Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Jobbkriterier som ekskluderer
Idrettserfaring som ansettelseskriterium er en barriere for mangfold og inkludering, skriver daglig leder Mikkel Sibe i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Den 13. april kunne vi lese i NRK at personer med idrettserfaring favoriseres når de søker jobb i advokatfirmaer, revisjonsfirmaer og banker (lenke). Denne praksisen bekymrer oss i Norges Handikapforbund Ungdom. Selv om det kan virke som en uskyldig preferanse, er det et eksempel på hvordan idrett som kriterium for ansettelse kan bidra til å marginalisere flere grupper, spesielt personer med funksjonsnedsettelser som ikke har hatt mulighet til å delta i konkurransesport.
Å favorisere personer basert på idrettsprestasjoner kan føre til diskriminering og ubevisst overse personer med funksjonsnedsettelser som besitter viktige ferdigheter og kompetanse for arbeidslivet. De som ikke har hatt muligheten til å utmerke seg i idretten, blir oversett, noe som kan føre til at arbeidsplasser går glipp av talentfulle, kvalifiserte kandidater. Det er uheldig at slike uformelle kriterier kan føre til at svært kvalifiserte kandidater blir ignorert.
Når idrett som kriterium for ansettelse får betydning, undergraver det mangfoldet i arbeidslivet. Det skaper en urettferdig fordel for noen, mens andre blir hindret i å vise hva de faktisk kan. Dette er ekskluderende og diskriminerende, og legger en ekstra barriere for grupper som allerede møter utfordringer i samfunnet. Mangfold er styrke, og arbeidslivet bør reflektere dette på en mer inkluderende måte.
Det er bekymringsfullt at vi i det hele tatt ser slike trender i rekrutteringsprosesser. Det er på høy tid at vi tar et skritt tilbake og reflekterer over hvordan vi kan skape mer rettferdige, transparente og inkluderende ansettelsesprosesser. Ansettelsesprosesser bør fokusere på relevante ferdigheter, erfaringer og kvalifikasjoner, ikke personlige interesser eller aktiviteter som kanskje ikke har vært tilgjengelige for alle.
Mange har ikke tilstrekkelig støtte fra brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til å kunne drive med idrett. Noen har kun nok assistanse til å dekke grunnleggende behov som toalettbesøk, dusjing og spising, mens andre har nok assistanse til å studere eller jobbe, men ikke til å satse på idrett. Å drive med idrett på høyt nivå krever enormt mye tid og energi, og det er svært usannsynlig at man får nok assistanse til å satse fullt ut.
I tillegg er mange idrettshaller, svømmehaller og andre fasiliteter ikke tilstrekkelig tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser. Dette gjør at mange ikke har mulighet til å delta i de samme idrettene som sine jevnaldrende. Dette fratar dem både gleden og muligheten til å dyrke idrett på et nivå som kan føre til suksess, både på personlig og profesjonelt plan.
Et konkret eksempel på dette er en av våre medlemmer, som har konkurrert i svømming. Bassenget var tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, men de som hadde nedsatt funksjonsevne fikk ikke lov til å svømme på samme parti som de funksjonsfriske utøverne: «De svømte raskere enn oss, og vi fikk svært lite bassengtid. Klubben valgte å bruke ressurser på trenere til de funksjonsfriske utøverne i stedet for oss.»
Vedkommende hadde også et personlig mål om å kvalifisere seg til NM, og manglet bare et lite krav for å delta. Håpet var å reise til mesterskapet sammen med de andre svømmerne, der vedkommende kunne ha hatt gode muligheter til å kvalifisere seg. Men klubben sa nei. Kun de to beste partiene skulle reise, og som en funksjonshemmet utøver som ikke svømte like raskt som de andre, ble vedkommende utelatt. Hadde vedkommende vært funksjonsfrisk, ville hun sannsynligvis vært en del av det beste partiet, men på grunn av sine fysiske begrensninger ble hun oversett.
Dette er bare ett eksempel på hvordan personer med funksjonsnedsettelser ofte blir satt til side i idretten, og dermed ikke får muligheten til å utvikle de ferdighetene som kan være viktige for å lykkes i arbeidslivet. Når rekrutteringsprosesser begynner å vektlegge idrettserfaring, kan dette føre til at mange talentfulle individer blir ekskludert fra arbeidslivet.
Det er viktig at vi går bort fra uformelle, ekskluderende kriterier og heller fokuserer på ferdigheter, erfaringer og kvalifikasjoner som er relevante for arbeidslivet. Det bør ikke være en kamp å sikre rettferdige, transparente og inkluderende ansettelsesprosesser.
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
