Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Guri Melby.
NEI TIL TIDSPLAN: Samme dag som hun ble utnevnt til ny kunnskaps- og integreringsminister, rakk Guri Melby (V) å stemme mot å forplikte regjeringen til å følge veikartet for universelt utformet skole. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Fortsatt ingen tidsfrist for tilgjengelige skoler

Noe av det siste Guri Melby (V) gjorde på Stortinget før hun ble utnevnt til kunnskapsminister, var å avvise en forpliktende tidsplan for å gjøre skolene universelt utformet.

Av Ivar Kvistum
Publisert 17.03.2020 08:52

«Tidlig innsats og inkludering er bærende prinsipper i arbeidet med å forbedre utdanningssystemet. Flertallet vil i denne sammenheng påpeke viktigheten av det pågående arbeidet med universell utforming av barnehager og skolebygg.»

Slik formulerer flertallet i Stortingets utdannings- og forskningskomite seg om stortingsmeldingen som handler om å gjøre skolesystemet mer inkluderende.

Et forslag som inneholdt forpliktende tidsfrister for å gjøre skolene universelt utformet, fikk bare støtte fra et mindretall.

Flertallet som stemte det ned i komiteen, utgjøres av representantene for Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Blant representantene som signerte denne innstillingen 10. mars, er Venstres Guri Melby. Det skjedde tre dager før hun ble utnevnt til Trine Skei Grandes etterfølger som kunnskaps- og integreringsminister.

Plan med en deadline

Det var da komiteen skulle behandle stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», at opposisjonen forsøkte å sikre flertall for å forplikte regjeringen til «Veikart universelt utformet nærskole 2030».

Dette dokumentet er lagd av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, i samråd med funksjonshemmedes organisasjoner, og beskriver hvordan skolene kan bli universelt utformet innen 2030.

Det er altså en plan med en deadline.

I komitebehandlingen foreslo Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet følgende:

«Stortinget stiller seg bak målet om at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030, og ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge fram en plan for Stortinget for hvordan en med konkrete virkemidler skal følge opp Veikart. Universelt utformet nærskole 2030».»

Forhåpninger

Men forslaget fikk altså ikke flertall, til tross for at Frp-representant Hanne Dyveke Søttar hadde skapt forhåpninger om partiets støtte da hun stilte i en paneldebatt om veikartet under en konferanse om universell utforming av skoler i februar.

Mens debatten pågikk, sendte hun en melding til en rådgiver på Stortinget om partiets holdning og fikk en bekreftelse tilbake om at også Frp slutter seg til målsettingen i veikartet.

Les mer: OPPOSISJONEN SETTER TRYKK PÅ KRAVET OM UNIVERSELL UTFORMING AV SKOLER

Opposisjonens medlemmer av komiteen ba også regjeringen «innarbeide barneperspektivet i mandatet for utvalg om brukerstyrt personlig assistanse (BPA)».

– Tverrpolitisk enighet

Oppdatering, 19. mars 2020: I en tekstmelding til Handikapnytt forklarer undervisnings- og forskningskomiteens leder, Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet, hvorfor flertallet ikke ville støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet:

«Vi er ikke med på forslaget fordi det knytter det til statsbudsjettet 2021. Men vi er positive til Veikart 2030, og mer med på en merknad som understreker viktigheten av det», skriver Steffensen i meldingen.

Han viser til at et er tverrpolitisk enighet om veikartet, og at kommuner, fylkeskommuner og staten har et stort ansvar for å følge opp.

Selv om vi ikke er med på et konkret forslag om å kreve tiltak i statsbudsjettet 2021 er vi positive til Veikartet.

«Vi i Frp mener det er viktig å prioritere det pågående arbeidet med universell utforming av barnehager og skolebygg (…) Dette er et veikart med klare planer og tidsfrister som det er viktig at det ikke skapes usikkerhet om. Selv om vi ikke er med på et konkret forslag om å kreve tiltak i statsbudsjettet 2021 er vi positive til Veikartet», skriver han.

Steffensen legger til at Frp fortløpende vil vurdere om det er mulig å gjennomføre tiltakene raskere.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.