Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Torbjørn Røe Isaksen sitter tilbakelent og lytter til et innlegg på en konferanse.
LYTTET OG LÆRT: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen vil ikke lenger snakke om at inkludering i arbeidslivet handler om å «ta en for laget». (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Endrer ordbruken etter kritikk – skal ikke lenger «ta en for laget»

Regjeringen vil ikke lenger be arbeidsgivere «ta en for laget» når de ansetter medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. – Vi har lyttet til kritikken, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Av Ivar Kvistum
Publisert 19.04.2021 15:12

«Gi folk en sjanse. Ta en for laget.»

Slik ordla daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen seg da han i 2019 skulle oppfordre arbeidsgivere til å ansette flere funksjonshemmede og andre som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet.

Også tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie brukte det samme uttrykket da hun lanserte inkluderingsdugnaden i 2018.

Kjemperessurser

I dag er Torbjørn Røe Isaksen (H) selv arbeids- og sosialminister.

Han erklærer at det er slutt på å oppfordre noen til å «ta en for laget». Regjeringen har endret begrepsbruken i inkluderingsdugnaden.

– Jeg mener det er feil å framstille det som at man tar en for laget. Mange i målgruppa for inkluderingsdugnaden er kjemperessurser for arbeidsgivere, sier Torbjørn Røe Isaksen til Handikapnytt.

Jeg mener det er feil å framstille det som at man tar en for laget. Mange i målgruppa for inkluderingsdugnaden er kjemperessurser for arbeidsgivere.

Han innrømmer at kritikk fra blant annet funksjonshemmedes organisasjoner har ført til endringer i måten regjeringen snakker om mangfold i arbeidslivet på.

– Absolutt. Vi har hørt på deres innspill og tatt til oss den kritikken. For en ressurssterk person ble det ikke oppfattet som et positivt budskap at «nå skal vi gi deg en jobb». Derfor var det riktig å justere, sier arbeids- og sosialministeren.

Samtidig minner han om at det i inkluderingsdugnadens målgruppe også er mennesker som alltid vil trenge mye tilrettelegging og lønnstilskudd.

– Målgruppen er veldig mangfoldig. Om man er en siviløkonom i rullestol og en rusmisbruker med 15 års tomrom på CV-en er det eneste man har til felles at man møter barrierer i arbeidslivet, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Byrde for fellesskapet?

Kritikken mot regjeringens ordbruk har vært fremmet av funksjonshemmedes organisasjoner i lang tid, og ved flere anledninger.

«Når du tar en for laget, tar du på deg en byrde for fellesskapet. Det å ansette en person med funksjonsnedsettelse er altså å ta på seg en byrde. Er det rart at inkluderingsdugnaden feiler?»

Det skrev forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund (NHF) og daværende leder Tamarin Varner i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) i en kronikk i Klassekampen i fjor.

Det var på tide

«Det føles sterkt stigmatiserende å bli møtt med en forventning om at arbeidsgiveren «tar en for laget» ved å ansette meg», skrev 1. nestleder Gabriel Wilhelmsen Hoff i (NHFU) i et debattinnlegg i Handikapnytt i 2019.

Nå er han glad for at regjeringen dropper denne måten å snakke på.

– Det var på tide, sier Gabriel Wilhelmsen Hoff til Handikapnytt i dag.

Den endrede retorikken har størst betydning når regjeringen snakker direkte til arbeidsgivere om hva som forventes av dem, mener Hoff.

Portrettfoto av Gabriel Wilhelmsen Hoff.

FRA TALE TIL TANKE: Er dette bare en endring i talemåte, eller er det også en gjennomgående endring i politikken, spør Gabriel Wilhelmsen Hoff, 1. nestleder i NHFU. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Snakke og tenke

Men han mener det fortsatt gjenstår flere ubesvarte spørsmål:

– Politikerne er flinke til å endre måten de snakker på. Men betyr dette at de også endrer måten de tenker på? Er dette bare en endring i talemåte, eller er det også en gjennomgående endring i politikken. Og hvis det siste er tilfelle, hva mener de arbeidsgiverne skal gjøre nå? spør Hoff.

Politikerne er flinke til å endre måten de snakker på. Men betyr dette at de også endrer måten de tenker på?

At ordbruk i seg selv ikke er nok, mener han kom fram da Trine Skei Grande (V) var likestillingsminister.

– Hun begynte å bruke ordet «funksjonsvariasjon». Og det er jo flott, men det var fortsatt tydelig for mange av oss at hun ikke forsto hva begrepene handler om og hvor vi vil med dem.

Behov for arbeidskraft

Torbjørn Røe Isaksen forklarer at endringene i regjeringens måte å snakke om inkluderingsdugnaden på, kommer til uttrykk i kampanjen #Semuligheter, som regjeringen arrangerer i mars og april sammen med en rekke samarbeidspartnere, blant annet funksjonshemmedes organisasjoner.

«Inkludering må springe ut fra virksomhetenes behov for arbeidskraft», konstaterer regjeringen på kampanjens nettsider.

Og det kobles til korona.

«Pandemien har forsterket utfordringene med utenforskap. Personer med funksjonsnedsettelser og helseplager, de som mangler kompetanse og har hull i CV-en risikerer nå å skyves lengre unna arbeid. I denne situasjonen er det viktigere enn noen gang å øke innsatsen for å hindre utenforskap og inkludere flest mulig i arbeidslivet. Samtidig må vi ruste oss for tiden etter korona.»

Kjære leser 🙂
Handikapnytt.no er Norges eneste uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur.
Vil du støtte journalistikken vår, kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».
Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen

Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.