Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Universell utforming av skoler hindres av for travel byggenæring
Oslo-skolene skal få universell utforming for 820 millioner kroner. Men kommunen opplever at byggenæringen er blitt en propp i systemet fordi den har så mye annet å gjøre. Bransjen selv mener derimot dette er et godt tidspunkt for å sette i gang slike prosjekter.
– Entreprenørmarkedet er anstrengt, konstaterer Thor Arne Jørgensen i Undervisningsbygg Oslo KF, det kommunale foretaket har ansvar for alle skolebyggene i Oslo kommune.
Jørgensen leder teamet på ni personer som arbeider med universell utforming og individuell tilrettelegging.
Planene er store, og foreløpig er det slett ikke pengene som er den største hindringen.
– Foreløpig har vi ikke hatt økonomiske utfordringer. Problemet er mer sammensatt og handler om hva som finnes av intern kapasitet og tilgjengelige ressurser i markedet, sier Jørgensen.
Entreprenørene har det for travelt
Entreprenørene som må inn for å gjøre jobben, har rett og slett for mye å gjøre. Dessuten er det vanskelig å få tak i nok byggeledere med den riktige kompetansen.
Det bygges så mye og så stort i hovedstadsregionen at det er vanskelig å få nok hjelp til skoler som trenger å få gjort noe for å bli tilgjengelige for alle, ifølge Jørgensen.
De store prosjektene må ut på anbud. For de mindre har Undervisningsbygg mange rammeavtaler, men også der er det begrenset hvor mye kapasitet som finnes.
– Det vi i tillegg har gjort for å ha færrest mulig propper, å ha egne rammeavtaler knyttet til sikring av trappeløp og en egen rammeavtale for levering av lydabsorbenter for å skape bedre lydmiljø på skolene, forteller Jørgensen.
Det betyr at hvis hovedentreprenøren har for mye å gjøre, går det an å bruke en slik smalere avtale og styre jobben i den retningen hvor det finnes folk til å gjøre den.
Ferdig i 2025
Nok hjelp er det likevel vanskelig å få.
– Men foreløpig er det fortsatt Undervisningsbyggs mål å være ferdig i 2025. For å nå det, må vi kanskje senke ambisjonsnivået litt eller få lengre tid til å gjennomføre alle de nødvendige tiltakene. Universell utforming av alle bygg klarer vi ikke uansett – det er helt umulig i enkelte bygg, sier Thor Arne Jørgensen.
Han peker på gamle skolebygg, ofte fredet eller vernet, der det ikke går an å gi alle tilgang til hele bygget.
– Da får vi heller tenke på at vi kan flytte funksjoner på skolen så vi kan tilpasse bruken av bygningsmassen. Det er ikke universell utforming, men det er det som er mulig å få til. Så tar man heller og løser det helt når bygget er modent for totalrehabilitering.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
24 000 tiltak
Undervisningsbygg forvalter rundt 170 skoler med 744 bygninger. For tre år siden ble alle kartlagt for å finne ut hva som skulle til for å få til universell utforming.
– Resultatet var at vi identifiserte 24 000 tiltak, forteller Jørgensen.
Prislapp: 820 millioner kroner.
Han vil ikke gå inn i diskusjonen om hvor stor andel av bygningene som faktisk er utilgjengelige. I 2013 fant Handikapforbundet ut at nesten 80 prosent av norske skoler er utilgjengelige for mange funksjonshemmede. I fjor, derimot, analyserte Norsk Kommunalteknisk Forening seg frem til at hvert tiende skolebygg i Norge har alvorlige feil.
– Det er noe å gjøre med ethvert skolebygg. Det er ikke så mange som ikke står på listen vår. Det kan være alt fra de små tingene som at det mangler et skilt for at folk folk skal finne ut hvilken inngang de skal bruke, til at det mangler heis. Utgiftene spenner fra et par tusen kroner til 12–14 millioner kroner på en enkelt skole, oppsummerer Thor Arne Jørgensen.
Utgiftene spenner fra et par tusen kroner til 12–14 millioner kroner på en enkelt skole.
Det var kravene i Tek10 – det som da var den ferskeste byggtekniske forskriften – som var utgangspunkt for analysen.
– Prosjektet vårt går ikke på å totalrenovere, men å gjøre tilgjengelig for flest mulig, sier Jørgensen.
Skal virke i praksis
Han møter Handikapnytt på Apalløkka skole på Ammerud i Groruddalen. Dette var skolen der Erna Solberg og Guri Melby møtte elevene da skolene startet opp igjen etter koronastengningen, men det er også en skole som kan skilte med ferske rullestolramper, ledelinjer og andre tiltak.
– Rampe er ikke en løsning vi i utgangspunktet ønsker. Vi vil heller gjøre tilpasninger i terrenget der det er mulig. Men her er det allerede tre–fire meter ned til parkeringsplassen, så det lot seg ikke gjøre, viser han.
AVTALER: Undervisningsbygg har mange rammeavtaler på relativt små detaljer – for eksempel å sikre trapper, forteller Thor Arne Jørgensen i Undervisningsbygg. (Foto: Georg Mathisen)
Apalløkka er et eksempel på et prosjekt som ble prioritert da behovet meldte seg. Undervisningsbygg er mer opptatt av de praktiske resultatene enn av prinsippene: Alle elever og ansatte skal få dekket de individuelle behovene sine når de begynner på en skole – de prioriteres foran generelle tiltak.
Dessuten gjelder det å finne løsninger som kan tilpasses de bygningene som allerede står der. Jørgensen trekker for eksempel frem det vendbare toalettet som søsterselskapet Omsorgsbygg prøver ut. Når det ikke går an å flytte en tykk murvegg i et 100 år gammelt bygg, kan slike løsninger gjøre at hverdagen fungerer selv om de formelle kravene til snuareal ikke er fulgt.
Entreprenørene: – Benytt anledningen nå!
Byggenæringen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at de har det travelt. Uansett er det smart å få gjort uu-jobbene nå som mye står stille på grunn av koronaen, oppfordrer entreprenør-leder Ole Henrik Ystehede.
– Det er mye å gjøre hos oss, men ikke så mye at ikke entreprenørene rekker rundt, sier Ystehede.
Han er direktør for EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) i Oslo, Akershus og Østfold.
– Det er prosjekter som pågår og som startet før koronakrisen, og det er sikkert hektisk i enkelte av dem. Men privatmarkedet raser jo. Oslo har vært et hett marked lenge, men med koronasituasjonen og den tilbakeholdenheten som vi ser i private investeringer, vil det i hvert fall ikke utfordre kapasiteten, sier han.
Med andre ord: Nå som koronaen får mange til å vente, er det et godt tidspunkt for å gjøre bygninger universelt utformet.
– Nå er det viktig å få oppdrag ut i markedet. Vi ser at det kommer en del penger til kommunene gjennom den siste krisepakken, til vedlikehold og investeringer i eksisterende bygg. Nå mangler det ikke på kapasiteten, så det er et veldig godt tidspunkt å gjøre de investeringene på, sier Ole Henrik Ystehede.
