Karolinersoldat med BPA

---

Barn og voksne, lokale amatørskuespillere og tilreisende skuespillere står i en ring i et seminarrom i kulturhuset Storstuggu på Røros. Regissør Tomas A. Glans har satt dem i gang med en bli kjent-øvelse:

– Jeg heter Tomas, og jeg er regissør.

– Jeg heter Sigurd, og jeg spiller Bergman.

– Jeg heter Christoffer, og jeg spiller Håkan Modig.

Christoffer Bratseth fra Trondheim får en egen introduksjon av regissøren:

– Vi er glade for at Christoffer har sagt ja til en rolle i år, og vi gleder oss til å ha deg med på laget, Christoffer!

Fikk utarbeidet eget teaterstykke

Til daglig er Christoffer Bratseth på Sjiraffen kultur- og kompetansesenter, et senter med tilrettelagt tilbud innen musikk og drama. Han har holdt på med teater i ti år.

– Jeg liker teater fordi der kan jeg spille en annen person enn den jeg er. Nå har jeg spilt i «Idiotiens historie, kapittel 1». Der spilte jeg meg selv, men samtidig ikke helt meg selv, sier han.

«Idiotiens historie, kapittel 1» bygger på Christoffer Bratseths egen idé, som han fikk da han innså hvor lite det står om funksjonshindredes historie i historiebøkene.

– Nå skal jeg også spille en rolle som ligner meg selv, sier han om Håkan Modig-rollen i «Elden».

Etter to år som statist gikk han på audition med et klart ønske om å få en mer fremtredende rolle. Mor Tone Bratseth forberedte ham på at han ville ha for store utfordringer til å kunne få tildelt en rolle.

– De ordene har jeg måttet bite i meg, smiler hun.

LES OGSÅ: Kommentaren «Når dugnaden ikke samler oss» (lenke).

– Jeg fikk vite at jeg fikk rollen i «Elden» samme dag som jeg hadde premiere på Rosendal teater i Trondheim. Jeg hadde ikke forventet å få den. Det var uansett gøy å få prøve seg på audition. Men å få rollen var en drøm. Selv om det har vært gøy å være med i bakgrunnen, er det fint også å få vise frem hva man er god for, sier Christoffer Bratseth.

Skuespillerne former sine roller

Regissør Tomas A. Glans ringte til Tone Bratseth og sa han trodde sønnen hennes kunne passe i en litt tilpasset versjon av Håkan Modig.

Han regisserte «Elden» for første gang i fjor og ble kjent med både oppsetningen og flere av aktørene som trengte ulik tilrettelegging.

– Jeg så hvor godt det fungerte og hvor integrerte de var. Men skal man ta integrering på alvor, må man slippe til flere folk, åpne opp og gi større utfordringer. Christoffer og jeg hadde god dialog, og jeg visste at samarbeidet ville fungere, sier Tomas A. Glans.

Han skrev inn et par nye replikker for å beskrive en Håkan Modig som er utviklingshemmet:

– Det gjør vi med alle nye skuespillere – lar dem være med å forme rollen sin.

Håkan Modig er en av karolinersoladene i Armfeldts felttog mot Trøndelag i 1718. Han har funnet sin plass der i kameratskap med Kalle, Pär Åke og Niklas.

Alle skal passe inn

«Elden» følger både de svenske soldatene, som må bryte opp fra familiene sine og krysse grensen etter beordring fra kong Karl XII, og gruvesamfunnet på Røros, klasseskillene der og frykten for igjen å miste byen sin. Svenskene hadde brent Røros 40 år tidligere.

– Funksjonshindrede har alltid fantes i samfunnet. For 300 år siden ser jeg ikke bort fra at Christoffer for eksempel hadde vært feltlege, som gjerne var sønnen til slakteren – noen som var sterke nok til å sage over et bein, sier regiassistent Stian Tranung.

Han er opptatt av at alle skal passe inn i Elden.

– Det er mange nok plasser man opplever at «Du kan ikke gjøre det, og du kan ikke gjøre det», men her finner vi noe alle kan gjøre.

Ikke alle skuespillerne hadde anledning til å komme på leseprøven på Røros. På hakkete Teams-videolink hilser de fra storskjerm mot bordene i hestesko-form i seminarrommet i Storstuggu. Ved første øyekast kan det ligne et hvilket som helst seminar, helt til du ser aldersspennet på deltakerne og det sentralt plasserte keyboardet. Leseprøven starter med fellessang – tralling av melodien som skal sette stemningen på spelet i slagghaugene i juli.

Får svensk språkhjelp

Når det nærmer seg Håkan Modigs replikker, peker mor Tone Bratseth på de riktige linjene i Christoffer Bratseths manus. Hun og kjæresten er hans personlige assistenter denne helga.

«Niklas, glöm inte vad du har lovat: enkel, snabb död.»

Til anerkjennende nikk leser Christopher sine første replikker. Etterpå minner Tone Bratseth om at de må øve mer på uttalen av enkelte svenske ord, som «fruntimmer». De norske skuespillerne har god hjelp i Olof Åhman, som spiller Niklas i årets «Elden»-oppsetning og som ellers spiller på Stadsteatern i Göteborg. Han har lest inn deres svenske replikker, slik at de kan lytte og bli kjent med den riktige uttalen.

– Jeg tror det er en ganske ny måte å jobbe på, og jeg er gira på å se hva Christoffer kommer til å gjøre med rollen og å spille med ham på scenen.

Hatten passer

I et næringsbygg ikke langt fra fabrikkutsalget til Røros Tweed tar Herdis Gudrun Hustad Olsen, Cathrine Engåvoll og Helene Tiller imot «Elden»-skuespillerne etter tur. Kostymemakerne er klare med målebånd og stativer med uniformer og andre tidsriktige kostymer. Christoffer Bratseth får en klem og et takk for sist, og forteller stolt at han har en rolle denne gangen.

– Passer denne hatten? Prøve å bukke, så ser vi om den faller av.

– Denne passer godt!

Herdis Gudrun Hustad Olsen tar mål og finner riktig bukse. Helen Tiller finner hulltang og lager ekstra hull innerst på lærbeltet. Rundt halsen får Christoffer Bratseth et grønt tørkle. Han minner om at det ikke er det samme tørklet som Håkan Modig hadde på scenen i fjor. Kostymemakerne må se bildet han henter frem på mobilen for å huske hvordan det så ut.

– Tone, kommer du til å være i nærheten når han skal gjøre seg klar til å gå på scenen?

– Nei, men i år har han med seg egne assistenter!

Instruerer assistentene

Tone Bratseth forklarer Handikapnytt at hun er med som hans assistent på denne leseprøven.

– Når vi kommer hjem, blir min oppgave å instruere de andre assistentene til Christoffer, som skal være sammen med ham her på Røros i juli. Da kommer jeg til å være opptatt med andre ting.

Mor og sønn er enige om at uten BPA kunne han ikke medvirket i «Elden». Christoffer Bratseth forklarer at assistentene er med ham på det han liker å gjøre: gå på kino og teater, i tillegg til å følge ham på håndballtrening, treningssenter og tannlegetimer.

Etter to intense dager med leseprøver og sangprøver drar «Elden»-ensemblet hver til sitt og sees ikke igjen før i starten av juli. Da er scene og amfi på plass på slagghaugene, og sceneprøvene begynner. Tone Bratseth er rekvisitør på årets oppsetning av «Elden», slik hun har vært de to foregående årene. I fjor var hun inspisient i tillegg. Samtidig har hun assistert sønnen.

I år blir noen av de faste BPA-assistentene hans med.

– Deres oppgave blir å forklare hva regissøren mener og veilede meg, og under forestillingen har jeg en fast assistent til å hjelpe meg med kostymene. På Sjiraffen kultursenter ordner jeg alt selv, men her skal det gå fortere.

Når mørket senker seg over slagghaugene 2. august og siste tilskuer har gått hjem, er Tone Bratseth forberedt på at familien må stille opp for sønnen.

– Han kommer til å måtte bruke opp BPA-timene sine for resten av året på dette. Så da må vi finne en annen løsning.

De håper å få utvidet BPA-vedtaket, så Christoffer Bratseth får flere assistansetimer til rådighet. Det er viktig ikke bare for å kunne fortsette som skuespiller, men også for å kunne bo for seg selv.

– Han overtar min leilighet så snart han har nok timer som dekker hans behov.

Åpner muligheter

– Det vil være trist hvis kommunen ikke gir ham flere assistansetimer. Det vil i så fall si at han ikke får mye bistand til å leve det livet han ønsker resten av året, og det vil bety en ekstra belastning for familien hans, sier Anniken Aasen.

Hun er daglig leder hos BPA-aktøren Brageva, der Tone Bratseth også er rådgiver.

– Hvilke muligheter skal du kunne forvente at BPA gir deg?

– Det åpner seg alle muligheter knyttet til det du ønsker å bruke livet ditt til. Hvis du har spesielle interesser, men ikke klarer å komme deg på treninger eller opplevelser uten hjelp fra andre, er BPA nøkkelen til å få det til, sier hun.

– Hvordan kan du sørge for å få leve det livet du vil med BPA?

– Når du skal søke kommunen om BPA, tar du kontakt med dem og spør hvordan de ønsker søknaden. Noen har egne søknadsskjema, men du kan også forfatte din egen søknad. Legg vekt på ønskene i livet ditt når du beskriver assistansebehovet: Ønsker du å reise? Driver du med sport? Få det med i søknaden – selvfølgelig i tillegg til ting som personlig stell og hjelp i hjemmet.

Anniken Aasen sier at en BPA-rådgiver hos en BPA-aktør kan hjelpe til med å systematisere søknaden.

– Vår erfaring er at Trondheim kommune setter stor pris på når noen har fått hjelp til å forme søknaden, fordi det gir mer håndterbare søknader. Men du må selvfølgelig signere og sende søknaden selv. Og så vil kommunen sammen med deg finne ut hvor mange BPA-timer du skal ha.

Nå håper Anniken Aasen at den kommende BPA-utredningen fra et ekspertutvalg fører til et regelverk som gir mer lik tolkning av brukerstyrt personlig assistanse mellom kommunene.

– Jeg har et stort ønske om en endring, så ingen lenger må bli «BPA-flyktninger» fordi hjemkommunen tolker BPA-regelverket annerledes enn nabokommunen.

Christoffer Bratseths søknad om flere BPA-timer er til behandling i Trondheim kommune nå, og i juni skal Tone Bratseth i møte med saksbehandler. Går det som kommunen har forespeilet, får de et svar før siste teppefall for Håkan Modig på Røros i august.

---