Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Væpnet politi med kontrollpost på gaten.
Flere bombeangrep på kort tid har ført til et tydelig nærvær av politi og militære. (Foto: Bengt Sigvardsson)

Farlige tider for Tyrkias funksjonshemmede

Politiske aktivister som kjemper for funksjonshemmedes rettigheter, risikerer mye ved å ta ordet i dagens Tyrkia. Handikapnytt besøkte noen av dem.

Av Bengt Sigvardsson
Publisert 17.04.2017 18:09

Denne helgen gikk tyrkerne til valgurnene for å stemme over et forslag til grunnlovsendringer som gir president Recep Tayyip Erdogan mye mer formell makt.

Både Tyrkias opposisjon og det internasjonale samfunn frykter at Tyrkia med dette beveger seg i retning av et diktatur.

Mandagens opptelling viste at Erdogans ja-side hadde vunnet valget med 51,4 prosent av stemmene. Men fra valgobservatører og nei-siden kommer beskyldninger om valgfusk.

Tyrkia er fortsatt i unntakstilstand etter fjorårets kuppforsøk. Presset mot opposisjonelle blir stadig hardere. Intet annet land har like mange journalister i fengsel.

Og midt oppe i dette forsøker funksjonshemmedes organisasjoner å kjempe for sine rettigheter.

I fjor besøkte Handikapnytts reporter Bengt Sigvardsson noen av aktivistene i den tyrkiske handikapbevegelsen. Denne reportasjen ble opprinnelig publisert i Handikapnytts utgave 04/16.

Veldedighet, ikke rettigheter

38 år gamle Hakan Özgül sitter i rullestolen sin ved den franske balkongen på kontoret sitt i bydelen Beylikdüsü og ser ut over høyhuslandskapet.

– I denne delen av byen finnes cirka 50 000 bygninger, men bare 10–15 av dem er tilgjengelige. I dette kvartalet er det bare to. Vi har kontoret vårt her bare fordi vi ikke har andre alternativer, sier han.

Hakan er leder TOHAD (Foreningen for sosiale rettigheter og research) som arbeider for funksjonshemmedes rettigheter. På kontoret er også Yesim Kara fra RUSIHAK (the Human Rights In Mental Health Initiative Association) og Idil Seda Ak fra ENKAD (Organisasjonen for funksjonshemmede kvinner).

– Det finnes 1300 tyrkiske organisasjoner for funksjonshemmede. Nesten alle driver med veldedighet, ikke med rettigheter, sier Hakan.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tre interessepolitikere poserer på bilde.

I begynnelsen av 2015 ble monitorgruppen for funksjonshemmedes rettigheter dannet av tre ulike organisasjoner, representert ved Yesim Kara, Hakan Özgül og Idil Seda Ak.

I begynnelsen av 2015 slo de tre organisasjonene sine pjalter sammen og dannet Monitorgruppen for Funksjonshemmedes Rettigheter. Gruppen rapporterer blant annet til EU-kommisjonen og FN om Tyrkias fremskritt når det gjelder å implementere FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Tyrkia ratifiserte konvensjonen i 2009.

Å jobbe i en menneskerettsorganisasjon i dagens Tyrkia er svært farlig. Døren for ytringsfrihet er ikke helt stengt, men nesten. Den minste kritikk kan bli sett på som regjeringsfiendtlig propaganda. Når vi skriver våre rapporter, må vi nøye overveie hvordan vi uttrykker oss, sier Hakan.

Tyrkia
  • Land med 80 millioner innbyggere, styrt av partiet AKP med president Recep Tayyip Erdogan i spissen.
  • Etter et mislykket militærkupp i fjor sommer har utviklingen mot et stadig mer autoritært regime skutt fart.
  • I april gjennomførte Tyrkia en folkeavstemning over et grunnlovsforslag som vil samle enda mer makt i Erdogans hender.

Alle tenker på seg selv

Etter det mislykkede militærkuppet i midten av juli, ble det erklært en tre måneder lang unntakstilstand. Demonstrasjons- og ytringsfriheten var imidlertid sterkt innskrenket allerede, etter omfattende protester mot regjeringen sommeren 2013. Partiet AKP har sittet med regjeringsmakt helt siden 2002.

Tyrkia er dessuten dypt involvert i krigen i Syria. I fjor sommer ble en toårig våpenhvile med den tyrkiske PKK-geriljaen i sørøstre Tyrkia brutt, og der foregår det nå en regulær krig.

Både i storbyen Istanbul og hovedstaden Ankara har det vært flere bombeattentater med mange dødsofre. Dette har hatt stor innvirkning på rettighetsarbeidet.

– Alle venter på at noe skal hende igjen. Det er svært vanskelig å arbeide for funksjonshemmedes rettigheter. Alle tenker på hvordan de skal beskytte seg selv og sine familier, sier Yesim.

Farlig å kritisere

Regjeringen, med president Erdogan i spissen, har nesten total kontroll over mediene. En mengde journalister er tiltalt for alt fra terrorpropaganda til statsfiendtlig virksomhet. Selvsensuren brer om seg i redaksjonene. Over 1800 personer venter påtale for å ha fornærmet presidenten.

Å jobbe i en menneskerettsorganisasjon i dagens Tyrkia er svært farlig.

– Vi er en del av menneskerettighetsbevegelsen og tar ikke politisk stilling. Men regjeringen ser ikke på oss med blide øyne, siden vi kritiserer den og bruker internasjonale virkemidler i vårt påvirkningsarbeid, sier Hakan.

Ingen i gruppen har havnet i problemer for arbeidet de gjør, derimot som privatpersoner. Håkan arbeider i offentlig sektor. For omtrent to år siden ble hans kritiske poster og delinger i sosiale medier «oppdaget» av ledelsen.

– De vurderte å gi meg sparken, men i stedet ble jeg forflyttet til en arbeidsplass langt hjemmefra, sier Hakan.

Fortsatt utilgjengelig

Å ha lang reisevei til jobb er ingen dans på roser når man er rullestolbruker i Istanbul, en by med cirka 15 millioner innbyggere. Rett nok er tilgjengeligheten blitt mye bedre de siste ti årene. De fleste busser og trikker er tilpasset, også alle T-banestasjoner.

– Men det betyr ikke at de er tilgjengelige i praksis. Heisene er ofte ute av funksjon, eller de brukes av folk som ikke har funksjonsnedsettelser, sier Hakan.

I 2007 fikk byen metrobusser. Mange stasjoner var ikke tilgjengelige, men de ble det etter at TOHAD gikk til retten i 2008.

– Men siden den gang er metrobusslinjene bygd ut, så i dag er ikke alle stasjoner tilpasset, sier Hakan.

Også nye ferger som trafikkerer sundet Bosporos, mellom den europeiske og den asiatiske siden av Istanbul, er tilrettelagt. Men ikke eldre båter. Ifølge TOHAD har 18 prosent av gatene i tyrkiske byger Ramper.

– I turistområder er gater og fortau mer tilgjengelige enn i andre bydeler. Men det kan man ikke si om bygningene. Mange er utilgjengelige siden de er fredet, sier Hakan.

48 prosent av de offentlige bygningene i Tyrkia er tilgjengelige, men kvaliteten varierer.

– Jeg har for eksempel aldri sett et korrekt tilpasset toalett i Istanbul. Høyden på enten toalettet, speilet eller håndvasken bruker å være feil. I mange tilfeller er heller ikke døren bred nok, sier Hakan.

Massearrestasjoner

Regjeringspartiet AKP anklager den såkalte Gülen-bevegelsen for å stå bak sommerens kuppforsøk. Under unntakstilstanden er over 35 000 personer arrestert, mistenkte for å ha forbindelse med bevegelsen. Flere titusen andre er sparket eller utestengt fra arbeidsplassene sine.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mann i elektrisk rullestol i gatebildet.

Gater og fortau er mer tilgjengelige i turistområdene, som her i den restaurant- og shoppingtette Istanbul-bydelen Beyoglu. (Foto: Bengt Sigvardsson)

Yesim sier at personer som er involvert i rettighetsarbeidet ikke er berørt, siden man ikke har noen forbindelse til Gülen-bevegelsen.

– På den andre siden påvirkes alle mer eller mindre av unntakstilstanden. Regjeringens høyeste prioritet er å oppdage og eliminere alle som har koblinger til Gülen-bevegelsen. Vårt påvirkningsarbeid har havnet i skyggen for tiden, sier hun.

I løpet av sommeren hadde man planlagt å gå videre til statlige instanser med flere tilfeller av diskriminering og vold mot funksjonshemmede. Arbeidet er lagt på is i tre måneder.

– Vi hadde til og med avtalt flere møter med myndighetene. Alt ble avlyst. Hundrevis av ansatte i ministeriet for familie- og sosialpolitikk er blitt utestengt eller oppsagt, så vi vet ikke lenger hvem vi skal ta kontakt med, sier Hakan.

Hos rettighetsforeningen TOHAD er det uro for at det forverrede forholdet mellom EU og Tyrkia skal påvirke den europeiske finansieringen av rettighetsarbeidet. En del EU-sponsede programmer er blitt lagt ned.

– Vi gjennomgår en kritisk og følsom periode, men unntakstilstanden kommer til å være over i løpet av noen måneder. Det håper jeg i hvert fall.

Myndigheter uten kunnskap

De tyrkiske organisasjonene kjemper på mange fronter for at FN-resolusjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal settes ut i livet. Arbeidsløsheten blant funksjonshemmede ligger på 79 prosent. En del utestenges fra høyere utdanning fordi lærestedene ikke er tilgjengelige.

Når vi snakker med myndighetspersoner, bruker de å se uforstående på oss og spørre: «Hva betyr avinstitusjonalisering?»

Mange med kognitive funksjonsnedsettelser holdes innesperret på mentalsykehus. Det er stor mangel på informasjon. Kunnskapen om CRPD er lav, ikke minst hos myndighetene.

– Når vi snakker med myndighetspersoner, bruker de å se uforstående på oss og spørre: «Hva betyr avinstitusjonalisering?» og «integrasjon i samfunnet?», sier Yesim.

De har delt ut veiledninger til myndighetene for at de skal oppfylle punktene i CRPD, men mange funksjonshemmede kjenner heller ikke til sine rettigheter. RUSIHAK, som inngår i European Network for Independent Living, har skolert 120 studenter med ulike funksjonsnedsettelser om FN-konvensjonen og påvirkningsarbeid.

– De sprer videre sine kunnskaper i samfunnet. Funksjonshemmede må selv begynne å slåss for sine rettigheter, sier Yesim.

Turister med gjennomslag

Tyrkia er et svært populært reisemål, ikke minst for nordmenn, og turistindustrien er viktig for landet. Spørsmålet er om det er moralsk ok å feriere i Tyrkia.

Hakan mener at en boikott ville vært virkningsløs, og at det er bedre om utenlandske medier, regjeringer og organisasjoner fortsetter trykket mot tyrkiske styresmakter. Idil mener at turister kan medvirke til forbedringer:

– Om en turist med nedsatt funksjonsevne klager på at en buss i Tyrkia ikke er tilgjengelig, lytter myndighetene og gjør med problemet. De lytter sjelden til oss.

 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.