Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ingen løfter om universell utforming av skoler
16 organisasjoner av funksjonshemmede går sammen om å kreve at alle skolebygg blir universelt utformet innen 2030. Men regjeringen lover ingenting.
Å sørge for at alle norske skolebygg er tilgjengelige for alle barn i nærmiljøet har i mange år vært et sentralt krav fra Norges Handikapforbund og andre organisasjoner av funksjonshemmede.
Nylig gikk 16 organisasjoner sammen om å skrive brev til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) der de krever penger, tidstifrister og et nytt regelverk for å sørge for at alle landets skoler blir universelt utformet innen 2030.
De 16 organisasjonene vil at regjeringen setter av en egen tilskuddsordning på 400 millioner kroner med en tidsfrist.
Og de ber regjeringen lage en forskrift med tidsfrist og forankring i plan- og bygningsloven.
Veikartet er en hastesak
Regjeringen har som et punkt i sin egen politiske erklæring – Hurdalsplattformen – at det såkalte Veikart for universelt utformet nærskole innen 2030 skal gjennomføres.
«Veikartet viser nødvendige tiltak fra 2018 til målet er nådd i 2030. Det betyr at det haster med å sette i gang tiltak, som øremerket tilskudd og tidsfrist», skriver organisasjonene i brevet til regjeringen.
Ingen løfter
Men når Handikapnytt ber statsråd Brenna om en kommentar til brevet, er svaret helt uten løfter – både når det gjelder penger, forskrifter og forpliktende tidsfrister.
– Jeg er ikke fornøyd med at tilstanden i mange skolebygg er for dårlig, skriver statssekretær Kjetil Vevle i en e-post til Handikapnytt.
– Om vi skal kartlegge kvaliteten ved norske skolebygg og lage en oppussingsplan, henger sammen med en reetablering av rentekompensasjonsordningen eller annen form for tilskuddsordning. Den forrige rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg fra 2002, ble avviklet under den borgerlige regjering i 2016.
Det økonomiske handlingsrommet
Statssekretæren viser til at regjeringen styrker kommuneøkonomien og gir rentekompensasjon for investeringer i skolebygg som det er gitt tilsagn for i perioden 2002–2016.
– Om vi skal reetablere en rentekompensasjonsordning vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet, og er noe må vi komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene, skriver han.
Om vi skal reetablere en rentekompensasjonsordning vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet, og er noe må vi komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene.
Et kommunalt ansvar
Han fortsetter med å peke på kommunene:
– Det er samtidig viktig for meg å understreke at skolebygg er et kommunalt ansvar. Vi gir både tillit og økte rammer til kommunene, og da må tilliten og ansvaret også gjelde der kommunene ikke har alt på plass.
Statssekretæren skriver også:
– Jeg er opptatt av at det fysiske barnehage- og skolemiljøet for barn og elever i hele Norge skal være godt. Det er, som representantene viser til, grunnleggende for trivsel, læring og inkludering.
Varslet fem milliarder – før valget
Tidligere har Arbeiderpartiet varslet at de ønsket et krafttak for universell utforming av skoler. Men det var før de selv inntok regjeringskontorene.
I sitt alternative statsbudsjett for 2020 erklærte Ap at de ville ta rentekostnadene når kommunene satser på universell utforming av skoler, barnehager og svømmehaller. Dette ville de bruke fem milliarder kroner på.
– Skal vi lykkes med inkludering, fellesskap, rettferdighet og mindre forskjeller, må vi sørge for å tilrettelegge bedre for funksjonshemmede enn i dag. Da må vi først og fremst fjerne de samfunnsskapte barrierene som hindrer folk i å delta, sa daværende stortingsrepresentant Tore Hagebakken til Handikapnytt i 2019.
– Krevende
Jonas Gahr Støre selv var på skolebesøk i valgkampen for å sette fokus på behovet for universell utforming.
Les mer: STØRE PÅ SKOLEBESØK: VIL HA FART PÅ UNIVERSELL UTFORMING
I fjor høst innrømmet kunnskapsminister Tonje Brenna at det er vanskelig å oppfylle målet om at skolene skal bli universelt utformet.
I et svar til SVs stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa skrev Brenna:
«Vi har ikkje ei nasjonal oversikt over kor stor del av skulane som er universelt utforma og eksisterande kartleggingar spriker. Det gjer det krevjande å utforme tiltak og berekne kostnadar. Kunnskapsdepartementet er i gang med å vurdere korleis regjeringa bør følgje opp punktet om Veikartet for universelt utforma nærskule.»
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
