Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Eirik kjempet og vant: Fra 0 til 50 timer BPA etter to klagerunder
Eirik kjempet og vant: Fra 0 til 50 timer BPA etter to klagerunder
Først sa kommunen nei. Men etter nesten ett års kamp og to klagerunder til statsforvalteren, fikk Eirik Lien de 50 timene med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) han hadde søkt om.
– Jeg er så rørt!
Det var Eirik Liens første reaksjon da han åpnet og leste brevet fra Statsforvalteren i Trøndelag.
48-åringen fra Oppdal hadde endelig blitt hørt og forstått. Statsforvalteren hadde brukt sin myndighet til å sette kommunens vedtak til side og diktere et nytt: Eirik Lien skal ha 50 timer brukerstyrt personlig assistanse i uka – slik han hadde søkt om for snart et år siden.
Det føles som om livet starter på nytt.
Venstrepolitiker og lokallagsleder
Det var i juli i fjor at Erik Lien søkte Oppdal kommune om 50 timer BPA i uken.
Han har et sterkt ønske om å leve et aktivt liv, å kunne bidra i samfunnet rundt seg. Ikke bare er han styremedlem i Oppdal Venstre. Han er dessuten leder i Handikapforbundets lokallag fjellbygda.
Men fordi han har en sterk grad av cerebral parese (CP) trenger han assistanse til alle praktiske gjøremål. Kommunikasjon krever mye tid og mye krefter. Det samme gjør måltidene.
Ettervirkningene fra en kreftdiagnose har også satt ham tilbake og gjort assistansebehovet større enn før.
Kommunen mente at Lien ikke oppfylte kravene for å få BPA, og at hjemmetjenesten kunne dekke behovene han har. Kommunen fastsatte at Lien skulle ha 29 timer med hjemmetjenester i uka, samt 3 timer med «aktivitetskontakt».
Eirik Lien klagde på vedtaket. Klagen gikk til statsforvalteren i Trøndelag, som ga Oppdal kommunes saksbehandling det glatte lag.
«Saken fremstår som svært dårlig opplyst og vurdert fra kommunens side», skrev statsforvalteren.
Saken fremstår som svært dårlig opplyst og vurdert fra kommunens side.
KOMMUNIKASJON: Eirik Lien bruker en talemaskin og mye energi på å meddele seg. Det er en av grunnene til at han har et stort assistansebehov. (Foto: Privat)
Sunnaas: Eirik trenger BPA
Sunnaas sykehus, landets største og ledende spesialsykehus for fysikalsk medisin og rehabilitering, har kartlagt Eirik Liens fysiske funksjon og assistansebehov.
Konklusjonen i den tverrfaglige vurderingen fra Sunnaas er at Lien har et «betydelig behov for assistanse og avlastning i hverdagen».
Og videre:
«Ut ifra hjelpebehovet og på grunn av hans fysiske funksjonsreduksjon og store kommunikasjonsvansker, er det ingen tvil om at han er i målgruppen for BPA, en ordning som ikke bare skal ivareta nødvendig helsehjelp, men også fungere som et likestillingsverktøy, slik at mennesker med funksjonshemming skal kunne ha tilgang til alle livets arenaer på lik linje som funksjonsfriske. Assistanseordningen skal også ivareta menneskeverd og livskvalitet.»
Sunnaas mener det er helt nødvendig at Lien får hjelp av fast personell i form av BPA, spesielt med tanke på kommunikasjon og behov for bistand uten stress til både personlig stell og måltider.
Han har i tillegg behov for assistanse for å følge opp en aktiv fritid og daglig egentrening hjemme og på treningssenter for å vedlikeholde funksjonen sin og forebygge forverring.
- BPA er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen.
- Hovedprinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv er arbeidsleder for sine assistenter og bestemmer hvordan assistansen skal brukes.
- På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
- Loven sier at du har rett til å få tjenesten din organisert som BPA hvis du har et tjenestebehov på 32 timer i uken eller mer. Har du over 25 timer BPA, må kommunen dokumentere store ekstrakostnader for å nekte deg BPA.
Saksbehandlingsfeil
I klagebehandlingen ba Statsforvalteren Oppdal kommune om å kommentere vurderingen fra Sunnaas.
Kommunen svarte at de «kjenner brukers behov meget godt gjennom flere år med daglige besøk», og at hjemmesykepleien ivaretar de hensynene og behovene som Sunnaas-utredningen beskriver.
Dette svaret var ikke godt nok for statsforvalteren, som opphevet Oppdal kommunes vedtak på grunn av saksbehandlingsfeil.
Kommunen ble bedt om å vurdere saken på nytt, der de forholdt seg til regjeringens rundskriv om BPA, hvor det heter at målet med ordningen er «å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemning».
Etter dette kom Oppdal kommune med et nytt vedtak 2. mars: Eirik Lien ble innvilget 10 timer BPA i uken «for å imøtekomme Eiriks behov for et mer aktivt liv». Hans øvrige assistansebehov skulle ivaretas av hjemmesykepleien som før.
Vedtaket ble bare fattet som en prøveordning fram til 31. mai.
10 timer i uken er altså en femdel av det timetallet som Lien opprinnelig først søkte om. Selv mente han det var langt fra nok.
– Det er elendig. Dårlig service, sier han til Handikapnytt ved hjelp av talemaskinen som han bruker for å kommunisere muntlig.
BREV FRA TRONDHEIM: For Eirik Lien var brevet fra Statsforvalteren i Trøndelag svært gledelig lesning. (Foto: Privat)
Endelig gjennomslag
Dermed sendte han en ny klage, og saken havnet på statsforvalterens bord igjen. Og 4. mai kom svaret.
For Eirik Lien inneholdt konvolutten fra det statlige kontoret i Trondheim svært gledelig lesning.
Vedtakene fra Oppdal kommune ble omgjort, og statsforvalteren brukte sin myndighet til å diktere et nytt:
«Eirik Lien gis rett til 50 timer brukerstyrt personlig assistanse i en periode på 6 måneder fra oppstart. Kommunen må i denne perioden regelmessig evaluere tjenesten for å vurdere om tjenesten dekker brukers behov.»
Endelig hadde Eirik Lien vunnet fram med sin sak.
En mental påkjenning
– Bedre tid, svarer Eirik Lien når Handikapnytt spør hvordan han vil bruke 50 timer BPA ukentlig.
For tiden jobber nemlig mot ham. Fram til nå har 48-åringen kunnet leve et noenlunde aktivt liv, med rom for verv og samfunnsengasjement. Men det er takket være et stort, privat nettverk som bistår ham med å komme seg ut på ting, basert på frivillighet.
Mange av menneskene i nettverket hans begynner å bli eldre, samtidig med at hans eget assistansebehov øker. Og han står prinsipielt fast på at han ikke vil ta imot hjelp fra sine egne foreldre.
De forstår ikke hva BPA er.
Eirik Lien må ta en pause i intervjuet og hente seg inn litt når Handikapnytt spør hvordan han har opplevd motstanden fra kommunen. At prosessen har vært så tung og langvarig, har gått på psyken løs, forklarer han.
– De forstår ikke hva BPA er, sier han oppgitt om hvordan byråkratiet i hans egen hjemkommune har behandlet søknaden hans om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Han har opplevd det som en belastning å skulle utfordre kommunen. Lien er en kjent person i fjellbygda, og han arbeider som internpostbud for kommuneadministrasjonen fem timer i uka.
Viktig å bruke klageadgangen
Men Eirik Lien har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Det fastslår Frøydis Lindstrøm, rådgiver for helse i sentraladministrasjonen i Oppdal kommune.
– Det er bra at en tjenestemottaker bruker klageadgangen sin, og man skal ikke ha dårlig samvittighet for å klage. Statsforvalteren over oss skaper presedens og retningslinjer for ulike tjenester. Jeg innser at det kan være en belastning for den enkelte å skulle klage, men det er helt nødvendig siden kommunene har ulik praksis, sier hun til Handikapnytt.
Det er bra at en tjenestemottaker bruker klageadgangen sin, og man skal ikke ha dårlig samvittighet for å klage.
– Gjør denne aktuelle omgjøringssaken at Oppdal kommune vil vurdere BPA-søknader på en annen måte heretter?
– Det er vanskelig å si, for dette er en enkeltsak. Og alle saker vurderes på sine egne premisser. Men vi arbeider med å opprette et eget forvaltningskontor for helse og omsorg, blant annet fordi vi ønsker å bli bedre til å ivareta brukerstemmen. Vi vil få mer tid til råd og veiledning, både i søknadsprosessen og i klageprosessen, svarer hun og tillegger:
– Min bekymring er at vi ikke alltid er gode nok på veiledningsplikten.
Lindstrøm opplyser at Oppdal kommune ligger godt an i forhold til både landsgjennomsnitt og sammenliknbare kommuner når det gjelder tildeling av antall tjenestetimer. Oppdal har en praksis der BPA ofte brukes i kombinasjon med andre former for tjenester, i stedet for at det er enten-eller, og det kan være krevende å avklare hvilke tjenester som kommunen mener er best egnet, forklarer hun.
Men likevel er det svært få klagesaker i Oppdal, særlig knyttet til tjenester for funksjonshemmede. Spørsmålet som Frøydis Lindstrøm stiller seg, er om det er fordi kommunen oppfyller behovene, eller fordi folk vegrer seg for å klage.
– Så når det kommer en klagesak, er det bra. Fordi klager skaper standarder, konstaterer hun.
En god begynnelse
Håvard Ravn Ottesen er rådgiver i Mio Assistanse og har fulgt Eirik Liens kamp for å få BPA. Han mener han er langt unna å be om for mye, sett i forhold til behovene han har.
– Når Eirik har søkt og nå fått innvilget 50 timer, er jeg usikker på om det er nok til å gi ham full likestilling. Men det vil være en start, sier Ottesen.
Han mener også at saken illustrerer hvor viktig det kan være å være utholdende i en klagesak, og å sørge for at man ikke står alene i en slik prosess.
Det var Lokalavisa Opp som først omtalte Eirik Liens BPA-sak.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
