Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Krystallklart krav: Nå må du levere på CRPD-saken, Jonas
Den nye regjeringen må sørge for å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i norsk lovverk. Det står øverst på ønskelista til de fleste organisasjonene på feltet.
I går ble det klart at Norge får en ny regjering, ledet av Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har sikret seg nok støtte i befolkningen til å danne en flertallsregjering.
Når valgvinnerne går i gang med å forhandle fram en ny regjeringsplattform, blir de møtt med en klar forventning fra funksjonshemmedes organisasjoner om å sørge for at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) blir tatt inn i norsk menneskrettslov.
En underskriftskampanje er allerede i gang med mål om å få dette inn i en ny regjeringsplattform. Bak oppropet står 18 ulike organisasjoner, samt ungdomspartiene på venstresiden.
Les mer: SAMLER UNDERSKRIFTER FOR FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER
Store forventninger
Forventningene om at en ny regjering skal levere på denne saken, er skapt av at alle partier på rødgrønn side har erklært støtte til funksjonshemmedes CRPD-krav. Også Kristelig Folkeparti og Venstre er for, men de stemte likevel mot da SV fremmet forslag om dette i Stortinget tidligere i år.
Årsaken er at regjeringens største parti, Høyre, var motstandere av å ta CRPD inn i menneskerettsloven. Det samme var Fremskrittspartiet. D
Les mer: CRPD-FORSLAGET NEDSTEMT, MEN NHF-SJEFEN TROR PÅ SEIER I NESTE RUNDE
SV har lenge vært klare tilhengere av at CRPD må inn i menneskerettsloven. Det samme gjelder Rødt og MDG.
Det store væromslaget kom likevel først da Arbeiderpartiets snudde, droppet forbeholdene og tok dette inn i partiprogrammet som ble landsmøtebehandlet i vår.
Les mer: ARBEIDERPARTIET SIER KLART JA TIL CRPD
Senere har også Senterpartiet programfestet det samme.
Les mer: SENTERPARTIET PROGRAMFESTER JA TIL CRPD I NORSK LOV
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Øverst på ønskelista
CRPD-saken står øverst på ønskelista til de fleste funksjonshemmedes organisasjoner.
Før valget stilte Handikapnytt dem følgende spørsmål:
Hva blir de tre viktigste funkispolitiske sakene som et nytt politisk flertall skal ta tak i den kommende fireårsperioden, i prioritert rekkefølge?
Her er organisasjonenes bestillingsliste til en ny regjering:
Norges Handikapforbund (NHF), forbundsleder Tove Linnea Brandvik:
1: Stortinget må innlemme CRPD i menneskerettsloven. Det er viktig både politisk og juridisk for å sikre at likestillingskampen er knyttet til menneskerettigheter.
2: BPA-utvalgets innstilling kommer, og da må de sørge for at stortinget iverksetter tiltak som gjør at BPA blir det likestillingsverktøyet samtlige politiske partier sier at de vil ha.
3: Nærskole og universell utforming. Nærskolen for alle er en del av universell utforming. Et utilgjengelig samfunn hindrer deltakelse og fremmer ekskludering både i skole og fritid, så dette er grunnleggende.
Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), leder Marianne Knudsen:
1: CRPD er nummer én. Hvis CRPD inkorporeres, vil arbeidet med å endre lovene i tråd med denne praksisen være en hovedprioritet.
2: Tida er moden for en ny politikk som er for et samfunn for alle. En konkret og ambisiøs politikk, uten festtaler, men med tydelige tiltak. Jeg håper at en eventuell ny regjering vil ta en funkisgjennomgang på alle områder. At de finner ut hvordan man kan sørge for like muligheter, rettigheter og tilgang på ressurser. Det er det ikke i dag, og det er en demokratisk utfordring.
Tanken om menneskerettigheter og likestilling må løftes. De neste fire årene kan være perioden der funksjonshemmedes likestillingskamp settes på agendaen, de man endrer historien. Perioden der man går bort fra funksjonshemmede som omsorgstrengende brukere, og får fram borgerperspektivet – den selvsagte retten til å delta i samfunnet.
3: Bufdir sitt veikart for universelt utformede skoler. Der har man dårlig tid, og det trengs et stort løft. Lovverket sier at man skal gjøre skolene universelle så lenge det ikke er en byrde. Bare der trenger man endring i praksis og lovverk. Tilgjengelighet skal være en grunnleggende rettighet, og her har man veldig viktig jobb å gjøre.
SOLID FLERTALL: De rødgrønne partilederne under nattens pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget. (Foto: Benjamin A. Ward, Stortinget)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, interessepolitisk leder Berit Larsen:
1: Å komme med tiltak i handlingsplanen som reelt bedrer likestillingssituasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelse – også i kjølvannet av pandemien, så man sikrer at de ikke blir hengende ytterligere etter. Dette gjelder både helse, skole, arbeid og fritid.
2: Å inkorporere CRPD i norsk lov og gjennomføre CRPD på alle forvaltningsnivåer. Særlig hvis det blir regjeringsskifte. Her har de fleste partiene vært så tydelige at dette må de levere på.
3: Sette klare mål og tidsfrister for et universelt utformet Norge, herunder skolebygg innen 2030.
Av enkeltsaker vil jeg nevne oppfølging av BPA-utvalgets jobb og å sikre at BPA blir en ordning som sikrer selvstendighet og selvbestemmelse i egne liv, og mulighet for å delta på linje med andre.
Unge Funksjonshemmede, fungerende generalsekretær Ingvild Østli:
1: Det blir selvfølgelig at CRPD innlemmes i norsk lov. I dag er dette den eneste av disse konvensjonene som ikke er tatt inn i lovverket.
2: Vi ønsker en tydelig satsing på å få flere unge med funksjonsnedsettelse i arbeid – ved å reversere de siste årenes kutt i AAP og andre stønader og at man styrker oppfølging fra Nav. I tillegg tenker vi at man må sikre et mer inkluderende utdanningssystem siden utdanning er et av de mest grunnleggende tiltakene for å få mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeid.
3: Det må på plass en BPA-ordning som sikrer likestilling og selvstendighet, fordi BPA er et helt grunnleggende likestillingsverktøy.
Uloba – Independent Living Norge, generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm:
1: Det viktigste er å innskrive CRPD i menneskerettslovginingen. Det danner grunnlag for flere andre saker og bli viktig for å løfte funksjonshemmede ut fra helseperspektivet som fremdeles er rådende. Det vil tydeliggjøre at det er menneskerettigheter det dreier seg om og at det er det vi krever, og at det handler om diskriminering og ikke om funksjon eller ikke. Det er et utrolig viktig grep som også vil føre mye annet i riktig retning.
2: Oppfølgingen av BPA. Utvalgets innstilling leveres i desember og skal ut på høring. Her må man være våken og tydelig. Igjen vil CRPD legge et sterkt premiss.
3: Å etablere en lov for beslutningsstøtte – og i hvert fall starte arbeidet mot etablering av en slik lov. Retten til selvbestemmelse er grunnleggende i FN-konvensjonen. Men i dag er det sånn at den som trenger hjelp til å ta beslutninger selv, får utdelt en verge. Det er ofte en de ikke kjenner, og gjerne en advokat etc., som tar beslutninger på vegne av personen. I Canada har de i mange år hatt «microboards» der det settes inn et styre av folk personen kjenner for å støtte personen, ikke ta valgene for vedkommende. Dette har Uloba laget et prosjekt ut av: Beslutningsråd som skal sikre at personens behov og ønske blir ivaretatt. Rådet skal støtte personen og ikke ta valg på vegne av personen. Det er en vesensforskjell og er i tråd med retten til selvbestemmelse.
***
Organisasjonene svarte på Handikapnytts spørsmål før valget, og svarene ble opprinnelig publisert i magasinet Handikapnytt 04/21.
