Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Jonny Nersveen
NEDRE GRENSE: Målingene som ligger til grunn for snu-rektangelet, sier bare noe om hva som er den nedre grensen for når det er mulig å snu en rullestol i en korridor. Funnene kan ikke uten videre overføres til andre rom, understreker Jonny Nersveen. (Foto: Maria Lillemoen/NTNU)

Forskeren bak Sanners snu-rektangel advarer mot politisk misbruk

Jonny Nersveen ledet studiene som brukes av regjeringen for å svekke tilgjengelighetskrav til boliger. Nå advarer han mot å bruke denne forskningen til å fastsette standarden i alle typer rom, slik regjeringen legger opp til.

Av Ivar Kvistum
Publisert 02.05.2017 06:30

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har foreslått nye byggeregler for å gjøre det enklere og billigere å bygge boliger.

Et av grepene er å endre kravene til tilgjengelighet inne i nye boliger.

I tillegg til dagens krav om at det skal være plass til en såkalt snusirkel for rullestoler på 150 cm i diameter i alle rom, vil Sanner at det skal innføres et alternativt mål: et snurektangel på 130 x 180 cm.

Når Sanner hevder at et slikt rektangel er tilstrekkelig for å snu innendørs, viser han til en studie som ble gjennomført ved Norsk forskningslaboratorium for universell utforming ved NTNU i Gjøvik.

Les også: SANNER AVVISER ALLE ANKLAGER OM DÅRLIGERE TILGJENGELIGHET

Jeg kan forstå frykten for generaliseringer og at vår rapport blir dratt lengre enn det er dekning for.

Studien ble utført på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) i 2014. I tillegg til å måle hvor stor plass rullestolbrukere trenger til å snu i en korridor, har også undersøkelsene kartlagt brukeropplevelsene av stigningsgrader på ramper og plassbehov for å forsere en dør.

Forskningen på Gjøvik ble ledet av førsteamanuensis dr. ing. Jonny Nersveen. Han forsvarer funnene, men er samtidig nøye med å understreke hva de sier noe om – og hva de ikke sier noe om:

– Vi har lagd en forskningsrapport der vi har levert én liten bit til et beslutningsgrunnlag. Jeg kan forstå frykten for generaliseringer og at vår rapport blir dratt lengre enn det er dekning for, sier han i et intervju med Handikapnytt.

Unikt laboratorium
  • Norsk forskingslaboratorium for universell utforming ble åpnet i 2010 og er per i dag det største av sitt slag i Europa. Laboratoriet er tilknyttet universitetet NTNUs avdeling i Gjøvik.
  • Her forskes det på alle forhold knyttet til syn, hørsel og mobilitet i forbindelse med bygg, uteområder, transport og design.
  • Totalt 42 vitenskapelige ansatte ved NTNU i Gjøvik er koblet til laboratoriet – alle med faglig relevans til universell utforming.

Den nedre grensen

Jonny Nersveen understreker at målingene av snuareal de gjorde på oppdrag fra DIBK, handlet om å finne den nedre grensen for hva som er akseptabelt, ikke hva som gir en god opplevelse for personen som skal manøvrere innendørs.

– Vår undersøkelse måler ikke komfort. Vi har ikke spurt testpersonene hvor mye plass de ønsker seg. Vi har derimot vært ute etter å finne den nedre grensen for når det er mulig å snu en rullestol i en korridor. Så har vi målt hva den enkelte brukeren selv synes er greit før det blir umulig. Og da fikk vi de resultatene vi fikk.

Studien fra Gjøvik viser at de aller fleste rullestolene kan snu i en korridor som er 130 cm bred, så lenge man har minst 180 cm tilgjengelighet i lengderetningen.

Dette gjelder de fleste manuelle og elektriske rullestoler i Nav-sortimentet, så fremt de opereres av brukeren selv. Stoler med ledsagerstyring trenger mer plass, minst 160 centimeter i bredden og inntil 200 cm i lengderetningen.

– Tommelfingerregelen er at om du tar rullestolens diagonalmål og legger på ti centimeter, har du bredden på det arealet den trenger for å snu for dem som kjører rullestolen sin selv, forklarer Nersveen.

Siste ståkarakter

– Men hva tenker du da om at det dere har identifisert som den absolutt nedre grensen, kan bli satt som den eneste standarden i nye byggeforskrifter?

– Byggeforskrifter setter kun minimumsgrensen, det jeg vil kalle siste ståkarakter. Det er grensen for det lovlige og det ulovlige de definerer. Det finnes imidlertid flere standarder, f.eks. standarden fra Standard Norge og fra Sintef Byggforsk. Disse vil nok foreslå høyere kvalitet. Norges Handikapforbund har også sine forslag man kan følge.

– Boligprodusentenes forening er jo ikke fornøyde med snurektangelet. Helst vil de ha snusirkler på 130 centimeter i diameter. Hva tenker du om det?

– Som rapporten vår viser så trenger man minst 180 cm i lengderetningen for å kunne snu. Hvis man kun tenker en snusirkel og at man kun skal manøvrere innenfor dette arealet så vil mange få problemer. Det støtter ikke vår forskning.

Fungerer bare i en korridor

I forslaget til Tek17 er ideen at snurektangelet på 130×180 centimeter skal kunne brukes som et likeverdig alternativ til snusirkelen på 150 centimeter.

Jeg er redd for at rapporten vår skal bli misbrukt på den måten. I en korridor kan man tenke slik, men man kan ikke tenke slik om kjøkken, bad og soverom.

Nersveen mener imidlertid at man ikke bare kan gå ut fra at et slikt mål vil fungere i alle rom:

– Jeg er redd for at rapporten vår skal bli misbrukt på den måten. I en korridor kan man tenke slik, men man kan ikke tenke slik om kjøkken, bad og soverom.

– Hvorfor ikke?

– Vi har testet hva som skal til for å snu en rullestol i en korridor der man har en gitt fartsretning. Vi har overhodet ikke forsket på bad, kjøkken eller soverom. Der har folk en helt annen adferd, og det er ikke en gitt fartsretning, sier Nersveen og fortsetter:

– Hvilke arealbehov du har for å manøvrere, vil selvfølgelig også avhenge av innredningen på badet. Man skal komme seg til vasken og til vaskemaskinen. Og man skal kunne sette fra seg rullestolen for å komme seg på toalettet eller i dusjen. Det er et helt annet bevegelsesmønster enn i en korridor. Mye av det samme gjelder på kjøkkenet. Vi har ennå ikke mye kunnskap om dette, men til høsten setter vi i gang et prosjekt der vi skal studere nærmere hvordan rullestolbrukere beveger seg på bad.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bilde av markeringer i en korridor-modell med dør.

FULLSKALA: Ved Norsk forskningslaboratorium for universell utforming ved NTNU i Gøvik gir mulighet til å teste tilgjengelighet i virkelighetstro størrelsesforhold. (Foto: Anders Gimmestad Gule/NTNU)

Ingen snur i sirkler

Nersveen står fast på hovedkonklusjonen i rapporten sin: at en sirkel ikke gir en riktig gjengivelse av plassen man trenger for å snu en rullestol. I praksis vil man så godt som alltid snu innenfor et rektangel, mener han.

Vi har flere terrabyte med filmopptak som viser hvordan folk manøvrerer med rullestol, og det er klart at ingen snur på en sirkel.

– Det er fordummende å gjøre dette til en diskusjon om sirkler eller rektangler. Vi må klare å heve perspektivet litt. Vi har flere terrabyte med filmopptak som viser hvordan folk manøvrerer med rullestol, og det er klart at ingen snur på en sirkel. Sannsynligvis er det slik at om du hadde plassert dagens snusirkel på 150 centimeter i diameter innenfor et kvadrat på 150 x 150 centimeter, ville en del slite med å snu rullestolen på den flaten, sier han.

Vanskelig å skaffe testpersoner

Mens Jan Tore Sanner og tilhengerne av Tek17-forslaget støtter seg til NTNU-rapporten fra Gjøvik, er motstanderne svært kritiske. Norges Handikapforbund er blant dem som viser til at studien baserer seg på et lite antall rullestolbrukere, og at ikke alle stoltyper er like godt representert i utvalget. Denne svakheten blir også forklart i rapporten.

Den opprinnelige planen var å benytte fem testpersoner i hver kategori rullestol. Rekrutteringsutfordringer skapt av tidspress og ferieavvikling gjorde at testen ble gjennomført med færre brukere.

Nersveen mener det ikke bør overraske noen at det er en stor utfordring å skaffe til veie et bredt utvalg forsøkspersoner:

– Det er store utfordringer i rekruttering til slike forsøk. Det har mange årsaker, ikke minst at dette er personsensitive opplysninger. Vi kan ikke bare hente en liste over brukere av ulike rullestoltyper hos Nav. Dessuten er det også grenser for hvor langt det er rimelig å frakte rullestolbrukere for være med. Alle som har drevet forskning på dette, har støtt på dette problemet, hevder han.

Nersveen hevder likevel at deres rapport ikke er svakere enn studier som er gjort i utlandet.

– Hvis man mener vår forskning er for svak, sier man i realiteten at all forskning på dette området er for svak, også internasjonalt. Alle har støtt på de samme problemene med å finne mange nok og representative testpersoner. I noen studier i andre land har man benyttet beboere på institusjoner for å få opp antallet deltakere. Da har man ensidig valgt ut en gruppe deltakere. Vi skulle kun konsentrere oss om hjemmeboende personer. Jeg ville vært mer bekymret om våre funn avvek betydelig fra det andre har funnet, men det gjør de ikke. Vi har fått omtrent de samme funnene som i andre studier.

Jonny Nersveen i døråpning i laboratoriet.

KVALITET: Førsteamanuensis Jonny Nersveen ønsker seg debatt om hvordan boliger kan bygges med høyre kvalitet. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Unngår den politiske debatten

Den politiske debatten rundt Tek17-forslaget har ikke Jonny Nersveen fulgt nøye med på.

– Valg av minimumsnivåer med hvor man skal legge listen for lovlighet er et politisk spørsmål. Av prinsipp går vi ikke inn i politiske debatter. Derfor har vi heller ikke avgitt noen kommentarer til høringen. Faktisk har jeg ikke lest en eneste av høringsuttalelsene, innrømmer han.

Det overrasker ham likevel ikke at det er debatt om funnene.

– Jeg har vært forsker i 35 år og har ikke vært med på et eneste prosjekt der det ikke har vært debatt rundt resultatene. Sånn er det nødvendigvis. Det er alltid grupperinger som har interesser i den ene eller andre retningen, og som tar tak i det som tjener deres sak, sier Nersveen.

Etter at rapporten kom ut i august 2014, er han blitt kontaktet fra begge sider av interessekonflikten, både dem som vil bevare og styrke tilgjengelighetskravene og dem som vil svekke dem.

– Jeg har jo hatt henvendelser om resultatene i denne prosessen, og ikke alt har vært seriøst.

Nersveen understreker at verken Direktoratet for byggkvalitet eller kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt seg opp i forskningen.

– Som oppdragsgivere har de opptrådt helt eksemplarisk og det skal de ha ros for.

Ønsker økt fokus på kvalitet

Som forsker innen universell utforming skulle Jonny Nersveen ønske at den politiske debatten handlet om andre og mer overordnede spørsmål enn den tekniske utformingen av snusirkler og eventuelle rektangler.

– Jeg skulle ønske det var mer diskusjon rundt kvalitet. I dag har boligpolitikken utelukkende fokus på pris og byggekostnader. Jeg hadde ønsket meg en tredeling av kvalitet; en minimum som er lovens minstekrav, en midt på treet som er tålelig bra og en med høy kvalitet. Da får byggeierne noe tilbake for kvalitet som slår ut på verdien av bygningen og også leieraten. Min oppfatning er at byggebransjen gjør alt de kan får å treffe planken så nær minimumskravet som mulig. Det er økonomien som styrer dette, og det er gjennom økonomien jeg tror vi også kan løse det.

Jonny Nersveen advarer mot at et ensidig fokus på snusirkler og som kan føre til at noen risikerer å falle utenfor, også om målene lovfestes på det nivået funksjonshemmedes organisasjoner ønsker.

Vi tror at universell utforming er redningen, men jeg vil hevde at det kan være farlig dersom det får politikerne til å innbille seg at jobben er gjort.

– Om vi innfører strenge krav, er jeg redd politikerne vil tenke at de da har favnet alle. Men selv om vi innfører en snusirkel på 160 centimeter, vil det fortsatt være noen som vil falle utenfor. Hva med dem? Vi tror at universell utforming er redningen, men jeg vil hevde at det kan være farlig dersom det får politikerne til å innbille seg at jobben er gjort.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.