Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Frykter at Navs prisfokus svekker kvaliteten på hjelpemidler
Navs ensidige fokus på pris kan føre til at vanlig forbrukerelektronikk blir brukt som kommunikasjonshjelpemidler, frykter leverandørorganisasjonen Melanor, som advarer mot at brukernes rettigheter svekkes.
I Navs nye rammeavtale for kommunikasjonshjelpemidler fra 16. juni 2021 er pris eneste kriterium for valg av leverandør og produkt på 9 av 11 poster. De to resterende postene vurderes etter pris og kvalitet.
Rammeavtalen omfatter kommunikasjonsbøker og -tavler, brytere, hjelpemidler for tekst-til-tale, talemaskiner, øyestyringssystemer og bærbare stemmeforsterkere.
Avtalen ligger tilgjengelig i Hjelpemiddeldatabasen hos Nav hjelpemidler og tilrettelegging. Målgruppen er personer med nedsatt eller ingen funksjonell tale.
Les mer om produktene på avtalen her: TEKNOLOGISK FORNYELSE FOR ENKLERE OG BEDRE KOMMUNIKASJON
Taper kampen
Jan Ivar Ingebrigtsen er direktør marked og prosjekt i leverandørorganisasjonen Melanor, som representerer 130 leverandører av medisinsk utstyr og laboratorieutstyr.
Han advarer mot Navs anbudspraksis og prisfokus, og mener kommunikasjonshjelpemidler for funksjonshemmede ikke kan sidestilles med hyllevarene du finner hos elektronikk-kjedene. Men at «hyllevarer» blir resultatet når pris er eneste kriterium. Det er krevende å utvikle og supportere kommunikasjonsløsninger, og man kan ikke konkurrere prismessig med forbrukerelektronikk-kjeder på maskinvaren. Dermed vil de spesialiserte produktene tape anbudskampen, frykter han.
– I Norge er det lovfestet at tekniske hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelse defineres som medisinsk utstyr når utstyret fra produsentens side er tenkt å kompensere for skade eller handikap, sier Ingebrigtsen.
Nav avviser kritikken. Les etatens svar lenger ned i saken.
– Åpner for vanlige produkter
26. mai 2021 ble det innført et nytt europeisk regelverk for medisinsk utstyr, og Melanor mener at Navs praksis bryter med dette regelverket, som også gjelder i Norge.
– Nav står selvsagt fritt til å anskaffe produkter som ikke er CE-merket som medisinsk utstyr. Men de kan ikke levere dette til dem som trenger det dersom hensikten er å kompensere for skade eller handikap, uten at det bryter med eksisterende lovgivning på området, fremholder Jan Ivar Ingebrigtsen, og legger til:
– Nav har innført en praksis hvor de ikke stiller krav til at hjelpemidler skal tilfredsstille kriteriene som står i lovverket. På denne måten åpner Nav opp for at vanlige konsumentprodukter skal vinne anbudene. Det svekker rettighetene til dem som bruker hjelpemidlene og utgjør i ytterste konsekvens en helserisiko, sier han.
Vi er sikre på at personer som kommer til sykehus for utredning av hjerterytmeforstyrrelser blir koblet til utstyr som er CE-merket medisinsk utstyr. De får ikke tildelt en smartklokke med beskjed om at den gjør jobben like bra.
For å illustrere problemet bruker han en sammenlikning:
– Vi er sikre på at personer som kommer til sykehus for utredning av hjerterytmeforstyrrelser blir koblet til utstyr som er CE-merket medisinsk utstyr. De får ikke tildelt en smartklokke med beskjed om at den gjør jobben like bra.
Han viser til at produkter som er definert som medisinsk utstyr, gir bedre rettigheter og oppfølgning. Det er også et strengere regime for registrering av feil og mangler.
BEKYMRET: Annette Jensen, leder i Handikappede barns foreldreforening. (Foto: Aptum)
Stor bekymring
Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) misliker også Navs søkelys på pris. Leder Annette Jensen minner om at hjelpemidler gjennom Folketrygden skal løse praktiske problemer.
– Det er vel og bra at Nav dekker maskinvare og tekniske løsninger ved kommunikasjonshjelpemidler, men når Nav utelukkende fokuserer på pris ved inngåelse av 9 av 11 poster i avtalen, blir vi kjempebekymret. Det viser at man betrakter produktene som «vanlige produkter». Men det vi snakker om er løsninger som bidrar til å utvikle språket barna trenger. Det er en helt annen tilnærming, sier Jensen.
Hun forteller at man allerede i dag opplever å få hjelpemiddelet levert på døra. Den eneste oppfølgingen er et tilbud om et kurs på Hjelpemiddelsentralen.
– Det er langt fra tilstrekkelig, og vi får minimalt med oppfølgning. Vi snakker om løsninger som krever at man legger inn ord og jobber aktivt med barnets språkutvikling. Da gjelder det å ha kompetanse til å utnytte løsningen på optimalt. Det burde man legge inn når denne typen avtaler inngås, ikke bare tenke pris, mener HBF-lederen.
Det vi snakker om er løsninger som bidrar til å utvikle språket barna trenger. Det er en helt annen tilnærming.
Nav: Like gode produkter
Nav avviser at etaten bryter regelverket eller svekker brukerrettigheter gjennom sin praksis.
Leder Christian Lupke ved kontor for brukeranskaffelser i Arbeids- og velferdsdirektoratet svarer på Handikapnytts spørsmål i en e-post formidlet gjennom Navs pressekontakt.
Handikapnytt: Leverandørforeningen mener at Navs praksis bryter med regelverket når man unngår å klassifisere løsningene som medisinsk utstyr. Hvorfor stiller ikke Nav krav til utstyret på linje med praktiseringen i EU?
Christian Lupke, Nav: «Når et produkt settes på markedet er det produsenten, eller produsentens representant i EU/EØS-området, som må vurdere hva som er produktets tiltenkte formål, og som er ansvarlig for at produktet samsvarserklæres og CE-merkes i henhold til gjeldende direktiv.
Ifølge folketrygdloven har et medlem med nedsatt funksjonsevne rett til stønad til hjelpemidler for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. For å sikre våre brukere tilgang til et bredt spekter av hjelpemidler som dekker ulike brukerbehov, kjøper NAV inn produkter som er satt på markedet etter ulike direktiver/forordninger/lovverk. Både biler, trappeheiser, løfteplattformer mm. er eksempler på produkter som kan avhjelpe en funksjonsnedsettelse, men som ikke er å anse som medisinsk utstyr.
Produkter som er satt på markedet etter andre direktiv/forordninger/lovverk kan være like egnet til å avhjelpe en funksjonsnedsettelse som produkter som er samsvarserklært etter det medisinske utstyrsdirektivet/MDR.
I tillegg til at produktene skal oppfylle relevante krav i gjeldende direktiv/fordringer/lovverk, stiller NAV hensiktsmessige krav til produktene i anskaffelsene for å sikre våre brukere fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode produkter. Vi presiserer at NAV ikke har åpnet for at produkter som skal anses som medisinsk utstyr kan tilbys uten at de oppfyller kravene i, og er samsvarserklært etter det medisinske utstyrsdirektivet/MDR. Det er produsenten eller produsentens representant i EU/EØS-området som må vurdere produktets tiltenkte formål og som har ansvaret for å samsvarserklære og CE-merke produktet i henhold til gjeldende direktiv/forordning.
I denne anskaffelsen har vi stilt de krav vi anser som nødvendige og hensiktsmessige for å på en best mulig måte oppnå formålet om å etablere et sortiment av kommunikasjonshjelpemidler som dekker majoriteten av behovene til våre brukere.»
Handikapnytt: Nav fokuserer på pris som eneste kriterium ved 9 av 11 poster. Hvorfor har ikke Nav lagt inn flere parametere i vurderingen av tilbydere til de enkelte postene?
Lupke: «NAV har inngått en rammeavtale med hjelpemiddelleverandører med kompetanse på kommunikasjonshjelpemidler, og hvor produktene i rammeavtalen dekker majoriteten av våre brukeres behov. Avtalen inneholder tjenester som sikrer våre brukere tilgang til opplæring, tilrettelegging, utprøvning og reparasjon. Dette er tjenester som avtaleleverandørene får betalt for å utføre, eventuelt kan NAV velge å utføre disse selv.
Når NAV anskaffer hjelpemidler, er det mange hensyn vi forsøker å ivareta. God dekning av brukerbehov og tilgang til fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode hjelpemidler og tjenester står sentralt i vårt arbeid. Det at kvalitet ikke er et tildelingskriterium i flere delkonkurranser er ikke ensbetydende med at kvalitet ikke ivaretas. Kvaliteten er ivaretatt ved at det er stilt klare krav til hjelpemidlene som skal tilbys.
NAV har gjennomført en anskaffelse av kommunikasjonshjelpemidler hvor vi har arbeidet for å sikre våre brukere tilgang til fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode hjelpemidler og tjenester. Rammeavtalen inneholder et godt utvalg av ulike kommunikasjonshjelpemidler som vil bidra til at våre brukere får dekket et bredt spekter av ulike behov.»
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
