Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Høyre: Vil gi flere med tilrettelegging mulighet til å prøve seg i vanlig jobb
Høyres programkomite ønsker endringer i ordningen med varig tilrettelagt arbeid slik at den blir mer fleksibel og får flere over til det ordinære arbeidslivet.
Mandag legger programkomiteen i Høyre fram utkastet til nytt partiprogram.
Her foreslås å erstatte ordningene med VTA (varig tilrettelagt arbeid) og VTA-O (varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv) med det Høyre mener er en mer fleksibel og individorientert ordning.
Hensikten er å kunne gi den enkelte tettere oppfølging, både i og utenfor ordinært arbeidsliv.
– Vi ser mange eksempler på at folk kan komme seg ut og klare seg i det ordinære arbeidslivet om de får god oppfølging. Men om du i dag får tilrettelagt arbeid på en vanlig arbeidsplass, følger det ingen slik oppfølging med, sier medlem i programkomiteen og stortingsrepresentant fra Rogaland, Margret Hagerup, til Handikapnytt.
For lite fleksibilitet
I dag er det nemlig slik at tiltaksbedrifter har ansvaret for varig tilrettelagte arbeidsplasser, mens Nav har ansvar for tilrettelegging i det ordinære arbeidslivet.
Konsekvensen blir manglende oppfølging og lite fleksibilitet for den enkelte, slik Hagerup ser det.
Programkomiteen foreslår derfor at vekstbedrifter, og eventuelt andre, skal kunne gi oppfølging også til dem som har tilrettelagt arbeid på ordinære arbeidsplasser.
– Jeg ser for meg at en vekstbedrift har en medarbeider som de ser kan klare seg i arbeid ute. Med mer fleksibilitet kan personen få prøve seg, for eksempel et par uker, sier Hagerup.
Hun forklarer at forslaget er fremmet på bakgrunn av erfaringer og innspill fra vekstbedrifter og andre som tilrettelegger for arbeid.
– Jeg har snakket med mange i vekstbedrifter som mener det er mulig å få flere ut i ordinært arbeid enn i dag. Men det betinger at de får god oppfølging. I dag er det en større fare for å mislykkes fordi denne oppfølgingen ikke gis, sier Margret Hagerup, som sitter i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Les også: VTA-ARBEIDSTAKER FÅR DÅRLIGERE ØKONOMI AV Å JOBBE
Bort med V-en
Som en del av den forslåtte reformen ønsker programkomiteen å fjerne V-en i både VTA og VTAO og i stedet bruke benevnelsen tilrettelagt arbeid.
– Det er stigmatiserende å bruke ordet «varig». Noen har behov for være i en skjermet virksomhet hele livet, men det er unødvendig å sette folk i bås med et ord som ikke kommuniserer de mulighetene mange har, sier Hagerup til Handikapnytt.
Det er stigmatiserende å bruke ordet «varig». Noen har behov for være i en skjermet virksomhet hele livet, men det er unødvendig å sette folk i bås med et ord som ikke kommuniserer de mulighetene mange har.
Programkomiteen ønsker også å øke antallet plasser i det som vil hete TA-ordningen, om det blir Høyres politikk og satt ut i livet.
Bygge ned skillene
Forslaget som kommer i Høyres programutkast, faller i god jord hos bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel, som organiserer 110 arbeidsinkluderingsbedrifter.
– Det Høyre kommer med, er veldig spennende, sier informasjonssjef Per Christian Langset.
– Vi ser at mange som i dag er i varig tilrettelagt arbeid, har mulighet til å jobbe i ordinært arbeidsliv dersom de får god oppfølging og god jobbmatch. Og det ordinære arbeidslivet er mye mer mottakelig for denne gruppen av arbeidstakere nå enn tidligere, sier Langset.
Derfor er det viktig å bygge ned skillet som i dag er mellom de ulike ordningene, samtidig som den enkelte blir godt fulgt opp, mener han.
– For mange i varig tilrettelagt arbeid er trygghet veldig viktig. Derfor er det mange som i dag ikke tar spranget ut i ordinært arbeidsliv, sier Langset.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Arbeidsgiveres holdninger
Høyres Margret Hagerup påpeker at VTA – eller et framtidig TA om forslaget blir virkelighet – langt fra er det eneste svaret på problemet med at mange funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet.
Ordningen adresserer for eksempel ikke høyt utdannet ungdom med nedsatt funksjonsevne som sliter med å komme i jobb.
– Det er viktig å presisere at VTA retter seg mot mennesker med utviklingshemning og andre som trenger særlig oppfølging. Vi må også følge flere andre spor, og det er riktig at vi må gjøre noe med arbeidsgiveres holdninger. Jeg tror mange ikke vet om de mulighetene for tilrettelegging som finnes, svarer Margret Hagerup.
Ingen konkrete tall
Hun viser til at programkomiteen også foreslår flere punkter som adresserer funksjonshemmedes likestilling, blant annet å:
- Arbeide for et likestilt samfunn.
- Prioritere barnehager, skoler og offentlig transport i arbeidet for et universelt utformet samfunn.
- Gjøre det enklere for arbeidsføre med en funksjonsnedsettelse å komme ut i jobb.
- Arbeide for at elever med ulike funksjonsnedsettelser skal få tilpasset undervisning i skolen.
På spørsmål fra Handikapnytt sier Hagerup at programforslaget ikke vil inneholde noen konkrete tall på økte midler og tidsfrister for å gjøre skolene universelt utformet, i tråd med dokumentet «Veikart universelt utformet nærskole 2030».
Les også: FORTSATT INGEN TIDSFRIST FOR TILGJENGELIGE SKOLER
Samtidig understreker hun at det er en tydelig lovnad at Høyre vil prioritere at alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse, skal få muligheten og hjelp til å fullføre skolegangen og delta i skolehverdagen.
