Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De to sammen i gangen i leiiligheten.
SÅRBART: En stor BPA-ordning er sårbar for den som ikke har familie som kan stille opp og dekke hull i vaktplanen, konstaterer Stine Slettås Machlar. Nå er det assistent Stine Christophersen som tar den rollen i deres midlertidige bofellesskap. (Foto: Ivar Kvistum)

Fikk tilbud om sykehjem – flyttet heller sammen med assistenten

– Det skjer bare ikke, sa assistent Stine Christophersen da bydelen tilbød sykehjemsplass til sjefen.

Av Ivar Kvistum
Publisert 09.11.2021 09:05

Stine Slettås Machlar bor i Oslo, er utdannet journalist, jobber som vikar i VG og bruker rullestol.

I mange år har hun hatt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å kunne leve et selvstendig og aktivt liv med studier og jobb.

Men helsen forverret seg, og i fjor fikk hun utvidet BPA-vedtaket sitt til en døgnkontinuerlig ordning.

Da begynte problemene som førte til at hun nå er blitt midlertidig samboer med sin egen assistent.

Spasmer og pustestans

Bakgrunnen for 24/7-vedtaket er at Machlar ikke lenger kan være alene uten tilsyn fordi spasmene hennes kan føre til pustestans. Det kan skje når som helst.

– Det må alltid være noen der om jeg får et spasmeanfall eller slutter å puste. De trenger ikke være helsepersonell, men de må ha fått opplæring slik at de vet hva de skal gjøre, forklarer hun.

Det må alltid være noen der om jeg får et spasmeanfall eller slutter å puste.

Dermed er all fleksibilitet i BPA-turnusen borte. Stine kan ikke lenger være hjemme alene i leiligheten noen timer, slik hun kunne før.

Dette fører til økt belastning på de enkelte ansatte. Machlar beskriver det som en nedadgående spiral; mer press fører til at folk slutter, og dermed blir belastningen enda større på dem som er igjen.

De to sammen i stua. Machlar i rullestol. Christophersen sitter i sofaen med hunden Vilma i fanget.

STINE, STINE OG VILMA: Stine Slettås Machlar, assistent Stine Christophersen og hunden Vilma forsøker å finne seg til rette i den leide leiligheten på Grønland i Oslo, i påvente av en permanent løsning som fungerer. (Foto: Ivar Kvistum)

Kontinuerlig kamp

Machlar står nå i en kontinuerlig kamp for å rekruttere nye assistenter, sørge for opplæring og tette absolutt alle hull i vaktplanen. For det er ikke lenger rom for slark i systemet.

– BPA er sårbart for oss som har 24/7-vedtak, fordi det bare er én person på jobb av gangen. I en bemannet omsorgsbolig eller på et sykehjem vil det være noen andre der som kan steppe inn og dekke de aller mest grunnleggende behovene, sier hun.

Det som gjør det ekstra sårbart i Machlars tilfelle, er at hun bor alene uten å ha familie eller andre nærstående i nærheten. Derfor blir hun enda mer avhengig av at BPA-ordningen fungerer. Det er ingen foreldre, søsken eller ektefelle der til å tette hullene i ordningen.

Søkte om bakvaktordning

Stine Slettås Machlar henvendte seg til Bydel Sagene i Oslo kommune med et forslag til hvordan man kan sikre stabiliteten i BPA-ordningen hennes.

– Jeg ba om hjelp til å kompensere for at jeg ikke har familie som kan trå til. Når man har et 24/7-vedtak på BPA, burde det ikke vært nødvendig at en voksen kvinne på 30 år med jobb og etablert liv må lene seg på familie i tillegg, sier hun.

Når man har et 24/7-vedtak på BPA, burde det ikke vært nødvendig at en voksen kvinne på 30 år med jobb og etablert liv må lene seg på familie i tillegg.

Machlar søkte om 24 timer ekstra i uken for å opprette en bakvaktordning. Hensikten er at assistentene i turnus får betalt for å være i beredskap og kunne steppe inn dersom det oppstår hull i vaktplanen på grunn av sykdom eller andre uforutsette hendelser.

– Du kan se på BPA som å ha en mellomstor bedrift inne i ditt eget hjem. Og som i enhver annen bedrift vil det oppstå uforutsett fravær, sykdom og folk som slutter. Det er helt naturlig, for assistenter er mennesker, begrunner hun.

Brukerstyrt personlig assistanse
  • BPA (brukerstyrt personlig assistanse) er en måte å organisere den praktiske assistansen på som funksjonshemmede trenger i hverdagen.
  • Hovedprinsippet er at man selv er arbeidsleder for egne assistenter og bestemmer hvordan assistansen skal brukes.
  • På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
  • Har du et assistansebehov over 25 timer i uka, har du rett til å få tjenesten organisert som BPA. Og kommunene har en plikt til å tilby ordningen.

Fikk avslag og tilbud om sykehjem

Machlar argumenterer med at en slik bakvaktordning blir langt rimeligere og mer forutsigbar enn å skulle legge beslag på en sykehjemsplass.

Men Bydel Sagene avslo søknaden og henviste heller til at Machlar kan legges inn på sykehjem eller kommunal akutt døgnenhet når BPA-ordningen ikke fungerer.

Machlar mener – og har legeerklæring på – at en slik løsning verken er praktisk mulig eller forsvarlig. For hvem skal være der den tiden det tar å kontakte bydelen eller legevakten når et uforutsett hull oppstår i vaktplanen? Og hvordan skal hun komme seg til et sykehjem om hun ikke har tilgjengelig assistanse? Og hvilken kompetanse har sykehjemmet på Machlars spasmeproblematikk?

Disse spørsmålene har hun ikke fått svar på.

Flyttet sammen

Og det var da bydelen avslo søknaden om bakvaktturnus og i stedet foreslo sykehjemsplass, at assistent Stine Christophersen bestemte seg for å ta grep.

– Jeg sa: Det skjer bare ikke at du skal flytte på sykehjem! Du flytter inn til meg i stedet, forteller Christophersen, som har jobbet i Machlars BPA-ordning i fem år, de siste tre på heltid.

Praktisk ble det løst ved at BPA-leverandøren Humana omsorg og assistanse leide en tilgjengelig leilighet som de to har flyttet inn i sammen. Der skal de bo midlertidig, i påvente av at det blir funnet en bedre ordning som fungerer.

Dermed er det Stine Christophersen som sørger for å tilføre den fleksibiliteten og stabiliteten i ordningen som familien ellers ofte står for. Det fungerer fordi de to kjenner hverandre så godt og har utviklet et godt vennskap i tillegg til arbeidsforholdet.

– Det er ikke alle sjefer jeg ville flyttet inn sammen med, bemerker Christophersen.

Det er ikke alle sjefer jeg ville flyttet inn sammen med.

De to sitter sammen ved en bærbar datamaskin.

STØTTEERKLÆRINGER: Mange har stilt opp for å bidra til å dekke Stine Slettås Machlars utgifter til advokat. – Folk sier de ikke trodde det var mulig å havne i en slik situasjon, sier assistent Stine Christophersen. (Foto: Ivar Kvistum)

Samler inn penger til advokat

Hun har også tatt initiativ til en innsamlingsaksjon på Spleis for at Machlar skal få råd til advokat når hun klager på avslaget fra bydelen. Aksjonen har engasjert mange, og over 40 000 kroner er kommet inn.

– Vi har fått mange meldinger fra folk som ikke trodde det var mulig å havne i en slik situasjon i den norske velferdsstaten, og det trodde ikke jeg heller. Det sjokkerer meg at bydelen ikke klarer å se eller forstå helheten i Stines situasjon, sier assistenten.

Sårbart å bo alene

Jon Torp er divisjonsdirektør i Humana omsorg og assistanse, selskapet som tilrettelegger Stine Slettås Machlars BPA. Torp bekrefter at det kan være vanskelig å få en stor BPA-ordning til å gå fungere uten innsats fra familiemedlemmer eller andre nærstående. Ofte er dette arbeidet både usynlig og gratis for kommunene.

– Det er helt riktig at i en stor, døgnkontinuerlig BPA-ordning er det åpenbart at noen må være der når det oppstår krisetilfeller i bemanningen. Da er det gjerne familien som stiller opp, sier han.

Torp ser at dette gjør at BPA-ordningen blir sårbar for vedtakseiere som bor alene uten familie i nærheten.

– For dem som ikke har muligheten til å spille på familien, er det klokt av kommunene å tenke utenfor boksen for å finne løsninger. Det har bydelen mulighet til å gjøre i dette tilfellet, sier han.

For dem som ikke har muligheten til å spille på familien, er det klokt av kommunene å tenke utenfor boksen for å finne løsninger.

Bydelen: Grundig og individuell vurdering

Stine Slettås Machlar har fritatt Bydel Sagene fra taushetsplikten, men de avslår likevel Handikapnytts forespørsel om å stille til intervju. I stedet oversender bydelens kommunikasjonsansvarlige følgende skriftlige uttalelse:

«Machlar søkte om ekstra timer til bakvakt i sin BPA-ordning. Etter en grundig og individuell vurdering avslo bydelen søknaden. Bydelen vurderer at omfanget av hjelp Machlar har, sikrer hennes rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter gjeldene lovverk (Lov om helse- og omsorgstjenester).

Machlar har klaget på avslaget og klagen er mottatt og drøftet av bydelen. Machlar er muntlig informert om at klagen opprettholdes og vil oversendes Stasforvalteren i Oslo og Viken iht. frister gitt i sendte forvaltningsmelding. Machlar vil ha anledning til å kommentere og gi innspill i saken før den oversendes Statsforvalteren.

Satsforvalter har endelig beslutningsmyndighet i saken. Inntil svar på klagen foreligger ønsker ikke bydelen uttale seg ytterligere om denne saken.»

Handikapnytt har sett Stine Slettås Machlars korrespondanse med bydelen om saken og legeerklæringen som begrunner hvorfor en sykehjemsplass ikke vil fungere som backup-løsning.

***

Vi gjør oppmerksom på at Stine Slettås Machlar har vært tilknyttet Handikapnytt som journalist gjennom flere år, fram til hun begynte som vikar i VG.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.