Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Får ikke god nok hjelp etter seksuelle overgrep
Det er svært vanskelig å gjenvinne trygghet etter overgrep når man lever med en kropp som trenger hjelp fra andre. Hjelpeapparatet skjønner ikke det, ifølge en ny masteroppgave.
– Hjelpeapparatet forstår ikke tosidigheten i å bli utsatt for overgrep i en kropp som bryter med normen, sier Ingrid Thunem til Handikapnytt.
Nylig fullførte Ingrid Thunem en masteroppgave i spesialpedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, der hun reiser spørsmålet «Hvordan få trygghet i en kropp som trenger hjelp?»
Hun mener personer med funksjonsnedsettelse som er utsatt for overgrep, enten blir møtt som funksjonshemmede eller som overgrepsofre.
Møtt som hele mennesker
Ikke begge deler samtidig – og ikke i sammenheng.
– Vi trenger et hjelpeapparat der man blir møtt som hele mennesker, der man forstår hvordan man gjenvinner eierskap til kroppen sin, sier hun.
Masteroppgaven hennes bygger på intervjuer med ti personer i alderen 18 til 35 år som alle har en medfødt fysisk funksjonsnedsettelse og som har opplevd seksuelle overgrep.
Mangel på kunnskap
En hovedkonklusjon i studien, er at hjelpeapparatet – både det fysiske og psykiske helsevesenet, spesialpedagoger og andre – har en oppstykket tilnærming til opplevelsene som de unge menneskene trenger hjelp til å bearbeide.
«Informantene opplevde å bli møtt av et hjelpeapparat som så dem stykkevis: du var enten overgrepsutsatt eller hadde en funksjonsvariasjon, det var lite rom for å være begge deler», skriver Ingrid Thunem i oppgaven.
«Funnene fra denne studien kan tyde på at det psykiske hjelpeapparatet har lite eller ingen kunnskap om fysiske funksjonsvariasjoner. Informantene i denne studien hadde et stort behov for å bli anerkjent og sett», skriver hun også.
Bærer på opplevelser
Det er forsket lite på temaet som Ingrid Thunem tar opp i masteroppgaven. Til tross for at mye tyder på at funksjonshemmede er mer utsatt for seksuelle overgrep enn gjennomsnittet, er denne gruppen underrepresentert i hjelpeapparatet.
Les mer: SELVFORSVAR BLE CATHRINES VEI TILBAKE ETTER VOLDTEKTEN
Da Thunem tidligere arbeidet i en prosjektstilling om seksualitet i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), erfarte hun at mange bærer på opplevelser fra seksuelle overgrep som de ikke forteller om, ikke anmelder og dessuten ikke får god nok hjelp til å bearbeide.
Inntrykket blir bekreftet av informantene i oppgaven, som hun kom fram til gjennom ulike organisasjoner, sosiale medier og nettverk i «bevegelsen».
Informantene sier at det er vanskelig å fortelle om overgrepene til noen, og det er vanskelig å få hjelp. For de fleste er dette en hemmelighet de bærer alene. For noen er en del av årsaken at de er usikre på om de i det hele tatt har opplevd et overgrep. Som en sier: «Jeg trodde ikke jeg kunne si nei.»
Eierskap til kroppen
En viktig årsak ligger i forholdet til egen kropp, forklarer Thunem. Det henger sammen med å være avhengig av hjelp fra andre med det kroppslige.
– Hvordan setter du grenser når du trenger assistanse på toalettet? Mange mennesker med funksjonsvariasjon har aldri hatt det samme eierskapet til kroppen som andre jevnaldrende. Det gjør at de i utgangspunktet har vanskeligere for å sette grenser og dermed å gjenkjenne et overgrep, sier hun.
Hvordan setter du grenser når du trenger assistanse på toalettet? Mange mennesker med funksjonsvariasjon har aldri hatt det samme eierskapet til kroppen som andre jevnaldrende.
Mange har vært gjenstand for undersøkelser og behandling gjennom hele livet. Det kan også oppleves som overgrep.
– De har opplevd at helsevesenet tar eierskap til kroppen deres. Seksuelle overgrep kommer på toppen av andre traumer. Derfor er det så viktig at man ikke ser på det konkrete overgrepet i et vakuum, men ser helheten, sier Thunem.
Gjenfinne tryggheten
Hun peker også på at funksjonshemmede i større grad enn andre risikerer å bli påført skam og skyldfølelse, også fra hjelpeapparatet. Noen av informantene har opplevd å bli klandret for at de – med deres sårbarhet – kunne sette seg i en slik situasjon at et overgrep kunne skje.
– Det somatiske helsevesenet er veldig dårlig på seksualitet. Og det psykiske helsevesenet har en del iboende holdninger om at det er synd på funksjonshemmede, sier hun.
I masteroppgaven kommer det fram at mange informanter opplever at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som hjelper dem å gjenfinne tryggheten. Det handler om å kunne velge hvem de selv skal få assistanse av, i stedte for å være prisgitt tilfeldige og mange ansatte i hjemmetjenesten.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Inkludert i seksualundervisningen
Thunem håper funnene hun løfter fram i masteroppgaven, kan bidra til bevisstgjøring og et kunnskapsløft i hjelpeapparatet. Hun har et ønske om at det blir debatt og oppmerksomhet om problemstillingene hun skriver om.
Hun mener også at skolen må bli mye bedre til å utruste barn og unge med funksjonsnedsettelser slik at de får større bevissthet om egen kropp og egen seksualitet. Det er viktig, ikke minst for å forebygge at overgrep skjer.
Men ofte tar ikke seksualundervisningen tak i de særlige utfordringene som unge med funksjonsnedsettelse står overfor; de blir ikke inkludert i undervisningen.
– Skolen må presisere at «dette gjelder deg også». Det vil virke preventivt hvis du vet hva et overgrep er og har lært om grensesetting, sier Ingrid Thunem.
