 kr per måned.
Med det vanlige regelverket kan boligformue være til hinder for at en del med lave inntekter kan få bostøtte. For de tre utbetalingene som er omfattet av avtalen fjernes reglene knyttet til formue, slik at også denne gruppen kan få støtte.
Fra før har Stortinget vedtatt at alle som mottar bostøtte for november skal få en ekstrautbetaling på minst 1500 kroner. Regjeringen har også varslet at de vil foreslå ekstrautbetalinger fra januar til og med mars 2022. Dette gjelder alle bostøttemottakere, også de som får midlertidig rett til bostøtte på grunn av midlertidig økte inntektsgrenser.
BPA-utredningen er klar
Torsdag 16. desember kl. 10.00 presenterer det regjeringsoppnevnte BPA-utvalget sin utredning om hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal organiseres i fremtiden.
Utvalget ble oppnevnt i september 2019 og har altså jobbet i over to år med utredningen som skal overleveres til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. (Foto: Esten Borgos)
Mandatet til utvalget har handlet om å utrede, vurdere og fremme forslag til hvordan BPA kan fungere etter hensikten, «herunder bidrar til å oppnå målet om likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen».
Ordningen skal videre «defineres som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning».
Les mer: HER ER UTVALGET SOM SKAL UTREDE FREMTIDENS BPA
Det var daværende eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) som oppnevnte utvalget i 2019. Den gangen sa hun:
– BPA er en flott ordning når den fungerer godt. Men det er for store forskjeller mellom kommunene, og mange som benytter dagens ordninger, opplever at den ikke fungerer etter intensjonen.
Utvalget har vært ledet av Marianne Skattum, daglig leder i Omsorgsjuss AS og tidligere rådgiver i Sosial- og Helsedepartementet.
Flere profiler fra funksjonshemmedes organisasjoner har deltatt i utvalgsarbeidet, blant dem Norges Handikapforbunds forbundsleder Tove Linnea Brandvik og Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm.
Etter framleggingen, klokka 14.00 torsdag, inviterer Uloba til et nettmøte om rapporten der fire av utvagsmedlemmene fra den såkalte brukersiden vil si hva de mener om utvalgsarbeidet og løsningene som er foreslått. Klikk her for å gå til nettmøtet (ekstern lenke).
Nyoppusset øyeavdeling diskriminerer synshemmede
Haukeland universitetssykehus i Bergen brukte 30 millioner på å pusse opp øyeavdelingen og sentralblokka, men lot være å legge ledelinjer for blinde og svaksynte i gulvet.
Nå er helseforetaket felt i Diskrimineringsnemnda og fått pålegg om å utbedre denne og flere andre mangler i den universelle utformingen.
Dersom helseforetaket ikke holder fristen, vanker dagbøter.
Det er NRK som melder dette.
Svaksynte Sølvi Marie Risøy opplevde at det var umulig for henne å finne fram inne på øyeavdelingen på egen hånd da hun var der som pasient i fjor høst.
– Da tenkte jeg: «Dette kan jeg ikke godta lenger», sier hun til NRK.
Hun klagde derfor sykehuset inn for nemnda.
Helse Bergen innrømmer at bygningene har mangler når det gjelder universell utforming og forsikrer at feilene vil bli rettet innen fristen.
Funksjonshemmede skal få arbeidspraksis i kulturlivet
Kulturrådet lanserer en ny forsøksordning der arbeidsgivere i kunst- og kulturlivet blir får tilskudd til å ansette personer med funksjonsnedsettelser som aspiranter.
Hensikten er å motvirke strukturell diskriminering i arbeidslivet.
– Den eksisterende aspirantordningen til Kulturrådet der aspiranter med språklig, etnisk eller kulturell minoritetsbakgrunn inviteres inn i kulturlivet, fungerer godt. Både aspiranter og arbeidsgivere er fornøyde. Nå er det folk med funksjonsnedsettelser sin tur, sier forfatter Bjørn Hatterud i en nyhetsmelding på Kulturrådets nettsider.
Hatterud er medlem av Kulturrådets faglige utvalg for tverrgående ordninger.
Seks virksomheter får 400 000 kroner hver som i sin helhet skal dekke lønn til aspiranten.
Både Nav og Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) skal bidra med kompetanse og kommunikasjon om ordningen, rettet mot virksomheter og aspiranter.
Kulturrådet inviterer til et digitalt informasjonsmøte 1. februar 2022.
Sosialarbeidere savner satsing for utviklingshemmede
Fellesorganisasjonen (FO), som er en fagorganisasjon for sosialarbeidere, savner tiltak for å løse det de kaller en dramatisk vernepleiermangel i de kommunale helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemning.
Mimmi Kvisvik. (Foto: FO)
Selv om organisasjonens leder Mimmi Kvisvik mener at Støre-regjeringen og SV har dratt statsbudsjettet i en mer sosial retning, er det likevel mange konkrete satsinger hun savner.
Hun etterlyser blant annet en helhetlig gjennomgang av Nav, og øremerkede midler til en kvalitetsreform i barnevernet.
Kvisvik er likevel fornøyd med at partiene «rydder opp etter de borgerlige».
FO-lederen er likevel fornøyd med at partiene rydder opp etter de borgerlige.
– Vi er glade for at alle som får sosialhjelp også skal beholde barnetrygden. 115 000 barn vokser opp i fattigdom i et av verdens rikeste land. Barnetrygden er det enkelttiltaket som løfter flest familier ut av fattigdom. Dette er etterlengtet, sier Kvisvik i en pressemelding fra FO.
Kvisvik trekker også frem flere tiltak hun mener vil få ned den økende ulikheten i Norge, deriblant økt bostøtte, at mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) får forlenget perioden de kan motta ytelsen, og at det skal utredes hvordan tannhelsetjenesten skal inngå i egenandelsordningen.
– Det er ingen tvil om at de som har dårlig råd, vil få det noe lettere det neste året. Det er godt å se. De som har hatt det vanskeligst fra før har bare fått det vanskeligere under pandemien, sier hun.
FO-lederen trekker også frem gjeninnføring av brillestøtten til barn, reversering av Solberg-regjeringens kutt i friinntekten til uføre og oppretting en varig ordning for ferietillegg for dagpenger.
– Vi forstår at dette er en maraton, ikke en sprint. Vi jobber nå med kravene til statsbudsjettet 2023 og vil følge opp regjeringen når de legger frem forslaget til Revidert nasjonalbudsjett til sommeren, avslutter Kvisvik.
LO-forbundet FO organiserer over 31.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i Norge.
Slutt for nettstedet Velferd
Velferd er lagt ned. Nettstedet har dekket temaer som inkludering, mangfold, diskrimiering og arbeidslivspolitikk.
Velferd ble først utgitt i 1912, under navnet Sykeforsikringsbladet. Målgruppene har vært ansatte og brukere av det offentlige velferds- og helseapparatet, frivillige organisasjoner, arbeidsinkluderingsbedrifter, forskere og beslutningstakere.
Årsaken til nedleggelsen er, ifølge nettstedets aller siste nyhetsbrev, at det ikke lenger er et «markedsmessig grunnlag for å opprettholde Velferd.no som et selvstendig nettsted».
Velferd har vært utgitt av forlaget Medier og Ledelse AS. Heretter vil flere av stoffområdene bli innlemmet i arbeidslivsseksjonen i nyhetsavisen Dagens Perspektiv.
Rullestolbruker påkjørt
Bilisten forsvant fra åstedet etter å ha kjørt på en rullestolbruker på Jeløy i Moss søndag kveld.
Rullestolbrukeren, en mann i midten av 20-årene, skal ha sluppet fra ulykken uten skader. Han ble tatt med til legevakt for undersøkelse. Den elektriske rullestolen hans ble imidlertid påført noen mindre skader.
Saken vil bli anmeldt, skriver Moss Avis.
