Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Fri oss fra de hvite frakker
MENINGER: Stadig flere har fått med seg at borgerstyrt personlig assistanse handler om likestilling og ikke omsorg. Helsetilsynet har ikke skjønt det, skriver Stig Morten Skjæran i dette innlegget.
Oppdatering, 27. november 2020: Etter at dette innlegget ble publisert på Handikapnytt.no, har Statens helsetilsyn fjernet informasjonsfilmen om BPA.
Les mer her: HELSETILSYNET FJERNER INFORMASJONSFILM OM BPA ETTER KRITIKK
Helsetilsynet har laget en informasjonsvideo om Borgerstyrt personlig assistanse, BPA, assistanseordningen som skal være et likestillingsverktøy for oss funksjonshemmede.
Til forskjell fra hjemmetjenester følger en personlig assistent deg hvor vi er og hvor vi trenger assistanse, og vi styrer assistansen selv.
Det betyr at med BPA kan vi følge barna i barnehagen, komme oss på jobb i rett tid, bake til naboens konfirmasjon, lede skolekorpset.
Men hvis du lurer på hva BPA er, og søker svaret hos Helsetilsynet, får du se dette:
Med BPA får du deg en luftetur om morgenen – helt opp på takterrassen i blokka der du bor. Omsorgsfulle, sterke mennesker jobber frivillig for at du skal komme deg ut i parken på en solskinnsdag og få hjelp til å reise deg fra benken; You raise me up!
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Strålende omsorgsfullt smil møter like sterke takknemlighetsstråler idet du står oppreist. Barn kan også få assistanse, bare du kan dokumentere deres assistansebehov ved hjelp av en hel bunke MR-bilder.
Men husk timebegrensningen; assistansetimene tikker fort i denne filmen, på en stadig tilbakevendende veggklokke, frem til dagen ender og du alene må ta deg frem til institusjonssenga hvor natta tilbringes.
Så mange legefrakker og stetoskop som denne videoen viser, ser du som regel bare fra en trillende seng i høy hastighet gjennom en korridor.
Så mange legefrakker og stetoskop som denne videoen viser, ser du som regel bare fra en trillende seng i høy hastighet gjennom en korridor.
Teksten i filmen er riktignok informativ og enkel (for den som kan lese; tale og andre tiltak for å sikre universell utforming av videoen var det visst ikke penger igjen til etter at alle byråvideoklippene var betalt).
Vi kan lese om hvem som har rett til BPA og hvem som gjør vurderingen. Men hva er vitsen? Fremstår egentlig BPA som et godt alternativ til hjemmetjenesten i denne fremstillingen? Neppe.
REAGERER: Stig Morgen Skjæran er avdelingsleder i Uloba – Independent Living Norge SA. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
BPA er kjennetegnet ved at vi funksjonshemmede selv bestemmer hvem som skal assistere oss, hva vi skal ha assistanse til, og når og hvor vi skal assisteres.
Assistentene fungerer som våre armer eller bein, øyne eller stemme, og de gjør de tingene vi selv ville gjort hvis det ikke var for funksjonsnedsettelsen eller samfunnsskapte barrierer.
Kort og godt kan vi leve et helt vanlig liv, med assistanse basert på at vi er likestilte mennesker med de samme rettigheter og plikter i samfunnet som alle andre har.
Det er ingen lett jobb å få samfunnet til å innta det perspektivet – at det er likestilling vi funksjonshemmede trenger.
Da provoserer det å få se oss funksjonshemmede fremstilt som pleietrengende og passive i en ny informasjonsfilm fra en offentlig myndighet.
Stig Morten Skjæran
avdelingsleder personlig assistanse i Uloba – Independent Living Norge SA
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
