Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Støre og Skau sammen i en korridor på skolen. Sistnevnte i rullestol.
MANGFOLD: Jonas Gahr Støre peker på at universell utforming gjør at også de som ikke er avhengige av den, får nyte godt av mangfoldet – for eksempel med lærere som Morten Skau. (Foto: Georg Mathisen)

Støre på skolebesøk: Vil ha fart på universell utforming

Universell utforming av skolene er ikke bare viktig for elevene. Det kan også bidra til å rekruttere flere til læreryrket, mener Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Han ønsker mer oppmerksomhet og sterkere politiske forpliktelser for å skape et tilgjengelig samfunn.

Av Georg Mathisen
Publisert 02.12.2020 12:49

For andre gang på en drøy måned møter Jonas Gahr Støre Handikapnytt for å snakke om universell utforming.

Sist snakket Støre om utilgjengelig jernbane.

Nå fortsetter han med å dytte på for å få universell utforming inn på skolene raskere enn regjeringen har lagt opp til.

UU-samfunn innen 2035

Det er snart fem år siden målet om et universelt utformet Norge innen 2025 forsvant fra regjeringens handlingsplan.

– Nå har vi sagt at 2035 er et mål som er realistisk å nå, sier han.

Dette ble klart uttrykt i Stortinget tidligere i høst, da Arbeiderpartiet gikk sammen med SV og Senterpartiet om å foreslå at «Stortinget ber regjeringen i ny handlingsplan for universell utforming, som er varslet i 2021, sette tidsfrist for at Norge skal være universelt utformet innen 2035».

Forsalget, som ble nedstemt i Stortinget, ble opprinnelig fremmet av SV.

Den samme konstellasjonen – SV, Ap og Sp – gikk sammen om å foreså at «Stortinget ber regjeringen inkorporere «Veikart universelt utformet nærskole 2030» i den kommende handlingsplanen for universell utforming, og sette av tilstrekkelige stimuleringsmidler».

Heller ikke dette forslaget fikk flertall i Stortinget.

Veikartet er et dokument som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har lagd i samarbeid med blant annet funksjonshemmedes organisasjoner, som beskriver hvordan norske skoler skal bli universelt utformet i løpet av de kommende åtte årene.

Bedre skole for alle

Ap-leder Jonas Gahr Støre trekker frem universell utforming som en god løsning for flere enn bare dem som trenger det mest:

– Det som slår meg, er at universell utforming ikke bare gjør det mulig for Morten å jobbe her, men det gjør hele skolen bedre for alle, sier han. 

Det som slår meg, er at universell utforming ikke bare gjør det mulig for Morten å jobbe her, men det gjør hele skolen bedre for alle.

Morten, som Støre viser til, heter Skau til etternavn. Da han var 16 år, brakk han nakken og er lam fra brystet og ned.

Nå er han i gang i den første faste jobben sin, som lærer på Holmen skole i Oslo. Her har han med seg egen funksjonsassistent, siden han trenger litt hjelp også når han skal bruke hendene.

– Du er «rockestjerne» i to dager, så er du plutselig bare en helt vanlig fyr, sier han om starten på en skole der mange av elevene ikke hadde møtt noen andre i rullestol. 

Parkering viktigst

Tidligere har Morten Skau undervist på skole der elever i rullestol måtte bæres opp og ned trappene. Han er glad for å ha kommet til en arbeidsplass der han har tilgang overalt.

Men det som har utgjort den store forskjellen, og som gjør at han faktisk kan arbeide på Holmen skole hele året, er parkeringsplassen i skolens eget garasjeanlegg.

– Hadde jeg ikke hatt den, ville jeg måttet parkere ute i gatene, og da ville jeg ikke kommet lenger. Jeg kunne ikke vært her på vinterstid uten bil, sier han.

Skau forteller om mange erfaringer med sørpete gater og problemer med å komme seg fra bilen og inn uten hjelp. – Ti meter med sørpe er nok, konstaterer han.

Universell utforming mot lærermangel

Når Jonas Gahr Støre snakker om universelt utformede skoler som bedre for alle, tenker han blant annet på muligheten til å rekruttere bredere og mer mangfoldig.

– Vi har lærermangel, og vi trenger å få folk ut i arbeid. Det er mange som har sluttet i læreryrket. Her kan vi i hvert fall spre budskapet om at en rullestol er ingen hindring, sier han.

Støre i skolevestibyle med trapp i bakgrunnen. Trappen har konstrastmarkeruing og dobbelt håndløper.

DAGSORDEN: Universell utforming får mindre oppmerksomhet enn før, og det er politikerne som må holde den høyt på dagsorden, sier Ap-leder Støre. (Foto: Georg Mathisen)

Drosjer i gjørma

Rektor Tor Tangen leder en skole som var helt ny i 2018.

13 000 kvadratmeter bygninger og 18 000 kvadratmeter uteområde. Han er godt fornøyd med at alt er universelt utformet, men ikke like fornøyd med hvor tregt det går å lære av erfaringene fra de skolene som bygges.

– Det går for tregt, sier han.

Tangen peker på at ingen bygger flere skolebygg enn Oslo kommune. Naturlig nok er det alltid noe som kunne vært gjort annerledes og bedre.

På Holmen skole forteller avdelingsleder Giske Valdar om en gressplen akkurat der hvor tunge drosjer stopper for å slippe av eller hente elever i rullestol.

– Det var en «grønn siktlinje» som overstyrte materialvalget, forteller hun.

Resultatet ble gjørme og at plenen måtte asfalteres.

En heis som har inngangen på den siden der behovet er minst er ett annet eksempen. Snau plass til å lagre hjelpemidler er et annet.

I tillegg til den ordinære skolen for 630 første- til fjerdeklassinger har Holmen skole spesialavdelinger for elever med autismespekterforstyrrelser og elever med multifunksjonshemning. Da trengs det god plass til de tekniske hjelpemidlene til elevene.

– Veldig mye glipper

Jonas Gahr Støre vil gjerne ha bedre løsninger for å overføre erfaring fra bygg til bygg, slik at ikke nye skoler bygges med gamle feil:

– Der glipper det veldig mye. Det er viktig at siste byggetrinn på en skole eller et sykehus også blir første byggetrinn på det neste. Så bør de som har lederansvar, legge til rette for at de som har kompetansen og de praktiske erfaringene, kan føre dem videre. Det er menneskelig å gjøre feil, men det er ikke nødvendig å gjenta dem, sier han.

Les mer om universell utforming av skolene i Oslo her: UNIVERSELL UTFORMING AV SKOLER HINDRES AV FOR TRAVEL BYGGNÆRING 

Mer oppmerksomhet

Støre benyttet skolebesøket på Holmen til å snakke om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).

– Vi har vært skeptiske til å ta den inn i norsk lov, men nå er vi åpne for å se på det. Uansett om den er en del av loven eller ikke, så har vi undertegnet den og forpliktet oss til å følge den, sier han.

Les mer: NYTT PARTIPROGRAM: ARBEIDERPARTIET SIER JA TIL Å UTREDE CRPD I NORSK LOV

Han mener at det ikke bare er regjeringen som gir universell utforming for lite oppmerksomhet.

– Politikerne har en rolle med å sette det opp på dagsorden. Mitt inntrykk er at den nasjonale oppmerksomheten om universell utforming er mindre enn før. Skal vi gjøre noe med det, er det mange gode krefter som må spille sammen, sier han.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.
Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?

Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Du kan også bruke kontonummer 8200.02.03277. Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.