Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Crip Camp – et fantastisk nærbilde av rettighetskampens pionerer
FILM: Crip Camp er en fakkel av en dokumentar som vil sette fyr både på nye og gamle aktivister. Det er en inspirerende og fantastisk film om funksjonsvariertes rettighetskamp i USA, fortalt av og for oss, skriver Handikapnytts anmelder.
Filmen «Crip Camp», som ligger på strømmetjenesten Netflix, forteller en historie som ikke tidligere er fortalt.
Det er historien om en kamp som ennå ikke er vunnet. Det er borgerrettighetskampen til personer med funksjonsvariasjon i USA.
Filmen er perfekt som en energi-boost for aktivister som sitter i hjemme på grunn av coronasituasjonen. Eller en fantastisk mulighet for uinnvidde til å få mer kunnskap om funksjonsvariertes rettighetskamp.
Dokumentaren er den andre filmen som Barack og Michelle Obama har produsert for Netflix, sammen med coregissør og tidligere leirdeltaker Jim LeBrecht.
Den starter med et tilbakeblikk på «Camp Jened», en sommeleir for funksjonsvarierte ungdommer som var drevet av hippier. Flere av deltagerene sammenlignet leiren med Woodstock.
Det var en ny og annerledes stemning, her var ungdommene først og fremst ungdommer, de fikk muligheten til å være som alle andre. På mange måte var det sommerleiren som ble gnisten som startet borgerrettighetskampen for funksjonsvarierte i USA.
På mange måte var det sommerleiren som ble gnisten som startet borgerrettighetskampen for funksjonsvarierte i USA.
Skal det sies noe negativt om dokumentaren, må det letes med lupe. Men for den uinnvidde kan starten med svart-hvitt-bilder filmet på camp Jened kanskje virke noe avskrekkende. Bildene setter stemningen og øker dokumentarens troverdighet.
Som den historieinteresserte funkisen jeg er, falt dette i smak. Det ga også en helt unik opplevelse av hvordan det var på leiren. Du får se leiren slik den var gjennom deltagerenes blikk. Filmen starter og slutter med bilder fra Camp Jened. Dette er med på understreke leirens viktige rolle.
Det gis et unikt bilde av en rettighetskamp som ikke var enkel. Målet var å få lovfestet tilgjengelighet for personer med funksjonsvariasjoner. Kampen var alt annet enn lett i et USA som knapt var tilgjengelig, bare transport til demonstrasjonene var en stor utfordring.
Det er utrolig sterke bilder, og kampens høydepunkt er når gruppen okkuperer kontorene til «Department of health, education and welfare» i San Fransisco for å sikre et lovverk som krever at alle steder som mottar statelig finansiering, er forpliktet til å være tilgjengelige. Bildene er sterke og det er umulig å ikke bli inspirert.
Det unike med kampen i USA er at andre borgerrettighetsbevegelser støtter de funksjonsvarierte. Blant annet sto fagforeningen for transport, og Black Panthers ordnet mat. Dette er et eksempel som jeg håper den norske bevegelse lar seg inspirere av, for sterkest er vi når vi står sammen. Funkisbevegelsen sto sammen på tvers av ulike variasjoner, ingen møter starter uten at tegnspråktolken er på plass. Det er en felleskamp.
Filmen viser sterke bilder av funksjonsvarierte som klatrer trappene til The Capitol, en demonstrasjon som har fått det passende navnet «The Capitol Crawl» . Tårene sitter løst når loven endelig blir signert.
Loven er den mye omtalte ADA – Americans with disabilities act, som er en gjennomgripende lov som sikrer tilgjengelighet for personer med funksjonsvariasjon i hele USA, ikke bare offentlige bygg. Vi følger den amerikanske bevegelsens helter som Judy Heumann, som virkelig drev kampen fremover.
Filmen er en fakkel som vil sette fyr både på nye og gamle aktivister. Det er en inspirerende og fantastisk film om funksjonsvariertes rettighetskamp i USA, fortalt av og for oss.
Filmen er en fakkel som vil sette fyr både på nye og gamle aktivister. Det er en inspirerende og fantastisk film om funksjonsvariertes rettighetskamp i USA, fortalt av og for oss.
Dessverre er kampen ikke vunnet, både i USA og resten av verde opplever funksjonsvarierte omfattende diskriminering. Det er også slik at vi aldri kan ta rettigheter for gitt for kan de plutselig strykes bort med ett pennestrøk. Dokumentaren er en påminnelse og en inspirasjon til å fortsette å kjempe.
For vår tid er nå. La oss ende diskrimineringen en gang for alle.
Ingrid Thunem