Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Detaljbilde fra et møtebord med flere mennesker rundt.
RÅD FOR LIKESTILLING: I disse dager starter kvinner og menn arbeidet sitt i råd for personer med funksjonsnedsettelser i kommune og fylke for neste fireårsperiode. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Er du ny i det kommunale rådet for funksjonshemmede? Dette må du vite

De kommunale rådene for personer med nedsatt funksjonsevne har fått en ny lov i ryggen og tilhørende bruksanvisning. Les mer om hvordan du som nytt rådsmedlem etter valget i høst kan gjøre en best mulig jobb de neste fire årene.

Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 12.11.2019 10:49

Blir den nye skolen som planlegges universelt utformet?

Er turstien som anlegges tilgjengelig for alle?

Fungerer helsetjenestene slik de skal?

Slike saker skal kommunale- og fylkeskommunale råd ha ment noe om før politikerne beslutter.

Gode råd trenger ikke være dyre. I disse dager starter kvinner og menn arbeidet sitt i råd for personer med funksjonsnedsettelser i kommune og fylke for neste fireårsperiode.

De er foreslått, valgt og går til oppgaven med ett mål for øye: Å bidra til at rettighetene til innbyggere med funksjonsnedsettelse blir ivaretatt og at løsningene i sakene politikerne behandler blir til funksjonshemmedes beste.

Grunnleggende betydning

Rådet for personer med funksjonsnedsettelse er et rådgivende organ i kommuner og fylkeskommuner.

Det skal komme med innspill til saker som skal behandles, slik at synspunktene og behovene til personer med funksjonsnedsettelse blir synliggjort og er del av saken før politikerne fatter sine endelige vedtak. Rådets anbefalinger vil være en del av beslutningsgrunnlaget.

Kommunene får stadig flere oppgaver. Dermed blir også rådene viktigere.

Så viktig er rådenes arbeid at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) beskriver det slik i en ny og aktuell veileder: «Medvirkning fra rådene er grunnleggende for å kunne realisere regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030.»

Rådene er et viktig likestillingsverktøy.

– Rådene er et viktig likestillingsverktøy, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Likestilling og universell utforming i Bufdir.

Da betyr det svært mye hvordan rådene fungerer. Så hvordan sikre gode råd – i dobbel forstand?

Portrettfoto av Anna Bjørshol.

STORE VARIASJONER: Anna Bjørshol i Bufdir mener det har vært store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvordan rådene fungerer. Nå håper hun det kan bli bedre. (Foto: Tine Poppe, Bufdir)

Bruksanvisning

Tre ting er nytt i høst: en ny lovforankring, en forskrift og den nevnte veilederen.

Dette er et kommunalt og fylkeskommunalt kinderegg hvis de tre elementene bidrar til bedre vilkårene for rådsarbeidet.

Veilederen finner du ved å klikke her (ekstern lenke).

Fra det øyeblikket kommunestyrene og fylkestingene konstituerer seg i år, er rådene lovfestet og regulert i kommuneloven. Kommunens og fylkets forpliktelser kommer i tillegg fram i en forskrift om medvirkningsordninger. Forskriften utdypes i veilederen som Bufdir har utarbeidet.

Veilederen er en bruksanvisning for råd og rådsmedlemmer, for kommune, fylkeskommune samt for rådssekretærene, som har en viktig funksjon for at rådene skal fungere. I tillegg er den for organisasjoner og politikere. Den forteller noe om hva rådet er, hvordan man oppretter det, om roller, arbeidsoppgaver, rettigheter, hvordan man jobber og mye mer.

– Er dette en erkjennelse av at rådene ikke har fungert optimalt?

– Vårt inntrykk er at det er variasjoner i hvordan rådene fungerer. Kanskje er det en forskjell mellom små og store kommuner, svarer Bjørshol og viser til en kartlegging Bufdir gjorde i 2016. Der kom det fram at 21 prosent av råd i små kommuner ikke har et eget mandat (reglement), mens dette er tilfelle kun for seks prosent av store kommuner.

Råd for funksjonshemmede
  • Rådet for personer med funksjonsnedsettelse er et rådgivende organ i kommuner og fylkeskommuner.
  • Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, og til å komme med forslag og anbefalinger i slike saker. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.
  • Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.
  • Medvirkning gjennom råd er viktig fordi denne gruppen som regel er underrepresentert i de alminnelige folkevalgte organene. Det er fremdeles like viktig å jobbe for at flere funksjonshemmede deltar i tradisjonelle politiske organer.

Seks viktige punkter

Det er kommunestyret og fylkestinget som fastsetter reglement og budsjett for saksbehandlingen i folkevalgte organer, også kommunale råd. Rådene på sin side har rett til å uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned et sekretariat, fastsetter saksbehandlingsreglene og vedtar budsjett for dem.

Rådene og rådssystemet har tidvis vært gjenstand for kritikk, som at rådet har kommet for sent på banen, at medlemmene ikke har fått tilstrekkelig opplæring, at det er for lite ressurser til sekretariatsoppgaver og for få unge rådsmedlemmer. Det har også vært påpekt lite kunnskap og bevissthet om rådsarbeidet i administrasjon, kommunestyre og fylkesting – og motsatt. Da går ikke rådsarbeidet på skinner.

Nå har alle en bruksanvisning som Bufdir håper vil styrke rådenes arbeid. Bjørshol trekker fram seks punkter fra veilederen:

Flere unge: En kartlegging foretatt av Bufdir i 2016 viste at bare én prosent av rådsmedlemmene var under 25 år. Rådene skal representere befolkningen som helhet. Flere unge i rådene vil kunne ha betydning for hvilke saker rådet prioriterer å arbeide med.

Politikere: Mange har gode erfaringer med å ha politikere med i rådet. En politikerrepresentant vil kunne styrke kontakten mellom rådet og kommunestyret og kommunale utvalg.

Større bredde i arbeidet: Rådene arbeider med mange saker om universell utforming, men bør i større grad også prioritere andre saksområder som blant annet utfordringer med inkludering i skole og utdanning. God kunnskap om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er en viktig forutsetning.

Opplæring: Det er nødvendig at rådene får tilbud om opplæring, for eksempel tilbud om å delta på KS’ folkevalgtprogram, for å kunne utføre rådsfunksjonen. Siden folkevalgtopplæringen gjerne foregår like etter kommune- og fylkestingsvalget, er det viktig at rådene oppnevnes raskt etter valget slik at de kan delta i opplæringen. Rådene bør også får opplæring i CRPD.

Kunnskap om lokalsamfunnet: Det er viktig at rådene skaffer seg kunnskap om sitasjonen for innbyggere med funksjonsnedsettelse. Hvor stor andel av innbyggerne har brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller støttekontakt? Hvordan er situasjonen for elever med funksjonsnedsettelse? Inkluderes de fullt ut i ordinære skoler og klasser?

Bufdir har laget en kommunemonitor for nedsatt funksjonsevne som det er linket til i veilederen. Monitoren kan gi oversikt over ressurser, kvalitet og dekningsgrad på tjenester kommunene.

Kommunene må bidra for å få til velfungerende råd. Rådsmedlemmene bør få opplæring som gjør at rådet kan løse sine oppgaver på en god måte.

Lur lovforankring

Vigdis Endal, daglig leder i Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo), ser at veilederen kan være et godt verktøy.

– Mitt førsteinntrykk er at den er oversiktlig, målrettet og tydelig på hvem den henvender seg til. Jeg mener den er nyttig for alle.

Endal er positiv til noen av endringene som nå trer i kraft, blant annet at rådene nå er forankret i kommuneloven.

Portrettfoto av Vigdis Endal.

LYTTE TIL RÅDET: Kommunene må bruke rådene for funksjonshemmede aktivt, mener daglig leder i Safo, Vigdis Endal. Hun tror den nye lovforankringen kan bidra til det. (Foto: Ivar Kvistum)

– Dette er en lov kommunen kjenner svært godt, og det er helt naturlig at rådene kommer inn her som en del av den kommunale virksomheten. Vi tror det vil gi mer kunnskap om rådene og deres arbeid, sier Safo-lederen.

Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for de administrative funksjonene, som rådets sekretariat, en funksjon Endal understreker at er svært viktig.

– Sekretærene er selve krumtappen i systemet. Men da må de være sentralt plassert og fange opp det som foregår i kommunen. 

Rettigheter og likestilling

Safo-lederen peker på at forskriften til loven gir viktig informasjon som rådet har i ryggen. Den pålegger blant annet kommunene å gi rådene tilstrekkelig hjelp med et sekretariat. Endal har merket seg at veilederen har egne punkter om rådssekretærens rolle og oppgaver, og oppfordrer dem til å sette seg godt inn i den.

Nytt nå:
  • Fra høsten 2019 forankres råd for personer med funksjonsnedsettelse i kommuneloven sammen med ungdomsråd og eldreråd. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en egen forskrift om medvirkningsordninger, og Barne- familie og ungdomsdirektoratet (Bufdir) har laget en veileder til denne – en bruksanvisning for rådene og alle som har befatning med dem.
  • Veilederen for rådene for personer med funksjonsnedsettelse er laget på oppdrag fra daværende Barne- og likestillingsdepartementet, og utarbeidet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Barne- og familiedepartementet – og i samarbeid med representanter for kommunale og fylkeskommunale råd og med funksjonshemmedes organisasjoner.
  • (Kilde: Bufdir)

– Sekretariatet må legge til rette for at rådet skal fungere godt. Så må kommunen bruke rådet aktivt. Det forutsetter at administrasjonen i kommune og fylkeskommune vet hvorfor vi har rådene, kjenner rådets funksjoner og vet hvordan det skal brukes. Og at samtlige kjenner til at politikken rettet mot funksjonshemmede gjelder likestilling, og at mennesker med nedsatt funksjonsevne har en egen konvensjon i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som også kommunene er forpliktet på.

Kilder til kunnskap

Endal gleder seg over at det er tydelig uttrykt at kommunestyre og fylkesting skal etablere rutiner for at rådene skal komme så tidlig inn at de kan påvirke saken, samt at rådene også kan ta opp saker på eget initiativ. Hun peker også på hvor viktig det er å ha politikere i rådet.

Det er funksjonshemmedes egne organisasjoner som foreslår rådskandidater. Medlemmene velges så i kommune- og fylkesting.

– Hvor bør de som er nye i rådet søke kunnskap?

– De har mye å vinne på god kontakt med organisasjonen som har foreslått dem. Det er veldig mange avanserte saker og spørsmål rådene skal ta stilling til – boligpolitikk, skole og mye mer. Har de god dialog med organisasjonen, får også organisasjonen diskutert problemstillingene og man drar gjensidig nytte av hverandre, sier Endal.

Hun nevner også kommunemonitoren og veilederen som en kilde til kunnskap, i tillegg til Safo-appen «Råd», hvor kommunale råd er en del av innholdet.

Ifølge Bufdirs kartlegging fra 2016 har én av fire kommuner gitt tilbud om folkevalgtopplæring til alle rådets medlemmer. Safo er klar over at rådsmedlemmer i flere tilfeller er valgt for sent og dermed har stått igjen på perrongen når andre folkevalgte er tøffet av gårde på opplæring.

– Derfor har organisasjonene nå vært oppmerksomme på å foreslå kandidater tidlig for å sikre at de er utnevnt i første kommunestyremøte og dermed klare når kurset holdes. Så må kommunen følge opp og ta med rådsrepresentantene i opplæringen, påpeker Endal.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Ser resultater

Vigdis Lavik har vært rådsleder i Arendal de fire siste årene og er klar for en ny periode. Mye er blitt bedre.

– Da jeg begynte, fikk vi nesten ingen saker til behandling i rådet. Nå fungerer rådet slik at jeg går gjennom sakene som skal til bystyret og plukker ut de jeg mener vi bør uttale oss om i tillegg til sakene vi har fått oversendt. Så har vi invitert saksbehandler eller noen fra administrasjonen i de ulike sakene på møtene våre. Det gjør at administrasjonen får kjennskap til at vi finnes og kunnskap om jobben vi gjør, og at vi blir litt kjent med dem. Administrasjonen ytrer nå stadig oftere ønske om å komme til rådet for å orientere, og vi blir invitert til å uttale oss i prosjekter.

En gang i året har rådet vært invitert inn i bystyresalen for å presentere arbeidet de har gjort og det de er opptatt av.

– Det synes vi er veldig ok. Da blir vi kjent med politikerne også, og de med vårt arbeid.

Stadig bedre

Lavik erfarer at dialogen og invitasjonene til politikere og administrasjon fra rådet har fått positive ringvirkninger.

– Mot slutten av siste periode fikk vi stadig flere saker fra dem til oss, og jeg synes det nå har fungert veldig greit og at vi har vært godt representert, sier hun.

Rådet i Arendal har hatt to politikere blant medlemmene, men den ene av de to har vært vara.

– Jeg har gitt beskjed om at vi må ha to politikere som faste medlemmer. De er vår forlengede arm inn i bystyret, så det er viktig. Så kan vi ikke ha personlige varamedlemmer. Vi må ha en vara for FFO-valgte og en vara for Safo-valgte, og en for politisk valgte. Da blir det mer kontinuitet på kunnskapen.

Portrettfoto av Vigdis Lavik.

RINGVIRKNINGER: Dialog og invitasjonene til politikere og administrasjon har ført til at rådet i Arendal har fått stadig flere saker til behandling, forteller Vigdis Lavik. (Foto: Privat)

Små og store seire

Blant mange saker rådet har bidratt til positive endringer i, nevner Lavik tre:

Det er blitt bedre rutiner for barn med sammensatte behov og deres familier, og en egen kontaktperson i kommunen for å ivareta rettigheter og koordinere tjenester. Den nedre aldersgrensen på åtte år for ledsagerbevis er også borte.

– Så har vi Arendalsuka, som har fått mye kritikk for utilgjengelighet. Vi har hatt kontakt med arrangørene, og de har vært inne i rådet. Det har ført til at fremkommeligheten i sentrum er blitt atskillig bedre under arrangementet.

5 råd for nye rådsmedlemmer
  • Ha kontakt med organisasjonene. Der er det mye kompetanse å hente.
  • Les funksjonshemmedes FN-konvensjon (CRPD). Den gir et veldig godt grunnlag i arbeidet med likestilling for funksjonshemmede.
  • Les og bruk veilederen fra Bufdir og Safos app «Råd».
  • Spør hverandre og andre! Erfarne rådsrepresentanter har mye kunnskap. Sekretærene likeså. Husk at det er helt normalt ikke å kunne så mye i utgangspunktet. Hvis man i rådsmøter føler seg litt dum, kan man bare regne med at det samme er tilfelle med naborepresentanten. Våg å stille spørsmål – det vil sikkert de andre være glad for også.
  • Sikre at rådets uttalelser skrives ned og følger saksgangen hele veien.
  • (Kilde: Safo)

I år fikk Arendalsuka som arrangør Tilgjengelighetsprisen fra Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS) og Humana omsorg og assistanse.

– Men vi sliter fremdeles med tilgjengeligheten til arrangementene, påpeker Lavik.

Økende engasjement

– Basert på din erfaring, hva er viktig for at rådet skal fungere best mulig?

– Sammensetning er viktig, både i alder og kompetanse. Og at det også sitter politikere i rådet, svarer Lavik.

Selv er hun rullestolbruker. Rådet har i tillegg et medlem med svaksynt-/blindekompetanse, og to med kompetanse på barn med sammensatte behov. Hun understreker også betydningen av å involvere kommunens ansatte og be dem inn i rådet.

– Vi som sitter i rådet er ansvarlig for å gjøre oss kjent, sier hun.

Man kommer heller ikke utenom opplæring.

– Denne gangen er vi lovet opplæring, hvilket vi ikke har fått tidligere. Vi vet ikke hvordan den blir og ville gjerne ha hatt den samme opplæringen som folkevalgte ellers, sier hun.

– Hva er ditt råd til alle som skal inn i kommunale råd nå?

– Meld deg inn i et parti! Da kan du i enda større grad være med å påvirke innenifra.

Jo mer man engasjerer seg, jo mer kunnskap får du, og jo mer interessert blir man i å engasjere seg ytterligere, erfarer hun. Selv endte Lavik med å melde seg inn i SV.

– Det er altfor få funksjonshemmede som er politisk aktive. Hopp i det, oppfordrer hun.

***

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 05/19.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.