Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Inviter noen på kino
Når vi ser "Min første kjærlighet", får vi lyst til å anbefale den for andre, og vi ser lett for oss hvem som kan ha godt av å se filmen.
Dette er en utvidet versjon av lederartikkelen i Handikapnytt 1-2026.
Regissør Mari Storstein, kjent for dokumentarfilmer om funksjonshindredes rettighetskamp, er kinoaktuell. Spillefilmdebuten hennes er engasjerende, men samtidig en klassisk kjærlighetsfilm: Ung kvinne møter ung mann, de forelsker seg, men møter store hindringer. Det bør kunne gjøre den lett tilgjengelig for det store kinopublikummet. I så fall vil mange få se i praksis hva det innebærer for funksjonshindrede å ikke få nok assistanse, eller å være prisgitt tildelingspraksisen i sin kommune. For det er der hindringen ligger for hovedpersonen i «Min første kjærlighet».
Antakelig er det ikke Handikapnytts lesere som først og fremst trenger en dytt i ryggen for å se den kinoaktuelle filmen. Når vi ser filmen, får vi derimot lyst til å anbefale den for andre, og vi kan se for oss mange som vil ha godt av å se den: naboer og venner som ikke helt har skjønt verken ideen eller problemene med BPA, saksbehandlerne i kommunen, lokalpolitikere.
Slik løfter vi filmen frem blant andre romantiske kinofilmer og sørger for at den skiller seg ut. Og vi hindrer at folk legger historien bak seg som «bare en film». Nei, den er ikke basert på en sann historie. Den er basert på sanne hendelser. Flere. I hopetall. Ellas historie er kanskje din historie, og du kan være den som avskjærer et «Så ille er det da vel ikke i virkeligheten?» med å fortelle hva du selv opplever.
Når det først er så ille, også i virkeligheten, kunne ikke timingen på filmen vært bedre, når FNs funksjonshindredekonvensjon er blitt en del av menneskerettsloven og eksperter utreder BPA og blant annet vurderer statlig forvaltning. Forhåpentlig trekker alt dette i samme retning og tilfører filmen kraften vi helst ser at film skal kunne ha.
Men samtidig: Hvor mange utenom funksjonshindrede og allierte i rettighetskampen husker Mari Storsteins BPA-dokumentar «Brevet til Jens» fra 2011?
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
(Mari Storstein har tidligere vært involvert i filmprosjekt for Norges Handikapforbund, som også redaktøren i Handikapnytt har jobbet med. Les om redaktørens forbindelser (lenke).)
