Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Fryktet at dødshjelp-lov ville skape press
Flere enn 10.000 fikk dødshjelp i Nederland i fjor. Avisa Dagen laget podkast om en av dem og publiserte den uka før Stortinget sa nei til å utrede dødshjelp i Norge.
Som ventet, sa Stortinget denne uka nei til å utrede aktiv dødshjelp. Flere av stortingsrepresentantene refererte til situasjonen i Nederland under debatten tirsdag. Avisa Dagen har nettopp publisert en podkast nettopp fra Nederland, om en kvinne som har bestemt seg for å be om hjelp til å dø, og som får søknaden innvilget.
Nær døden-opplevelser
– Hun var en ganske sprudlende og karismatisk dame med mann og to barn på seks og åtte år, sier journalist Bjørn Olav Hammerstad om kvinnen som han og kollega Alice Tegle besøkte i Einhoven.
Det var ikke slik han hadde sett for seg kvinnen som ventet på å få dø. Ingrid, som kvinnen heter, hadde fibromyalgi og slet også med lydsensitivitet. Men slik det blir fremstilt i podkasten «Mammas valg» (ekstern lenke, åpnes i ny fane), var det to nær døden-opplevelser som gjorde at hun lengtet etter å dø.
– Hun så ikke noe mening med livet. Hun hadde prøvd å leve det perfekte liv, prøvd å være en perfekt hjemmeværende mor og for sine barn, og det hadde ikke funket for henne. Det hadde ikke gitt henne noen glede, sier Bjørn Olav Hammerstad.
– Hvor representativt mener du at Ingrids historie er?
– Hennes historie er ikke spesielt representativ for alle de som får dødshjelp i Nederland, men den er ganske representativ for den gruppen som vokser.
Seks prosent av fjorårets dødsfall
Dagen-journalisten forteller om en utvikling i Nederland over 25 år, fra at svært syke mennesker i livets siste fase valgte aktiv dødshjelp til at mange ulike grupper velger det. En voksende gruppe er yngre personer med psykiske helseplager.
I debatten på Stortinget sa Tone Wilhelmsen Trøen at nær seks prosent av alle dødsfall i Nederland skjer ved aktiv dødshjelp. Vi finner igjen tallet i siste årsrapport fra nederlandske Regional Euthanasia Review Committees (RTE): 10.334 personer i Nederland fikk eutanasi eller assistert selvmord i fjor. Det utgjør 5,98 prosent av de 173.000 dødsfallene som Statistics Netherlands (CBS) oppgir for 2025.
Advarer om skråplan-effekt
– Hva vet du om funksjonshindredes situasjon i Nederland, Bjørn Olav Hammerstad?
– Vi kommer ikke så mye inn på det i podkasten, men blant annet en undersøkelse fra England om funksjonshindrede som har fått dødshjelp i Nederland viste at det skapes et indirekte press på denne gruppen. De som har fått eller som har søkt om dødshjelp, har oppgitt at de var ensomme og til belastning for mennesker rundt seg, og at det dermed oppstår slags press da at de skal ta imot eutanasi for å slippe å være noe belastning for omgivelsene sine og en kostnad for helsevesenet.
– Stortinget tar stilling til om det skal skje en utredning av dødshjelp. Er utredninger i seg selv noe å frykte?
– Erfaringen viser i hvert fall at når en utredning skjer, er det et steg i retning av en lov, selv om det også kan skje at det ikke ender med en lov.
Hvis dødshjelp hadde blitt tillatt, ville Bjørn Olav Hammerstad fryktet en skråplan-effekt:
– Det blir ikke bare for de veldig syke i livets siste fase, men mange andre dras med, og det legges et utilbørlig press på mennesker som kanskje kan oppleve at de er en belastning for omgivelene.
Stortinget stemte over et forslag fra Fremskrittspartiet om å be regjeringen utrede om og på hvilken måte retten til selvbestemt livsavslutning kan innarbeides i norsk lov. Bare Fremskrittspartiet og Venstre stemte for.
I stedet vedtok et enstemmig Storting dette:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at pasienter gjøres godt kjent med de muligheter de har for medbestemmelse i livets siste fase, og at god lindrende behandling skal tilbys, også innenfor dagens lovverk.»
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
